Norge

Papirløs mor må betale 52.000 for å føde

Faren er norsk statsborger, gutten er norsk statsborger - men moren er papirløs. Lille Firaols koster familien 52 000.

- Hvordan skal jeg kunne betale en regning på 52 000. Sønnen min er norsk statsborger. Jeg og, sier Boranto Dika.
  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist
Selv om moren i familien er papirløs lever ikke familien i skjul.

Hvert år tar 20 høygravide kvinner som oppholder seg ulovlig i Norge, kontakt med Helsesenteret for papirløse. Hvor de føder, er det ingen som har oversikt over.

— Jeg turte ikke å fortelle kjæresten min at vi måtte betale for fødselen. Da var jeg redd hun ville nekte å dra til sykehuset. Det kunne vi ikke risikere, for mye tydet på at hun måtte ta keisersnitt, sier den nybakte faren, Boranto Dika (31).

Dika er fra Etiopia. Det er også samboeren hans, Tegist Regasa (28). Hun fikk avslag på asylsøknaden sin mens hun var gravid med barn nummer to, to måneder gamle Firaols. Nettopp fordi hun er papirløs, kan sykehuset kreve at hun må betale for behandlingen.

Moren med sitt to måneder gamle barn.

Regningene er blitt på bortimot 52.000 kroner. Bare keisersnittet koster 49.000 kroner.

20 gravide uten oppholdstillatelse årlig

Boranto Dika har samlet de gule giroene i en mappe. Selv om regningene er utstedt til samboeren hans, mener Dika at han er familiens hovedforsørger, og at det er han som er ansvarlig for familieøkonomien.

31-åringen vet ikke hvordan han skal kunne klare å betale regningen for fødselen. Han er også redd for at regningen skal øke, med gebyrer og kanskje til slutt inkasso.

— Og jeg kan ikke forstå at jeg skal betale, for det er jo min sønn som ble født på sykehuset. Hva mener sykehuset at vi skulle gjøre? Føde barnet hjemme?

Frode Eick, leder av Helsesenteret for papirløse i Oslo, forteller at de i fjor var i kontakt med 20 gravide som oppholder seg ulovlig i Norge. I 2013 var det like mange.

— Vi har ikke full oversikt over hvor mange som fødte i Norge, men det er så godt som alle. Også i 2011 var det en asylsøker med avslag fra Etiopia som fikk regning, men min erfaring er at sykehusene i Oslo-regionen ikke krever betaling i den utstrekning som er gjort i Levanger, sier han.

LES OGSÅ:

Les også

- Mangelen på helsehjelp rammer papirløse hardt og skånselsløst

Er statsborger

Boranto Dika kom til Verdal og senere til Levanger som kvoteflyktning fra Etiopia for 15 år siden. Han fikk norsk statsborgerskap, fullførte norskkurs og gikk på videregående skole. Fra han var 18 år har han jobbet og betalt skatt.

Regningen er forfalt. Sykehuset har ikke bestemt om de vil purre.

Nå jobber han 100 prosent i Levanger kommune som renholdsoperatør på en barne— og ungdomsskole. Han jobber fra klokken 05 om morgenen til klokken 14. Flere ganger i uken jobber han ekstra ved Kvam Agentur Renholdssenter.- Jeg har 320.000 i inntekt, og samboeren min får ikke jobbe fordi hun er papirløs. Når husleie og barnehage og andre faste utgifter er betalt, er det ikke så mye igjen. Jeg har ikke penger til å betale regningen fra sykehuset.

Leier av kommunen

Familien tar imot Aftenposten hjemme i leiligheten midt i sentrum av Levanger. De leier den av kommunen, og har bodd der en måned. Den er spartansk innredet.

Men det er godt og varmt inne i leiligheten, og Tegist Regasa serverer kaffe og rause stykker med fyrstekaken. Lille Firaols følger våkent med fra mammas fang. Etter å ha snudd døgnet de første ukene, er han nå en rolig baby, forteller faren.

— Han klynker litt når han er sulten, men når han er mett, blir han rolig og følger med.

Da storesøster ble født, måtte Tegist Regasa gjennom et hastekeisersnitt. Den gang fikk paret ikke noen regning fra sykehuset fordi hun fremdeles var asylsøker.

Nye pass er kommet.

Da de skulle bli foreldre for annen gang, tok de kontakt med fastlege og jordmor. Mot slutten av svangerskapet ønsket jordmor at Regasa skulle på en ekstra ultralyd på sykehuset, både for å se hvordan barnet lå og nærmere termin. Fordi Tegist Regasa ikke snakker særlig bra norsk var Boranto Dika med på sykehuset. Da Dika ble klar over at han måtte betale for at barnet hans skulle bli født på et offentlig sykehus, tok han kontakt med helsesenteret for papirløse i Oslo. De anbefalte ham sterkt at samboeren fødte på sykehus.

Den lille familien er preget av situasjonen. Tobarnsmoren forteller at hun tenker mye på fremtiden, på regningen og på at hun er papirløs. Boranto Dika forteller at bekymringene er så store at det i perioder går utover ammingen, Tegist Regasa mister melken.

Snakket ikke om papirer

Boranto Dika og Tegist Regasa møtte hverandre for fem år siden gjennom felles venner. Regasa bodde på Ulsteinvik asylmottak.

— Da du gikk inn i et kjærlighetsforhold med en kvinne som har fått avslag på oppholdstillatelse: Forsto du ikke at det ville innebære komplikasjoner?

— Vi snakket ikke om papirer i starten. Og da jeg fikk vite at hun ikke hadde oppholdstillatelse, var hun gravid med datteren vår. Hun fikk endelig avslag mens hun var gravid med sønnen vår.

Samme dag som Aftenposten besøker familien i Levanger, har passet til Firaols kommet i posten. Det betyr at begge barna og faren er norske statsborgere. Treåringen Feneti har forstått at de røde bøkene er avgjørende. Hun blar frem sidene med bilder på og viser;

- Mamma har ikke bok med bilde, forteller hun.

Familien kler på seg ytterklær for å rusle en liten tur. De lever ikke i skjul. Babyen blir lagt ned i et brukt barnesete, og storesøster ifører seg knall rosa boblejakke.

Boranto Dika skal ikke på ekstrajobb denne ettermiddagen.

- Det er så fint her i Levanger. Vi fikk god hjelp på sykehuset, og jeg klager ikke på det. Alle er snille mot oss her, på jobb og i barnehage. Men jeg er fortvilet over den store regningen. Hvordan skal jeg klare å betale den, og hvorfor? spør han.

Selv om moren i familien er papirløs lever ikke familien i skjul.

Sykehuset: Har fulgt regelverketMarianne Mathisen, avdelingsleder ved fødeavdelingen på Sykehuset i Levanger, mener de har fulgt regelverket i saken.

Familien har unntatt sykehuset for taushetsplikt, men avdelingslederen ønsker å uttale seg på generelt grunnlag.

— Hvorfor fikk moren regning?

— Hvis pasienten ikke har rettigheter, må pasienten betale.

- Hun måtte ikke betale da hun fødte datteren på sykehuset for tre år siden. Hvorfor?

— Jeg går ut ifra at hun da hadde rettigheter. Hvis man for eksempel er asylsøker og ikke har fått endelig avslag på søknad, har man rettigheter. Hvis man derimot har fått endelig avslag, har man ikke norske trygderettigheter.

- Hvordan mener dere at familien skal betale?

— Det har vi ingen formening om. Vi forholder oss til rutinene i systemet, og det medfører at vi sender ut regning. Hvis de ønsker å klage, må de ta kontakt med Helse Nord-Trøndelag. Der følger vi normal saksgang.

- Burde familien født hjemme all den tid de visste de ikke kunne betale?

— Nei. Vi forholder oss til norsk lov og tar imot alle som har behov for hjelp ved sykehuset.

- Hun hadde et hastekeisersnitt for tre år siden. Hvis det hadde oppstått komplikasjoner ved en hjemmefødsel, hvem hadde da hatt ansvar?

— Det kan jeg ikke svare på.

- Faren er norsk statsborger og i full jobb i Levanger kommune. Det er hans barn. Telles det ikke ved fødsel?

— Her er detmor som er pasient.

- Regningen forfalt 30.12.14. Når kommer purringen? Inkasso?

— Det varierer, da dette skjer manuelt fra sak til sak. Ved en klage settes saken i bero under behandling av denne.

- Ble det vurdert ikke å sende en regning?

— Nei.

- Forstår du at dette er en vanskelig situasjon for familien?

— Ja, det forstår jeg, det har jeg ikke noen problemer med å forstå.

LES OGSÅ:

Les også

Papirløse trenger helsehjelp

Helsedepartementet: Dette er vanskelige saker

Kommunikasjonsavdelingen i Helse— og omsorgsdepartementet skriver i en epost til Aftenposten at dette er vanskelige saker, som må vurderes og behandles individuelt.

— Helse- og omsorgsdepartementet har ikke anledning til å gå inn i vurderinger som gjøres i slike enkeltvedtak, og der Helsedirektoratet er klageinstans. Dersom pasienten ønsker, kan de klage saken til Helsedirektoratet, svarer kommunikasjonsavdelingen på epost.

Loven: Pasienten må selv dekke utgiftene

Retten til helsehjelp for personer som oppholder seg ulovlig i landet og personer uten fast opphold i landet reguleres i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. Forskriften har ingen regler om betaling for helsehjelpen.

Hvorvidt en person regnes som bosatt eller ikke, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Pasient som ikke har bosted i Norge, må selv, med noen unntak, dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Hvis pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, må sykehuset dekke utgiftene.

Spesialisthelsetjenesteloven sier ikke noe om hva som skal til for at pasienten kan sies å ha fast bosted eller oppholdssted i Norge.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de legger til grunn de samme vilkårene som for medlemskap i folketrygden: den som er (lovlig) bosatt i Norge, er som hovedregel pliktig medlem i folketrygden. Det gjelder uansett statsborgerskap.

Les mer :

Les også

  1. «Jeg har fått innblikk i torturkammeret»

  2. La dem få sjansen til å klare seg selv

Les mer om

  1. Helse