Knapt noe annet sted i Storbritannia var mer hemmelig under 2. verdenskrig enn herregården Bletchley Park nord for London (bildet over).

Storfilm med norsk regissør

Den nye britisk-amerikanske storfilmen The Imitiation Game regissert av nordmannen Morten Tyldum , med norsk premiere i romjulen, fokuserer på ett av de mest spennende kapitler under 2. verdenskrig: britenes forsøk og så endelige suksess når det gjaldt å knekke tyskernes militære koder.

Natt til lørdag vant Tyldum den prestisjetunge Hollywoord Director Award for filmen.

Les hele saken her:

Britiske Benedict Cumberbatch har hovedrollen som den homofile matematikeren Alan Turing i storfilmen <i>The Imitiation Game </i>som vises i Norge fra første juledag. Turing sto sentralt i arbeidet med å forstå tyskernes kodemaskiner, men hans legning skulle bli avgjørende for hans skjebne.
Jack English

Kodemaskinene har hovedrollenI fokus sto tyskernes Enigma— og Lorenz-kodemaskiner . Førstnevnte ble særlig benyttet av luft-, sjø- og hærenheter til å sende korte operative meldinger. Lorenz-maskinen på sin side ble anvendt til å sende lengre strategiske meldinger mellom tyske generaler og deres hovedkvarterer med direkteforbindelse til Adolf Hitler.

Å avsløre maskinenes hemmeligheter ble en av britenes største triumfer under krigen. Det reddet trolig tusenvis av menneskeliv og forkortet krigen.

Herregården Bletchley Park hvor kodeknekkingen startet, Her hadde topplederne sine kontorer og i ballsalen ble det arrangert danseaftener for de mange hemmelig ansatte.
Cato Guhnfeldt

Herregården huset det topphemmelige arbeidetIkke før hadde Hitler gått til angrep på Polen, før medlemmer av britenes topphemmelige etterretningsorganisasjon MI6 flyttet inn på Bletchley Park i Buckinghamshire et par timers kjøring nord for London.

Sammen med dem ankom også medlemmer av GC & CS – the Government Code and Cypher School inkludert flere akademikere. GC & CSs primære jobb var å knekke tyskernes koder.

Tyskerne endret koden daglig

Så tidlig som i 1932 hadde polakkene klart å knekke en Enigma-kode da denne ble benyttet under en prøveperiode av den tyske hær. Det gikk nemlig flere måneder mellom hver gang tyskerne endret koden. Men da først verdenskrigen var et faktum i september 1939, endret tyskerne koden minst en gang pr. dag. Det ga 159 milliarder milliarder mulige valg for å kunne dechiffrere en kodet melding.

Polakkene skjønte tidlig at de sto overfor et problem, og hadde allerede i juli 1939 – før Tyskland angrep deres hjemland – bedt britene om hjelp.

De smarteste av de smarte ble rekruttert

Staben på Bletchley Park økte raskt.

Nesten alle nyansatte ankom med toget uten å ane hva de egentlig skulle arbeide med. Arbeidsgrupper organiserte seg i store prefabrikkerte trebrakker reist på gressplenene rundt herregården. For å ivareta sikkerheten ble hver arbeidsgruppe eller seksjon bare kalt ved sitt brakkenummer.

Alle de opprinnelige brakkene og murbygningene fra krigens dager er beholdt på Bletchley Park som en del av museet.
Cato Guhnfeldt

Blant deltagerne befant noen av Storbritannias kløktigste hjerner når det gjaldt matematikk og koder seg. En av dem var den homofile matematikeren Alan Turing, hvis liv, innsats og skjebne rulles opp i filmen.

Geniene konstruerte en gigantisk regnemaskinFor å bidra til å knekke Enigma-kodene fikk Alan Turing og hans kollega Gordon Welchmann konstruert en enorm elektromekanisk regnemaskin kalt «Bomben› .

Maskinen, som egentlig besto av flere maskiner, ble brukt til å prøve ut alle mulige innstillinger for Enigma-maskinens mange hjul. Dette for å kunne redusere antall kombinasjoner til en håndterbar størrelse.

Selve kodene ble likevel knekket for hånd, med regnemaskinene i en støttefunksjon. Disse ble til daglig skjøttet av kvinnelige militære, innkvartert på landeiendommer rundt om i distriktet.

«Heil Hitler»-meldingene felte tyskerne

Menneskelig svikt i form av repeterende Enigma-meldinger, gjerne innledet av værmeldinger og Heil Hitler, ga Bletchley Park de første ledetråder.

Et gjennombrudd fant sted 23. januar 1940.

Da klarte man å knekke kodenøkkelen benyttet av administrasjonen i den tyske hær – kalt den grønne kodenøkkelen.

Med utgangspunkt i de første erfaringene kastet men seg så over den røde kodenøkkelen. Denne ble benyttet av liaisonoffiserer fra Luftwaffe når de sendte meldinger i forbindelse med koordinering av luftstøtte til tyske hæravdelinger. Da også den ble knekket, etablerte britene en egen stab i en nabobrakke som fortløpende skrev etterretningsrapporter basert på de dechiffrerte tyske meldingene.

Fiktiv hemmelig agent ble etablert

I tilfelle disse etterretningsrapportene kom på gale hender, ble de utformet som om opplysningene kom fra en MI6-agent med kodenavnet «Boniface» plassert i tyskernes egne rekker, utstyrt med en rekke innbilte underagenter for å få det hele til å virke troverdig.

— Det er påstått at Enigma ga britene et forhåndsvarsel om bombingen og ødeleggelsen av byen Coventry, men det er ikke riktig, poengterer Bletchley Park-historiker Joel Greenberg.

– Britene fikk heller ikke rede på japanernes angrep på Pearl Harbor på forhånd, slik noen tror. Amerikanerne selv skjønte imidlertid at angrepet var forestående etter å ha knekket den japanske diplomatiske koden kalt «Purple».

En hær av kvinner deltok

En hel hær av radiooperatører, de fleste kvinner, ble satt til å lytte på tyske radiomeldinger i kode, fanget opp av en kjede av mottaksstasjoner organisert i den såkalte Y-tjenesten. Mange av kvinnene var sivile, men mange kom også fra kvinneorganisasjoner innen forsvaret. Bokstav etter bokstav ble notert før meldingene ble sendt til Bletchley Park for dechiffrering og oversettelse.

Til Bletchley Park rekrutterte man særlig mange døtre fra velstående og adelige familier som var blitt oppdratt til diskresjon. En av dem var Lady Anne Worsley-Taylor som på bildet sees på Cheltenham veddeløpsbane i 1940, samme år som hun ble oversetter i Brakke 3 på Bletchley Park.
Cato Guhnfeldt

Snart gikk det en kontinuerlig strøm av etterretningsmeldinger og rapporter til de ulike stabene i og rundt London, dessuten til ledere i felten. De første som kortvarig nøt godt av denne tjenesten, var den britiske hærledelsen i Frankrike i 1940, deretter i Nord-Afrika fra mars 1941.

Tyskerne forbedret kodene

Etter å ha knekket kodene for den tyske hær og flyvåpen, fikk britene også kontroll med den tyske marinekoden. Snart kunne Bletchley Park bistå den britiske marineledelsen med å overvåke de tyske ubåtene i Nord— og Sør-Atlanteren. Slik fikk man hindret mange torpederinger.

Under ørkenfelttoget mot Erwin Rommel i Nord-Afrika gjorde Bletchley Park det mulig for marinen å bryte tyskernes forsyningslinjer, foruten at man kunne opplyse om den tyske generalens neste trekk.

Et tilbakeslag kom i 1942 da den tyske marinen tok i bruk en mer kompleks Enigma-kode, men innen årets utgang var også denne knekket.

3,3 millioner meldinger ble mottatt på herregården

— I Bletchley Parks Brakke 3 og 6 ble i alt 3,3 millioner meldinger mottatt under krigen. Av disse ble 1,5 millioner dechiffrert, opplyser Greenberg.

En tysk Lorenz kodemaskin, den viktigste tyske kodemaskinen britene klarte å knekke. Dette gjorde det mulig for britene å lese de viktigste tyske meldingene mellom generalene i felten og det øverste tyske hovedkvarteret med Hitler. Denne maskinen tilhørte feltmarskalk Albert Kesselrings stab i Luftwaffe og ble erobret i Italia i 1945.
Cato Guhnfeldt

Avlyttingen av kodemeldinger laget av Lorenz-maskinene fra 1942 ga de allierte innsikt i den tyske hærs planer både på Øst— og Vestfronten. Fra siste halvdel av 1943 økte bruken av Lorenz kraftig. Og man druknet i så mange meldinger at man på ny måtte få hjelp.Under professor Max Newmans ledelse fikk man det året derfor bygget enda en regnemaskin – kalt «Colossus» . Den ble verdens første storskala elektroniske datamaskin , operativ fra februar 1944. Ved hjelp av den kunne man sommeren 1944 knekke en tysk kodet Lorenz-melding på litt over 24 timer.

Maskinen ble avgjørende for invasjonen i Normandie

— «Colossus» ble uvurderlig i forbindelse med invasjonen i Normandie, opplyser Greenberg. – Takket være den fikk de allierte vite at deres forsøk på å villede tyskerne til å tro at den allierte invasjonen ville finne sted ved Pas-des-Calais i Nord-Frankrike i stedet for i Normandie, hadde lykkes.

Knekkingen av Lorenz-kodene regnes således som Bletchley Parks største bragd. Frem til mai 1945 ble ytterligere åtte «Colossus»-maskiner bygget.

— Det er viktig å påpeke at informasjonen fra mange meldinger måtte forenes før man forsto hva tyskerne hadde fore, sier Greenberg. – Bare noen få ganger avslørte en enkeltmelding tyskernes planer. En slik melding gjaldt flytting av SS panserdivisjoner nær landingssonen for allierte fallskjermsoldater ved Arnhem i Nederland høsten 1944, en annen gjaldt en forflytning av slagskipet «Scharnhorst».

De ansatte ble ikke feiret etter krigen

Etter krigen ble alle ansatte fra Bletchley Park underlagt den strengeste taushet. De fikk ingen parader, ble aldri feiret, hadde aldri et eget emblem eller banner. Først i 1974 sprakk nyheten om Bletchley Parks rolle gjennom en bokutgivelse. Men mye skulle fortsatt forbli ukjent i årene som fulgte.

På museet finnes også denne statuen av Alan Turing.
Cato Guhnfeldt

Bletchley Park skulle i 1991 rives for å gi plass for boliger og et supermarked. Men så mange krigsveteraner dukket opp til avskjedsfesten at det ble bestemt å bevare eiendommen. Derfor er herresetet som «vant» krigen i dag museum. Med nyrestaurerte bygninger er neste mål en plass på verdens kulturarvliste. Les også: