Norge

- Nærvær betyr mer enn ord

  • Elisabeth Rodum

De overlevende etter terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya fredag ettermiddag deler et sterkt skjebnefellesskap og vil være ekstra viktige for hverandre i tiden som kommer, mener traumeekspert. HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX

  • Det er ikke alltid ord som skal til. Det å være til stede er vel så viktig, sier psykolog og traumeekspert Judith van der Weele.

I over en time terroriserte gjerningsmannen ungdommene på AUFs sommerleir på Utøya fredag ettermiddag. Utkledd som politimann hevet Anders Behring Breivik (32) geværet og skjøt dem ned, én etter én. Livredde ungdommer gjemte seg i busker, bak steiner og i fjellskrenter. Flere kastet seg i vannet mens den terrorsiktede skjøt etter dem.

76 personer bekreftet døde etter skytingen på Utøya, mens åtte er funnet omkommet etter bombeangrepet mot Regjeringskvartalet samme ettermiddag. I alt er 96 personer skadet. Flere er fortsatt savnet.

Massakrene berører hele Norges befolkning, og tusener strømmer til minnestunder rundt om i landet og legger ned blomster og tenner lys.

Mandag klokken 12 ble ofrene for ugjerningene minnet med ett minutt stillhet over hele Norge og i alle de øvrige landene i Norden.

Ungdommene på Utøya hadde et stort nettverk, og svært mange mennesker er direkte rammet av tragedien. De sørger over dem som er borte, og i tiden som kommer vil pårørende, familie og venner måtte bearbeide volden og de traumatiske hendelsene de overlevende har opplevd.

Vil de noen gang komme seg gjennom det som skjedde? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe?

Psykolog og traumespesialist Judith van der Weele. Carl Martin Nordby

— Vi er godt rustet

Psykolog og traumespesialist Judith van der Weele forsikrer at vi står godt rustet for å reparere følelseslivet etter selv de mest voldelige og traumatiske hendelser.

Men hun understreker at ettervirkningene kan arter seg på ulike vis. Det vil være et stort spekter av reaksjoner, og vi skal ikke la oss skremme av at noen av disse kan være svært sterke.

Dette er naturlig, og en del av vår menneskelige evne til å komme til hektene, ifølge psykologen.

– En typisk reaksjon som mange beskriver, er følelsen av å stå ved siden av seg selv, at man ikke er seg selv lenger, sier Judith van der Weele.

– Ettervirkningene kan bli så levende at man mister tidsperspektivet. Du lever i fortid og fremtid - og er lite til stede i dagen i dag, forklarer psykologen.

Store variasjoner

Men hver person er unik, har forskjellige liv og bærer ulik baggasje. Det vil derfor være store variasjoner i måten man reagerer på etter å ha blitt truet på livet, og hvordan man bearbeider dette.

– Folk må få lov til å eie sine egne opplevelser, og ikke bli pålagt å føle og å tenke slik andre mener de bør gjøre. Noen har behov for å trekke seg tilbake, andre for å snakke uavbrutt eller gråte. Det viktigste blir å spørre den enkelte hva vedkommende trenger, sier van der Weele.

Hun tilføyer at mennesker i en veldig akutt krise kanskje ikke vil kunne svare på hva man har behov for av assistanse, og da må man stole på tillitspersoner rundt seg, og følge rådene til familie og nære venner.

Vanlige reaksjoner etter å ha vært i livsfare kan være spørsmål om mening med livet, følelsen av at verden er utrygg, usikkerhet rundt hvem man kan stole på, skyldfølelse hvis man ikke har klart å redde noen; at man reddet seg selv men ikke andre, og ulike former for fryktreaksjoner.

Omsorg, støtte og det å være til stede kan være like viktig som det å snakke mye sammen.

Handlinger viktigere enn ord

– Noen trenger å legge lokk på opplevelsene, og tar det de har opplevd inn i små biter. Det er heller ikke galt, sier psykologen.

Ifølge psykologen har vi en forestilling av at det er ord som reparerer, men hun mener at konkrete handlinger kan være vel så viktige for å komme seg gjennom traumene.

– Det er en vestlig konstruksjon at det er ved å snakke at man heles. Fra andre kulturer kan vi lære at det er handlinger som reparerer: Omsorg, støtte og det å være til stede kan være like viktig som det å snakke mye sammen.

Hennes oppfordring er at man trer støttende til og tilbyr praktisk hjelp dersom man kjenner noen som er rammet. Det er snakk om et langsiktig hjelpearbeid, siden de berørte vil ha behov for hjelp og støtte langt utover den akutte sorgfasen.

– Nærvær betyr så mye mer enn ord. Folk bør koble seg på og være sammen med andre. Det å hele er å dele, sier psykologen, som oppfordrer til at man gjør ting sammen.

De som har opplevd de samme grufulle hendelsene, vil være ekstra viktige for hverandre.

Skjebnefellesskap

Ungdommene på Utøya har et sterkt skjebnefellesskap som vil være viktig for helingsprosessen, sier traumepsykologen. Storfjell Ingar

Mange av de pårørende og overlevende etter Utøya-massakren har i etterkant av tragedien oppholdt seg ved pårørendesenteret på Sundvolden Hotell.Ved AUFs sommerleir oppholdt det seg ungdommer fra hele landet, og etter å ha reist hjem har flere av ungdommene vært samlet i kirker og forsamlingshus i kommuner rundt om i landet.

Psykolgen understreker at det nå er viktig at de som har vært gjennom terrorhandlingen støtter hverandre.

– De som har opplevd de samme grufulle hendelsene, vil være ekstra viktige for hverandre. De har et sterkt skjebnefelleskap og vil kunne hjelpe hverandre, sier van der Weele.

Alarmberedskap

– Når vi er i fare iverksetter vi en alarmberedskap som vi deler med dyrene. Dette er en forberedelse på mulig kamp, flukt eller beredskap for en stille død. Vel ute av denne faren kan det ta lang tid før alarmen skrur seg av. Helingsprosessen handler nettopp om å skru av denne alarmberedskapen, forklarer traumespesialisten.

– Jo større livsfare, jo vanskeligere er det å koble av alarmen, sier psykologen.

Hun råder pårørende, familie og venner til å hjelpe den rammede til å fortelle historien hele veien frem til situasjonen i dag, og på denne måten plassere hendelsene i en tidslinje:

«. . . . . . Og nå sitter du her hos meg i trygghet hjemme i sofaen og drikker en kopp te.»

– Alt som skrur alarmen av er bra. Det er svært ofte ikke ord som skal til, og terapi er sånn sett overvurdert.

Dramatiske gjenopplevelser

Mennesker som er direkte berørt, kan ha mange minner som er svært sanselige. De kan plutselig kjenne det som om de er tilbake i vannet, de hører skuddene om og om igjen, de ser overgriperens blikk og føler det som om det hele skjer en gang til.

– For de pårørende er det viktig å vite at gjenopplevelser kan være svært dramatisk, ja faktisk verre enn selv hendelsen. Har man å gjøre med noen som er i ferd med å gjenoppleve hendelsen, så skal man forsøke å hjelpe dem tilbake her vi er her og nå, sier traumepsykologen.

La aldri en person være inne i et heftig minne. Du skal alltid hjelpe en person ut av dette.

Hun gir konkrete tips og råd for å hjelpe dem til å komme tilbake til den nåværende situasjonen, som for eksempel å tilby et glass vann, hjelpe til å bevege seg dersom man blir frosset fast i en posisjon, eller skifte tema.

– La aldri en person være inne i et heftig minne. Du skal alltid hjelpe en person ut av dette.

I begynnelsen kommer gjenopplevelsene av seg selv, mens det etter hvert vil være ulike sanselige opplevelser som kan sette i gang disse reaksjonene. Psykologen sier det er uendelig hva som kan forårsake dette, men nevner vann, lukt, lyder, tv-bilder eller deler av en film som noen eksempler på hva som kan sette igang slike gjenopplevelser.

– Det er normalt å ha reaksjoner i flere måneder. Noen er som bedøvede, legger lokk over følelsene sine, og vil ikke snakke. Det er ikke skadelig i seg selv, men kan være et behov for å ta en pause fra noe man ikke vil tenke på. Disse personene kan oppleve å slite i lengre tid, og vil kanskje ha behov for ekstra hjelp.

Mange la søndag ned blomster i Oslo sentrum til minne om ofrene for bomben i regjeringskvartalet og terroranslaget mot AUFs sommerleir på Utøya. (FOTO: ODD ANDERSEN / AFP) ODD ANDERSEN

Naturlig prosess

Psykologen forteller at erfaringene vil forandre livet til de involverte for alltid, men at de fleste finner en vei videre hvor de lever med minnene.

– Mange vil gjenoppta et vanlig liv, men historien de bærer med seg vil forme personligheten på godt og vondt. Dersom de forsøker å unngår minnene og sannheten, så er det mer sannsynlig med psykiske reaksjoner.

– Varer symptomene og reaksjonene over tid, og da snakker vi fra to til fire måneder, så bør man ta kontakt med helsesøster, fastlege eller andre personer i hjelpeapparatet. Men først og fremst er heling et naturlig arbeid som må få lov til å gå sin gang.

– Og hver og en må følge sin individuelle helings— og reparasjonsprosess, sier van der Weele.

Dersom du er usikker på hvordan du best skal møte og støtte mennesker med sterke traumatiske opplevelser, anbefaler psykologen følgende nettsteder:

  1. Les også

    Alt om tragedien

  2. Les også

    Bildeserie: En nasjon i sorg

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Utøya-filmen er ikke nok for å gi forståelse | Grete Dyb

  2. KULTUR

    «Utøya 22. juli» er filmet minutt for minutt i en eneste lang tagning

  3. NORGE

    Omfanget av hodepine blant Utøya-ungdommer overrasker forskerne

  4. NORGE

    Stoltenberg skildret frykt og avmakt på 22. juli

  5. A-MAGASINET

    Hun overlevde Utøya-massakren. 22. juli året etter fikk hun Iben.

  6. KOMMENTAR

    Utøya-overlevende kjemper fortsatt en kamp for å få livene sine tilbake.