Jernbanedirektøren åpner for å ta i bruk tog som står stille på dagtid

Det ligger an til flere togavganger utenfor dagens rushtid – om kort tid. Det sier jernbanedirektør Kirsti Slotsvik.

– Jeg bodde i Oslo frem til 1998. Nå når jeg er tilbake ser jeg hvor utrolig mange flere tog som går. Nå er spørsmålet hvordan klarer vi å ta ut all kapasitet. Det er logisk at første trinn er å strekke rushtidstilbudet litt utover dagen, sier jernbanedirektør Kirsti Slotsvik.

Aftenposten har intervjuet jernbanedirektøren med utgangspunkt i artiklene om tog som står stille utenfor rushtid. Nå kommer jernbanedirektør Kirsti Slotsvik med følgende gladmelding:

– Det er et potensial for å utvide rushtidskjøring også på kort sikt. Vi vil sannsynligvis greie å få til noe her.

Dette er et nytt signal fra toppsjefen sammenlignet med det som ble gitt for bare noen uker siden. Midt i mars ble samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) utfordret i Stortinget av SVs Arne Nævra. SV ville vite hvilken effekt det kunne ha på rekruttering av passasjerer å ta i bruk tog som står parkert, og hva dette vil koste.

– Ja, det lar seg gjøre, men det ville ikke være «formålstjenlig», sa Dale, og støttet seg på en foreløpig vurdering fra Jernbanedirektoratet.

Dale pekte på frykt for halvfulle tog, dårlige punktlighet og utfordringer med godstogtrafikk som grunner mot å utvide tilbudet på Østfoldbanen.

Rapport om flere avganger 1. juni

Dale ba likevel Jernbanedirektoratet om å gå videre med saken. Han har spesielt bedt dem se på muligheten for å utvide tiden på døgnet man kjører med rushtidsfrekvens.

– Også jeg ønsker at den høye frekvensen i rushtiden blir strukket ut over et lengre tidsrom. Både om morgenen og kvelden, sier Slotsvik til Aftenposten.

– Å gi et slikt tilbud, uten at det koster så mye, er tilnærmingen vi har nå, sier hun.

Det er ikke minst pendlere på Østfoldbanen som ligger an til å få flere togavganger. Slotsvik skal levere sin endelige vurdering i saken innen 1. juni. Et utvidet tilbud vil tidligst være på plass i desember 2019.

Dette er effekten av økt frekvens

Det er i dag Jernbanedirektoratet, underlagt Samferdselsdepartementet, som er øverste myndighet for togtilbudet. De bestemmer i stor grad hvordan tilbudet til norske kunder skal se ut, og hvem som skal få kjøre tog på norske linjer.

Direktør Kirsti Slotsvik understreker at det er en omfattende prosess å utvide et togtilbud, spesielt rundt Oslo. Hun bekrefter at behovet på lang sikt er stort, men at det også er betydelig også på kort sikt, ikke minst på Østfoldbanen.

– Hva vet dere i dag om effekten av å øke frekvensen på avganger i pendlertrafikken inn og ut av Oslo?

– Frekvens har noe med det å gjøre. Vestover og nordover ligner togtilbudet mer om mer på T-banetrafikk. Det er det vi ønsker å få til også sørover, sier hun.

– Ruter uttaler at de tre viktigste punktene for å velge kollektivt er frekvens, frekvens og frekvens. Deler dere denne forståelsen?

– Ja, vi gjør det. Vi har klart tilnærmet T-banefrekvens i vest og nord. Så gjenstår altså sør.

– Jernbanen har lenge flagget ambisjoner om kvartersruter ganske langt utenfor Oslo?

– Ja. Og det er vi utålmodig på å få til, sier Slotsvik.

Når vi ser på å utvide tilbudet må vi se på helheten, på ruteplanene og på hvor mye mer plass for tog Bane Nor kan gi. Så må vi se på hvordan vi gjør dette. Dette handler om mer enn tilgjengelige tog, sier Kirsti Slotsvik, sjef for Jernbanedirektoratet.

Jernbanedirektøren: Her ligger problemet

Jernbanedirektoratets forklaringer på hvorfor togsettene står i ro har hittil handlet om økonomiske kostnader, behov for vedlikehold av tog, spor og signalsystemer, motvilje mot å kjøre med halvfulle tog, og konkurranse med godstog.

Slotsvik selv trekker frem Oslotunnelen, togtunnelen mellom Skøyen stasjon og Oslo S:

– Den er hovedproblemet vårt når det gjelder kapasitet, i rushtiden og på dagtid. Spørsmålet er hvor mange tog vi kan pakke inn i tunnelen, og fortsatt beholde sikkerhetsmarginene, sier hun.

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik mener det viktigste for å håndtere transportveksten ikke er togene som står parkert, men bestilling av nye tog. Hun sier at 30 av dagens eldste lokaltogsett i hvert fall må erstattes med 60 nye.

Godstog og vedlikehold

Hva så med de andre utfordringene direktoratet har nevnt, og som Slotsvik var innom i et debattinnlegg den 22. mars? Som konflikt med godstog.

Fra godsbransjen selv får Aftenposten opplyst at konkurransen om sporene mellom persontog og godstog er størst fra Oslo mot Lillehammer, og ved Drammen stasjon. På Østfoldbanen går det i dag tre-fire godstog i døgnet, i hver retning, men bare ett-to på tider av døgnet da det også går persontog her. Disse går normalt i rushtiden.

– Viser ikke dette at dere kan håndtere den høyeste frekvensen på den vanskeligste delen av dagen?

– Det ligger mye gammel infrastruktur langs rutene som må etterses og vedlikeholdes. Vestover og nordover har vi mulighet til å flytte trafikken mellom spor når vi skal gjøre dette. Den muligheten har vi ikke på Østfoldbanen før Follobanen åpner. Der får vi i dag gjort sammenhengende vedlikehold kun om natten, sier Slotsvik.

– Kan større deler av vedlikeholdet, også av tog, skje når togtrafikken tar pause?

– Mye gjøres på natten i dag. Jeg tror det er muligheter for å gjøre mer, sier hun.

  • Dette er Aftenpostens artikler om togene som står parkert på dagtid:

Jernbanetopper konstaterer at togene kan tas i bruk.

MDG vil ha jernbaneopprør – alle partier vil ha vurdert muligheten.

Tidligere ruteplanlegger sier at det er plass til flere tog gjennom dagen.

Analyse av de muligene gevinstene – og problemene.

Samferdselsministeren motvillig – men undersøker nærmere

Ordførere lei av å vente på bedre togtilbud