Norge

Asyladvokat: – Facebook er et sted mange driver med tull og fanteri

– UDI kan ikke bygge saker om liv og død på noe så lite troverdig som en somalisk Facebook-profil, mener advokat Daniel Riibe. Hans klient risikerer utvisning i en sak der Facebook står sentralt.

Aftenposten har de siste dagene skrevet flere saker om UDI og politiets bruk av sosiale medier for å avdekke asyljuks. Advokat Daniel Riibe reagerer på hvordan det innsamlede materialet brukes. Foto: Hege Abrahamsen, Advokatfirmaet Wold / faksimile

  • Thomas Olsen
    Journalist

Den 26 år gamle kvinnen oppga å komme fra en landsby i Sør-Somalia og være forfulgt av al-Shabaab da hun søkte og fikk asyl i 2011.

Men etter å ha gjennomgått kvinnens profil, venneliste og kommentarer på Facebook og pengeoverføringer til hjemlandet, mener Utlendingsdirektoratet (UDI) nå at hun er fra Puntland i det langt fredeligere Nord-Somalia.

Hun er en av flere hundre utlendinger som har fått sin asylhistorie ettergått av UDI.

Sosiale medier-søk er blant verktøyene som saksbehandlerne systematisk har tatt i bruk for avsløre asyljuks, slik Aftenposten fortalte denne uken.

Les også

BAKGRUNN: Slik avslører UDI asyljuks på Facebook, Twitter og Instagram

Fant «søster» og «bror» på Facebook

I april i fjor fikk kvinnen, hennes ektemann og barn, et forhåndsvarsel om at UDI trekker hennes oppholdstillatelse. I oktober kom vedtaket.

I saken referer UDI blant annet til kvinnens «bilder og kommentarer» på Facebook og hvem hun har kalt «søster» og «bror».

Fra UDIs sakspapirer går det frem at kvinnens Facebook-profil er nøye studert.

Kaller det «ensidig etterforskning»

– Sosiale medier har i stor utstrekning fått betydning for saken. UDI har utelukkende fokusert på personer som hadde en og annen vag forbindelse til min klient på Facebook og som bor i andre deler av Somalia enn hennes hjemsted, sier Daniel Riibe, familiens advokat.

Han mener at sosiale medier i mange sammenhenger kan ha bevisverdi som dokumentasjon for finne ut hva som er blitt sagt og gjort i en sak. Men uten faste holdepunkter egner disse seg, slik han vurderer det, i liten grad til å fastslå med sikkerhet en persons opprinnelige tilhørighet.

– Finner det man vil finne på Facebook

– Her handler det om å bevise opprinnelse og en tilhørighet. Da kan man ikke utelukkende hente momenter fra Facebook. Det virker som at utlendingsmyndighetene har gått inn for å finne ting som kan kaste mistanke på henne. Dersom det arbeides utelukkende ut fra en hypotese om at vedkommende har løyet, vil man i de fleste tilfeller kunne finne opplysninger som støtter en slik mistanke, sier advokaten.

UDI har ikke undersøkt opplysninger på Facebook som støtter klagerens forklaring. Hun har gitt troverdige forklaringer på alle forhold som er problematisert, mener han.

UDI har bygget saken sin på omfattende søk på Facebook. Man mener kvinnen har oppgitt feil identitet og ikke er fra Sør-Somalia. I saken pekes det på at kvinnen, hennes mann og foreldre på Facebook er svært opptatt av Puntland i Nord-Somalia, har mange venner derfra og kommenterer saker og bilder som gjelder regionen. Foto: UDI

Sjekket inn i Somalia. Var på skolebenken i Nord-Norge.

Han opplyser at UDI blant annet pekte på at klientens Facebook-profil hadde besøkt en by i Nord-Somalia, fordi kvinnen på et tidspunkt hadde sjekket inn der på Facebook.

– Samme dag hadde min klient undervisning i Stokmarknes. Eksempelet illustrerer problemet med disse bevisene. Det viser også hvor lite troverdig mye av informasjonen på slike profiler er. Mange bruker Facebook til tull og fanteri eller som en fasade, sier advokaten.

– Hvorfor har din klient da i ettertid slettet masse på Facebook?

– Det er blitt gjort ut fra at man ikke ønsker å ha en mistanke kastet på seg. Klageren har, som mange andre blant annet fra Somalia, hatt et ukritisk forhold til sin Facebook-aktivitet og de opplysninger som har vært registrert der, og ønsker selvsagt ikke at profilen skal fremstille henne som noe annet enn det hun er. Familiens Facebook-kontoer ble opprettet med noen andres hjelp mens hun bodde på et mottak. Kontoen er knyttet opp til hennes e-post, men andre har også hatt tilgang. For å forhindre det har hun nå endret passord, svarer Riibe.

Han viser til at de har gjennomført en språktest som bygger opp under kvinnens forklaring. Familiens sak er nå anket til Utlendingsnemnda.

Lisa Oppsyn er Facebook-profilen UDI bruker for å sjekke ut om utlendinger er den de har utgitt seg for å være. Foto: Facebook

UDI: Bruker mange kilder og informasjon

Hanne Merete Jendal, direktør i UDIs asylavdeling, vil ikke uttale seg om enkeltsaker. Hun peker på at Facebook-opplysninger kan være en indikasjon på at en person har gitt uriktige opplysninger om sin identitet.

Hun understreker at den det gjelder i slike saker, får mulighet til å oppklare og forklare motstridende informasjon i sosiale medier før UDI fatter vedtak.

– Et Facebook troverdig nok til å konkludere med ukorrekt personinformasjon?

– Vi er klar over at Facebook er en arena der det ikke er en forventning eller forutsetning at opplysninger som legges ut skal være riktige eller sanne. Men opplysninger som fremkommer i sosiale medier kan likevel gi en indikasjon på at det er gitt uriktige opplysninger, og vil være en av flere kilder i saksbehandlingen, sier Jendal.

– I saken du viser til, var for eksempel bilder lagt ut på Facebook et av momentene det ble vist til. Vi gjør en samlet vurdering av informasjonen som fremkommer i sosiale medier, sett opp mot andre opplysninger og kilder. I denne saken vises det blant annet til pengeoverføringer, svarer UDI-lederen.

Les mer om

  1. Fratar ID-juksere statsborgerskap
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Somalia
  4. Facebook
  5. Utlendingsdirektoratet
  6. Asyl

Fratar ID-juksere statsborgerskap

  1. NORGE

    Reisebyråer tror ferieturer til hit vil ta av i 2019: For noen kan reisen være brudd på oppholdstillatelsen

  2. NORGE

    Besøker hjemlandet ulovlig: Dobling i antall Syria-saker

  3. NORGE

    Fikk opphold i Norge, men var mer enn to år i Irak. Nå kan oppholdstillatelsen ryke.

  4. NORGE

    Hver fjerde flyktning fra Somalia har vært på reise i hjemlandet. – Jeg har lyst å bidra der.

  5. NORGE

    Lovendringen som skal straffe asyljuks, gir millionsmell

  6. NORGE

    Mahamud tapte ankesaken om norsk statsborgerskap