Fagforeningene enig i krisebeskrivelsen, men advarer mot å kutte bemanning

– En seier for helsefagsarbeiderne, mener Fagforbundet. Helsepersonellkommisjonen etterspør helsefagarbeidernes retur til helsevesenet og mener de bør ha hele, faste stillinger.

– Det stemmer at helsefagarbeiderne har en kompetanse som ikke utnyttes godt nok. Det har vi ikke råd til i dette landet. Det sier leder Mette Nord, leder i Fagforbundet.

NOU-en Tid for handling ble lagt frem torsdag. Her slås det fast at det er for lav etterspørsel etter helsefagarbeideres arbeidskraft og for få hele stillinger. En god rekruttering av helsefagarbeidere og bruk av kompetansen deres vil redusere den opplevde sykepleiemangelen betydelig, heter det.

Kommisjonen mener det ikke er riktig vei å gå og øke antallet ansatte i helse- og omsorgssektoren. I stedet må de som jobber der, brukes på en bedre måte.

– For det første må vi dele på oppgavene i helsevesenet, slik at for eksempel sykepleiere kan overta oppgaver som leger gjør. Og at helsefagarbeidere og helsesekretærer kan gjøre ting som sykepleiere gjør i dag. For det andre må vi løse deltidskrisen. Helsearbeidere må få hele og faste stillinger, sier Nord.

De færreste jobber heltid

Forbundet påpeker at 7 av 10 i kommunal pleie og omsorg jobber deltid i dag. Kun 16 prosent av alle helsefagarbeiderstillinger som utlyses, er heltid.

Hun sier til Aftenposten at helsefagarbeidere når karrieretaket for fort, og at de må sikres muligheter til å videreutdanne seg og utvikle seg i jobben.

Helsefagarbeidere het tidligere hjelpepleiere. Men i 2006 startet den nye utdanningen på videregående, og yrkestittelen ble helsefagarbeider.

De er ofte fastlåst til kommunal pleie og omsorg. På sykehusene har andelen helsefagarbeidere sunket jevnt og trutt de siste 40 årene.

Sykepleierforbundet: – Det er krise

Leder av Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, er enig med kommisjonen i at det ikke kan være en ubegrenset personellvekst i helsesektoren.

– Dagens diagnose er: Sykepleiermangel og annen personellmangel er overalt, i kommunene og på sykehus. Det er en krise, sier hun.

Sverresdatter Larsen er opptatt av at unødig profesjonskamp eller enda hardere belastning for de ansatte, ikke er en farbar vei.

– Vi trenger økt kompetanse i alle ledd. Det mangler 6600 sykepleiere og 2600 helsefagarbeidere i dag, sier forbundslederen.

– Må bli mer attraktivt

Lill Sverresdatter Larsen sier helsedirektøren hadde helt rett da han onsdag gikk ut og sa at det er viktig å gjøre det mer attraktivt å jobbe i helsevesenet, og at lønn er en del av det.

– Vi trenger at det legges penger på bordet til ordninger og goder som gjør at sykepleiere og andre opplever det som mer attraktivt enn i dag.

Når arbeidsgivere landet over sier at sykepleiere er det de sliter mest med å få tak i, handler det jo om at de ønsker denne kompetansen og ser verdien av den. Den virkelighet må gjenfinnes i reelle økonomiske prioriteringer, hevder Sverresdatter Larsen.

Hun er likevel skeptisk til å planlegge utviklingen fremover med utgangspunkt i SSBs minimumsalternativ for personellbehov, slik det er antydet i NOU-rapporten.

Legeforeningen:- Opp til hver enkelt

Et viktig forslag i rapporten er at sykepleiere og leger bør arbeide flere steder, den såkalte «hus og hytte»-modellen. Det betyr for eksempel at en jordmor arbeider både på helsestasjon og på sykehus, eller at leger arbeider både ved små sykehus og spesialsykehus.

– Dette blir en begrenset avtale mellom partene og er bra for noen. Men det må tilpasses ansattes behov og mulighet, sier Legeforeningens president, Anne-Karin Rime.

Hun sier videre at man må tenke lenger enn bare kutt og nedskjæringer for å løse samfunnsutfordringene.

Legeforeningen er bekymret over at tiden som brukes på pasientrettet arbeid har gått ned med åtte timer i uken siden 2004.

– Det er mer enn en hel arbeidsdag.

Legepresidenten forklarer dette med dårlige IKT-systemer og kutt i klinisk støttepersonell.

– Det vitner om helt feil bruk av ressurser. Vi må legge til rette for at legene jobber mer pasientrettet, og ikke med oppgaver andre kunne gjort bedre, slår legepresidenten fast.

Advarer mot færre ansatte i eldreomsorgen

Nasjonalforeningen for folkehelsen er bekymret for at økt innsats fra pårørende og frivillige blir sett på som del av løsningen i eldreomsorgen.

– Pårørende yter i dag omtrent like mye omsorg som den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange er utslitte, og blir selv syke. Her er det ikke mer kapasitet å hente. Det sier generalsekretær i foreningen, Mina Gerhardsen.

– Vi får flere eldre og antall med demens dobles i løpet av et par tiår. Eldreomsorgen er allerede på et minimumsnivå, sier hun.

– Vi advarer mot å kutte i bemanningen i eldreomsorgen.