Ny topp: Aldri har flere unge ønsket kjønnsbekreftende behandling
Isak (17) har brukt guttenavnet i to år. Nå venter «eks-Ingvild» på klarsignal for full fysisk forandring mot sitt nye kjønn. Stadig flere unge ønsker det samme.
I flere år har antall unge som føler seg så frustrert og fremmed i sitt fødselskjønn at de vil behandles for det, steget jevnt.
Forrige uke kom en ny rapport som stiller spørsmål ved pasientsikkerheten til denne gruppen. Blant annet er ikke helsetjenesten i Norge dimensjonert for å møte økningen, ifølge rapporten.
Nå viser nye tall fra Rikshospitalet at 2022 ble nok et rekordår.
I fjor ble 268 barn og unge under 18 år henvist til sykehuset i håp om å starte kjønnsbekreftende behandling – en økning på 13 prosent fra året før. Det kommer frem i årsrapporten til Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens (NBTK).
Også blant voksne økte pågangen i 2022. Antall pasienter til utredning og behandling steg med 19 prosent sammenlignet 2021.
Avdelingsleder ved NBTK, Kjersti Gulbrandsen, sier årsakene er sammensatte.
– Lett tilgjengelig informasjon om LGHBTQ+ og et stort mediefokus kan være noe av forklaringen på at flere personer ser for seg at kjønnsbekreftende behandling kan løse deres livsutfordringer, sier hun.
Da Ingvild ble til Isak
De siste fem årene har totalt 1.115 barn blitt henvist til sykehuset i håp om å få diagnosen kjønnsinkongruenskjønnsinkongruensMedisinsk diagnose som gis når en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med det kjønnet som ble tildelt ved fødsel.. En slik diagnose kan gi dem mulighet til behandling med kjønnshormoner og eventuelt kirurgi etter fylte 18 år.
– Av og til blir man litt utålmodig, sier Isak Sveen (17) fra Gjerdrum i Viken. Siden desember 2021 har han vært under i et utredningsløp hos Rikshospitalet. Han har levd ut et liv som gutt. Brukt sitt nye navn. Gått på guttedoer. Slike hverdagslige ting som blant annet kreves for at man skal kunne få diagnosen og eventuelt medisinsk behandling. Noe han er fast bestemt på at han ønsker.
Det er gått to og et halvt år siden familien Sveens eneste datter kom ut. Det skjedde en septemberkveld i 2021. Øynene svømte. Foreldrene ante ingenting. Så sa hun det bare. Hun ville ikke være Ingvild mer. Hun ville bli gutt.
– Jeg kjente at jeg ikke så noen fremtid som kvinne. Jeg hadde ikke lyst, og det kjentes ikke riktig, sier Isak, som sammen med foreldrene Trond og Rønnaug fortalte sin historie i A-magasinet for ett år siden.
Guttenavnet har han altså brukt lenge. Håret er for lengst klippet kort. Nå venter han på at andre fysiske endringer for alvor skal følge etter. Han går til jevnlige samtaler med det såkalte Kid-teamet på Rikshospitalet. De stiller spørsmål. Han svarer som best han kan. Men temaer rundt seksuell identitet er vanskelig å sette ord på, innrømmer han. Neste steg er hormonbehandling. Han regner ikke med at det skjer før i 2024.
– Ventetiden får jeg ikke gjort noe med. Jeg føler jeg kommer litt og litt nærmere for hver dag, sier han.
Uenighet om behandling
I 2021 ble det innført ny nasjonal retningslinje for behandling av personer av kjønnsinkongruens.
Retningslinjen er tidligere blitt kritisert for å være uklar og basert på mangelfullt vitenskapelig grunnlag. Den stiller heller ikke krav om psykiatrisk utredning før behandling kan starte.
Rikshospitalet har likevel stilt krav om dette – noe organisasjoner for transpersoners rettigheter har ment bidrar til «sykeliggjøring» av og tilleggsbelastning for transpersoner. Ventetiden blir også enda lengre.
Men overlege ved Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av unge (KID-teamet) på Rikshospitalet, Anne Wæhre, mener dette er nødvendig.
– Barn og unge med kjønnsinkongruens er en sammensatt gruppe som har en stor sårbarhet hva gjelder psykososial helse. Dette krever en helhetlig kartlegging av helsepersonell med en utviklingspsykologisk kompetanse, som Bup innehar, sier Wæhre.
I et uoversiktlig landskap har det vokst frem en gryende uro blant foreldrene til barn med kjønnsdysfori. Får barna den helsehjelpen de trenger?
Wen (9) er både gutt og jente og vil ikke velge ett kjønn:
– Det verste er når folk sier at jeg ikke er noen ting: «Du er ikke gutt, du er ikke jente - du er ingenting»
Får kritikk
På bakgrunn av slike bekymringsmeldinger satte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UkomUkomStatens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Kommisjonen undersøker alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre sikkerheten til pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten .Ukom er en uavhengig undersøkelseskommisjon.) i gang undersøkelser av dagens regime.
Forrige uke kom rapporten som slår fast at det er behov for å styrke pasientsikkerheten. Dagens tilbud preges blant annet av «uklar organisering, manglende kapasitet og lange ventetider,» ifølge Ukom. Den omfattende rapporten uttrykker bekymring for at en del mister tålmodigheten og starter behandling på egen hånd.
– Det er fare for både under-, over- og feilbehandling av barn og unge med kjønnsinkongruens og kjønnsdysforikjønnsdysforiKjønnsdysfori efineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og personens egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke stemmer overens., heter det.
Får Oda det bedre som Ola? Nå skal 1200 pasienthistorier kartlegges
Rapporten mener videre at den nasjonale retningslinjen må revideres «for å sikre likeverdig og god behandling for alle.»
– Helsedirektoratet er enig med Ukom i at tilbudet i dag er for dårlig. En stor gruppe mennesker får ikke den helsehjelpen de har rett til – det er direktoratets hovedbekymring, skriver fungerende divisjonsdirektør Helga Katharina Haug i en e-post til Aftenposten.
Transpersoner har inntil nylig altså måttet oppsøke Rikshospitalet i Oslo for behandling. Dette «monopolet» skal splittes opp. Behandlingstilbudet skal desentraliseres. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere «helhetlige behandlingstilbud til transpersoner».
Det er foreløpig åpnet ett regionalt tilbud, ved Sykehuset i Vestfold. Haug tror og håper disse vil imøtekomme behovene og styrke helsehjelpen.
– Helsedirektoratet mener retningslinjen gir et godt grunnlag for etablering av helsetjenestetilbud på alle nivåer, noe det fortsatt er et stort behov for, skriver Haug, som ikke ser behov for revidering av retningslinjene nå.
– Behovet for oppdatering av retningslinjer vurderes fortløpende i direktoratet, skriver hun.
