Screening reduserer risikoen for å få tarmkreft – men ikke så mye som ventet. Det kan få konsekvenser.

I disse dager innkalles 55-åringer til en undersøkelse for å se om de har kreft i tarmen. Men en stor internasjonal studie stiller spørsmål ved effekten av screening.

Landets 55-åringer får nå en slik test i posten. De inviteres til undersøkelse for å se om de har tarmkreft. Stor studie er kritisk til screening med en annen metode, en screening med kikkerundersøkelse av tarmen.

Studien konkluderer med at de som blir screenet for tarmkreft, ikke nødvendigvis lever lengre enn de som ikke gjennomgår en undersøkelse.

Det er to måter å masseundersøke folk på for å finne ut om noen har tarmkreft. Man kan bruke avføringsprøve, eller undersøke tarmen med en kikkert (koloskopi).

Ledet av norsk forsker

Det er den norske professoren Michael Bretthauer som presenterer verdens første studie om koloskopiscreening mot tarmkreft. Studien er randomisert. Det betyr at deltagerne er delt opp i to grupper. Resultatene er publisert i New England Journal of Medicine (NEJM). Det er et av verdens ledende medisinske tidsskrifter.

Studien er den første i verden som har undersøkt om koloskopiscreening forebygger tarmkreft.

26.000 sørlendinger er med

Norske innbyggere som screenes for tarmkreft, gjør dette ved å sende inn en avføringsprøve til et laboratorium. Helsedirektoratet har anbefalt at man senere gradvis går over til kikkertundersøkelse koloskopi.

Studien er en av de største medisinske intervensjonsstudier som er blitt gjennomført. 95 000 deltagere er med. De er fra Sverige, Polen og Nederland i tillegg til 26.411 nordmenn. Alle innbyggere i Agder-fylkene som var mellom 55 og 64 år da studien startet er med i studien.

Den ene gruppen fikk én kreftscreening med tarmkikkert (koloskopi). Den andre gruppen ble ikke screenet.

Alle deltagere er nå fulgt opp i 10 år, som er den antatte virkningslengden av koloskopi for forebygging av tarmkreft.

  • Etter 10 års oppfølging viser den nye studien at 1,2 prosent av de som ikke var trukket ut til tilbud om screening, hadde fått påvist tarmkreft i løpet av de 10 årene.
  • I gruppen blant dem som ble screenet var tallet 0,98 prosent.

– Det betyr at nye tilfeller av tarmkreft var redusert med 18 prosent blant deltagerne som var trukket ut til screening, forteller overlege Michael Bretthauer. Han er ansatt ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus.

Ikke forskjell i dødelighet

Men det var ikke høyere dødelighet av sykdommen hos dem som ikke ble screenet.

Hittil har mange eksperter antatt at effekten av koloskopi er betydelig større enn for avføringstester som brukes i mange land. Man har regnet med at opp til 90 prosent av alle tarmkrefttilfeller kan forebygges med koloskopi, mot om lag 20 til 30 prosent med avføringstester.

– Den nye studien viser at koloskopi-screening reduserer risikoen for tarmkreft, men i mindre grad enn det som mange har trodd, sier Bretthauer.

Han sier videre at koloskopi ikke er noen vidunderkur mot tarmkreft, og er kanskje ikke bedre enn avføringstestene. Bretthauer mener studien viser at screening i Norge kan være mindre effektivt enn hittil antatt.

Forskere og myndigheter bør nå diskutere hvordan Norges nye tarmscreeningprogram skal utformes fremover.

– Bør Norge innstille screening av 55-åringer?

– Vel, Norge bør i alle fall ikke gå over til koloskopi-screening, slik som det er planlagt. Avføringsscreening som man nå har startet med har studien ikke sett på. Men den planlagte overgangen til koloskopi (som man nå bygger kapasitet til ved norske sykehus) må nok revurderes, svarer han.

– Hva vet man om overlevelse etter 10 år?

– Totaloverlevelsen var lik i de to gruppene. 11,03 prosent var døde etter 10 år i screening-gruppen mot 11,04 prosent i ikke-screening gruppen, sier overlegen. Hvordan de to pasientgruppene opplevde livskvaliteten er ikke målt.

Behandlingen er bedre

Bretthauer forklarer at det er svært gledelig at dødeligheten av tarmkreft generelt er lav i studien. Bare 0,3 prosent døde av sykdommen i løpet av 10 år, uansett screening.

– Disse tallene er lavere enn vi forventet når vi planla studien, sier Bretthauer.

Han tror en av forklaringene er at behandlingsmulighetene for tarmkreft er blitt betydelig bedret de siste 10 årene.

Kreftregisteret revurderer ikke beslutningen

Kristin R. Randel er leder av tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret. Hun synes det fint at det forskes på tarmscreening og at den første studien på koloskopiscreening nå er publisert. Men at det ikke er opp til dem å revurdere beslutningen om å innføre koloskopiscreening i Norge.

– Kreftregisterets rolle er å drifte og kvalitetssikre tarmscreeningprogrammet. Vi forholder oss til det oppdraget som er gitt oss av Helse og omsorgsdepartementet.

Aftenposten presiserer

Aftenposten skrev i en tidligere versjon at 50- åringer får tilbud om screening. Det riktige tallet er 55-åringer.