Norge

Oslo-politiet bruker falske basestasjoner én gang i uken

I gjennomsnitt én gang hver eneste uke bruker politiet i Oslo mobilovervåkingsutstyr.

- Vi bruker IMSI-catchere i snitt én gang i uken. Men utover det ønsker vi ikke å kommentere metodebruken vår, sier Einar Aas, politiinspektør og leder ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt.
  • Fredrik Hager-Thoresen
  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Til nå har det vært en godt bevart hemmelighet hvor ofte politiet i Oslo setter opp falske basestasjoner for identitetsfanging.

Ved hjelp av en falsk basestasjon kan politiet se hvilke telefoner som er aktive i et område og samle data over all mobiltrafikk i området de overvåker.

Utstyret, såkalte IMSI-catchere, bruker en rekke metoder for å tvinge mobiltelefoner til å gi fra seg sin unike identitet (se faktaboks).

Bruker overvåkingsutstyr i snitt en gang i uken

I over seks måneder har norske myndigheter nektet Aftenposten innsyn i tall som viser hvor ofte det settes opp falske basestasjoner i Norge.

Etter at Aftenposten i vinter skrev flere saker om det som med høy sannsynlighet var falske basestasjoner i Oslo, gikk PST-sjef Benedicte Bjørnland i mars ut og sa at sikkerhetspolitiet de siste tre årene tilsammen har benyttet slik utstyr i overkant av 30 anledninger i Oslo-området.

Oslo-politiet bruker det imidlertid mye oftere. For første gang bekrefter de omfanget av sin egen bruk av mobilovervåkingsutstyr i etterforskningen.

— Vi bruker IMSI-catchere i snitt én gang i uken. Men utover det ønsker vi ikke å kommentere metodebruken vår, sier Einar Aas, politiinspektør og leder ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt.

Avslører kommunikasjon

I etterforskningsøyemed kan IMSI-catchere være et svært viktig verktøy for å avsløre hvilke telefoner det kommuniseres med i nettverk, miljøer eller mellom personer man etterforsker.

Med en IMSI-catcher kan politiet også for eksempel danne seg et bilde av hvilke personer som passerer i et område, eller hvem som er inne i en bygning.

Har politiet først fanget et IMSI-nummer til en mobiltelefon, kan de etterspørre mer data fra teleselskapene.

Falske basestasjoner kan også brukes som et hjelpemiddel ved pågripelse og ransaking, hemmelig ransaking og romavlytting som ledd i en etterforskning.

Ser telefoner som er i aktivitet

Men ifølge Oslo-politiets høringsuttalelse til endringer i loven om "mobilregulerte soner", benyttes utstyret i "et fåtall tilfeller" og i et "begrenset tidsrom".

Politiet avviser at utstyret misbrukes og viser til at det er så ressurskrevende at det ikke vil bli brukt "med mindre det finnes absolutt nødvendig ut ifra situasjonen".

Bruken av utstyret til identitetsfanging påvirker eller berører ikke andres mobilbruk "på noen merkbar måte", ifølge politiet.

"Det eneste" politiet vil kunne se, er hvilke telefoner som er aktive i det begrensede området i et aktuelt, begrenset tidsrom, skriver de.

Fulgte ikke varslingsplikten

I mars avslørte Aftenposten at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet bevisst har unnlatt å varsle tilsynsmyndighetene når de har brukt falske basestasjoner. Dermed ignorerte de også lovverket Stortinget satte som en forutsetning for å tillate mer bruk av mobilovervåkingsutstyr.

Varslingsplikten skal forhindre at mobilovervåkingen får uheldige konsekvenser i mobilnettet, setter liv og helse i fare eller fører til unødige reparasjoner.

Tilsynet: – På høy tid

Frem til Aftenpostens kartlegging av mobilovervåkingsutstyr i Oslo før jul, hadde hverken politiet eller PST fulgt varslingsplikten en eneste gang.

Einar Lunde, avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, svarer slik på spørsmålet om han kjenner seg igjen i bildet av IMSI-catcher-bruken til politiet i Oslo.

— Basert på mottatte varsler, er ikke dette gjenkjennbart. Vi er veldig glade for at vi nå er i en konstruktiv prosess med Oslo politidistrikt hva angår å få varslingsregimet til å fungere. Det er på høy tid, sier Lunde.

Aas påpeker at bruken er underlagt domstolskontroll og kontroll fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. - Vi er i ferd med å etablere nye rutiner for varsling med Nkom, sier Aas.

Les mer om

  1. Mobilspionasje