Norge

Ny strategi: slik skal PST ta flere fremmedkrigere

Norge er allerede best i Norden til å bruke terrorlover på fremmedkrigere, mener terrorforsker Magnus Ranstorp. Men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil bli enda bedre.

PST-sjef Benedicte Bjørnland flytter ekstra ressurser til Nydalen for å bli enda bedre på å etterforske fremmedkrigere. Foto: Marte Christensen

  • Thomas Olsen
    Journalist

Norsk politi er langt mer offensive i bruken av rettsapparatet mot ekstremister – selv om antallet nordmenn i Syria og Irak er lavt sammenlignet med antallet fremmedkrigere fra Sverige og Danmark.

– Norge er helt klart mest aktiv i Norden. Man har ti ganger så mange siktelser som Sverige, der man akkurat har siktet de første for å ha oppfordret til eller støttet terror i Syria, sier terrorforsker Magnus Ranstorp ved Forsvarshögskolan i Sverige.

Styrker etterforskningen

Selv om Norge er mer offensive enn de andre nordiske landene, har Riksadvokaten bestemt at PST må gjøre enda mer for å stanse fremmedkrigerne.

Derfor skal etterforskningen av sakene sentraliseres. Fra 1. oktober skal PST hente inn ekstra ressurser fra ulike politidistrikter og særorganer. PST skal fremdeles ha etterforskningsledelsen.

— Både Kripos, Økokrim og de ulike politidistriktene blir en del av denne ressurspoolen. De skal blant annet bistå med den tekniske biten av etterforskningen og varetektsfengslinger, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

En del av ressursene skal flyttes til PSTs kontorer i Nydalen. I perioder med mer aktivitet enn andre kan PST hente inn flere.

— Det blir både tilføring av mannskap og avlastning av arbeidsoppgaver. Så vidt meg bekjent er det første gang Norge innfører en nasjonal etterforskningsinnsats på et helt saksområde, sier Bjørnland.

Fikk du med deg denne?

Les også

PST har ventet på FBI. Nå er konklusjonen i Westgate-saken klar.

Ishaq Ahmed er den første norske fremmedkrigeren som er blitt dømt for terrorplanlegging. Foto: Utlevert av PST

19 personerAftenposten skrev i sommer at PST har tatt ut siktelser mot 18 personer for å ha brutt en av terrorbestemmelsene i norsk lov (se faktaboks). Sent i juli kom siktelsen mot nok en mann.

Sakene fordeler seg slik:

  • 2 personer i 2012
  • 4 personer i 2013
  • 5 personer i 2014
  • 8 personer fra januar til og med juli i år.
    I tillegg til disse har PST flere skjulte etterforskninger. Det bekrefter PST-sjefen, men hun vil ikke si hvor mange det er snakk om.

— Det er noen som har returnert som ennå ikke har fått status som siktet. Dersom bevisbildet endrer seg og fremstår overbevisende, vil det være aktuelt å gå til pågripelse og begjære fengsling, sier Bjørnland.

Vil du vite mer om disse fremmedkrigerne? Les denne:

Les også

Her er de 18 personene som PST straffeforfølger for terror

Oppdager flere

PST-sjefen tror bevissthet i samfunnet er noe av årsaken til at det har vært en økning i antall siktelser. Og de nye terrorlovene (se faktaboks) kan være forklaringen på hvorfor Norge får til mer enn de andre nordiske landene.

— Det sivile samfunnet har et mye mer bevisst forhold til denne problemstillingen nå. Vi får mer informasjon enn før, og det gjør at vi oppdager flere. Dessuten har vi langt mer anvendelige straffebestemmelser enn før, sier Bjørnland.

PST vet at minst 80 fremmedkrigere har reist fra Norge til hellig krig i utlandet. De har også registrert personer under 18 år som har reist, får Aftenposten opplyst.

— Det er langt fra alle vi vet om, sier Bjørnland.

Lokalt politi bistår

Målet med sentraliseringen av terroretterforskningene er at alle sakene skal få en like god oppfølging, uavhengig av hvor personen er bosatt. Det var PST selv som tok initiativ til endringen.

- Vi får muligheten til å dykke dypere inn i sakene, følge opp bedre, ferdigstille raskere og håndtere den tekniske biten av etterforskningen på en bedre måte. Det er krevende saker å etterforske, sier Bjørnland.

Førstestatsadvokat Kjerstin Apall Kvande ved Riksadvokatembetet bekrefter endringen.

— Riksadvokaten sluttet seg til tjenestens anbefaling om at oppgaven legges til PST. Lokalt politi skal i så tilfelle yte bistand til PST. Sakene kan reise vanskelige problemstillinger og har utvilsomt ofte etterforskningsmessige utfordringer, skriver hun i en e-post.

PST-sjefen tror endringen vil føre til økt bevissthet i de ulike politidistriktene.

— Vi har fremmedkrigere fra nesten alle distrikter i Norge, og politifolkene som skal bidra på våre etterforskninger, får ta med seg kompetansen tilbake til distriktet, sier Bjørnland.

Nye virkemidler

I Tyskland, Frankrike og Storbritannia har man forsøkt tøffere virkemidler enn man har i Norge – som å inndra pass, gi reiserestriksjoner og meldeplikt, opplyser terrorforsker Ranstorp.

– Man må handle hele tiden, for mange forsøker å dra likevel. Med Schengen-samarbeidet kan man reise fra land til land med vanlig id. Og selv de som dømmes for terror, kommer ut en dag. Det vil bli veldig ressurskrevende å følge med på alle hjemvendte IS-krigere, sier han.

Bjørnland opplyser at PST har diskutert mulighetene for å inndra pass, men at de kom frem til at det ikke er det beste virkemiddelet.

— Inndragelse av pass vil ikke alene hindre personer som virkelig ønsker det, å reise. Det viktigste vi som samfunn kan gjøre, er å sette inn betydelig med ressurser og innsats på å forebygge radikalisering. Har en ungdom først blitt en overbevist ekstremist, er det langt vanskeligere å lykkes i arbeidet med å hindre vedkommende i å reise, sier PST-sjefen.


Lars Gule Foto: Terje Bendiksby

Lars Gule: — Kan bidra til stigmatisering Ekstremismeforsker Lars Gule mener PSTs fokus på fremmedkrigere er overdrevet.

— Uten at vi har hatt en diskusjon om hvilke strategier PST bør ha, og hvordan disse samsvarer med blant annet Regjeringens arbeid mot ekstremisme, så er det vanskelig å være umiddelbart positiv til denne satsingen, sier førsteamanuensis Lars Gule ved HiOA.

I en kronikk i rirsdagens Aftenposten er Gule svært kritisk til PSTs metoder. Han frykter at sikkerhetstjenesten kan øke rekrutteringen av fremmedkrigere.

— Min frykt er at dette forsterkede fokuset på islamistisk terror kan bidra til en stigmatisering og polarisering av forholdet mellom ikke-muslimske og muslimske nordmenn. Denne tilnærmingen blir da en selvoppfyllende profeti. Man skaper flere ekstremister enn man klarer å forebygge.

- Mener du PSTs satsing er uberettiget?

— Ikke uberettiget, men slik det fremstår i norsk sammenheng er det overdrevet. Det er ingen som benekter at det er en reell fare for at fremmedkrigere kan utøve terrorhandlinger. Spørsmålet er om faren er så stor at den rettferdiggjør de store ressursene og virkemidlene som PST er tildelt, sier Gule.

Ekstremismeforskeren synes det er bra dersom den økte kompetansen fører til at PST tar ut færre tiltaler på uklart grunnlag og viser blant annet til dommen mot en 24-åring fra Fredrikstad.

— Selvfølgelig skal man straffeforfølge folk som har begått lovbrudd, men det er særdeles urovekkende at personer blir idømt lange fengselsstraffer uten at det er påvist noen konkrete forbrytelser. 24-åringen fra Fredrikstad ble dømt til åtte års fengsel for sine meninger. Han ble ikke dømt for å ha løsnet skudd eller å ha drept noen, men for å ha vært med i krigen i Syria i feil gruppe.

- Dersom denne økte satsingen fører til at flere slike tiltaler blir tatt ut, så er PST på ville veier.

  1. Les også

    Ishaq Ahmed (24) fra Fredrikstad dømt for terror i historisk rettssak

  2. Les også

    PST kan øke rekrutteringen av ekstremister | Lars Gule

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    PST: Slik forsøker andre land å rekruttere agenter og kilder i Norge

  2. NORGE
    Publisert:

    Nå skal de første IS-dømte tilbake til samfunnet. Kommunene er ikke klare, mener forsker.

  3. NORGE
    Publisert:

    PST mener risikoen for terrorangrep i Norge er blitt mindre

  4. VERDEN
    Publisert:

    IS er på retrett, og fremmedkrigere kommer tilbake til Europa. Dette mener ekspertene vi bør gjøre med dem.

  5. NORGE
    Publisert:

    Vil forlenge vareteksfengsling av terrorsiktet 17-åring

  6. VERDEN
    Publisert:

    Marokko regnes som fredelig. Men sikkerhetstjenesten har avverget en rekke angrep.