Norge

- Glasstaket er kvinnelige imamer som leder bønnen for en kjønnsblandet forsamling.

Stadig flere muslimske kvinner er lei av mannsdominans og å bli henvist til en sidedør i moskeen. Amina Wadud går foran og viser vei, også i Oslo.

Amina Wadud, islamsk lærd, mener at det er på tide at kvinner tar ansvar for å tolke de islamske tekstene og definere islam.
  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist
Amina Wadud, islamsk lærd, mener at det er på tide at kvinner tar ansvar for å tolke de islamske tekstene og definere islam.

Med rastafletter under hijaben, og lange øredobber, skiller Amina Wadud (66) seg ut fra mannlige, islamske lærde. Amerikaneren omtales som en av de fremste muslimske feminister.

Hun går i bresjen for likestilling, frihet og menneskerettigheter, for kvinnelige imamer og kvinners tolkning av de islamske skriftene.

— Jeg var ikke den første kvinne som ledet en fredagsbønn. Den første levde på profeten Mohammeds tid, hun het Umm Waraqaa, sier Amina Wadud.

Muslimer har vært late

Hun mener at tiden er overmoden for at også kvinner begynner å tolke de islamske tekstene, og blir imamer. Hun sier at muslimer har vært late, overlatt definisjonen av islam til konservative, elitistiske menn. Ikke minst er Daesh, den såkalte islamske staten, en vekker. Muslimer – ikke minst kvinner – må ta ansvar for å tolke de islamske tekstene og definere islam.

— Glasstaket er kvinnelige imamer som leder bønnen for en kjønnsblandet forsamling. Før sto det om kvinner kunne lede muslimske organisasjoner.

Amina Wadud (66) er ikke imam, selv om hun er kvalifisert og kunne vært det. Hun er professor i islamske studier, har vært tilknyttet flere universiteter i hjemlandet USA, men er nå konsulent. I 1992, 20 år etter at hun konverterte til islam, utga hun boken «Qur'an and Woman. Re-Reading the Sacred Text from a Woman's Perspective».

Vi møter henne i Oslo hvor hun var invitert til MIRA-Senterets konferanse om religion og kvinners rettigheter.

Mange muslimske kvinner kjemper mange kamper innad i sine miljøer, som Aftenposten har skrevet en rekke saker om. Her kan du for eksempel lese om lærde som erkjenner at vers i koranen er kvinne-diskriminerende. Den norske religionsforskeren Lena Larsen er sentral i dette arbeidet.

Amina Wadud ledet i 2005 fredagsbønnen for en blandet forsamling av kvinner og menn i New York. Det er uvanlig i den muslimske verden.

Bombetrussel

Det vakte oppsikt og overskrifter da Amina Wadud for ti år siden i New York ledet fredagsbønnen. Da hadde hun allerede gjort det en gang før, i 1994 i Sør-Afrika, men uten offentlig oppstuss. Tre timer før Wadud skulle lede bønnen i et nøytralt lokale mottok eierne av lokalet en bombetrussel. Wadud lot seg ikke skremme, men ledet bønnen foran en forsamling av både kvinner og menn.

Ingen rød løper for kvinner

Muslimske kvinner får ikke gå inn hovedinngangen til moskeen, men blir henvist til sidedør, og må be i adskilte rom, på et galleri eller i kjelleren.

— Alt i islam er blitt tolket. Det står ikke i koranen at menn skal lede bønnen, eller at kvinner ikke skal lede den. Profeten Mohammed har heller aldri har sagt at menn skal lede bønnen, eller at kvinner ikke skal lede den. Så hvorfor er man kommet til at menn skal lede bønnen? Jo, fordi tolkningen er gjort av menn, sier Wadud.

- Omfatter din frihetskamp også muslimske kvinners rett til å gifte seg med ikke-muslimer, homofile og frafalne fra islam?

— Ja, for meg har ikke frihet noen begrensninger.

- Hva tenker du om at flere unge muslimer blir mer konservative, går i motsatt retning av deg?

— Det er umodent. Men jeg tror det kommer av at de opplever seg konstant utsatt for kritikk, noe som er reelt. Dette har jeg selv kjent på i mange år.

Hun sier at det er mange lærde som støtter henne, men de tier, sitter høyt oppe på gjerdet.

Den norske religionsforskeren Lena Larsen er sentral i arbeidet der muslimske lærde nytolker islamske tekster.

Likhet for loven

Lena Larsen, religionshistoriker ved Universitetet i Oslo, sier at kvinner som leder bønnen er blitt løftet frem som et tema for kvinners rettigheter.

— Men likhet for lovener nok langt mer sentralt for muslimske kvinner flest. For eksempel lik rett til inngåelse av ekteskap, skilsmisse, forbud mot vold i nære relasjoner, flerkoneri og lik rett til arv.

Kvinner vil ha kvinnemoskeer

Mange muslimske kvinner føler seg ikke velkommen i moskeen. Nå åpnes kvinnemoskeer i flere land.

Muslimske kvinner tar i økende grad et oppgjør med mannsdominans i moskeene, og menns tolkninger av islam.

USAs første

I februar åpnet den første kvinnemoskeen i USA, i Los Angeles, med kvinnelig imam. Initiativet får støtte fra den største moskeen i USA, Islamic Center of America. Imam Hassan Qazwini sier ifølge ABC News at kvinnene har tatt et modig skritt, og at de bør bli respektert av alle muslimer.

Danmarks første

Danske Sherin Khankan vil bryte det mannlige monopolet på fortolkning av Koranen. Hun er blant initiativtagerne til organisasjonen Femimam som ønsker å åpne Danmarks første kvinnemoské med kvinnelige imam i januar 2016 i København. Det skriver hun i et innlegg i Bergens Tidende.

På sikt er et av målene hennes å åpne en moské for alle med både kvinnelige og mannlige imamer.

Englands første

Også i Bradford i England vil kvinner ta styringen. The Muslim Women's Council (MWC) vil etablere en kvinnestyrt moské – for kvinner og menn, men hvor bønnen fortsatt skal ledes av menn, ifølge The Guardian. Årsaken til nyetableringen er at kvinner har følt seg ekskludert fra å komme til moskeen for å be.

Lena Larsen tror ikke at vi kommer til å se kvinner og menn be side om side. Hun påpeker at det ikke bare er i moskeen hvor kvinner og menn ber adskilt, det skjer også i synagogen.

Islamsk Råd Norge har ikke svart på Aftenpostens henvendelser om dette.

Les også

  1. Koranen-vers diskriminerer kvinner, erkjenner islamske lærde. Nå tolker de på nytt.

  2. - Avgjørende at muslimske kvinner får de samme rettighetene som andre kvinner

  3. - Kvinner må stelle hus og barn, menn må forsørge familien. Fordi det står i Koranen.

  4. Lite tøystykke med stor sprengkraft

Etter at Amina Wadud i 2005 ledet fredagsbønnen for en blandet forsamling av kvinner og menn, noe som er helt uvanlig i den muslimske verden, har hun gjentatt det i private sammenhenger, også i Saudi-Arabia.
Etter at Amina Wadud i 2005 ledet fredagsbønnen for en blandet forsamling av kvinner og menn, noe som er helt uvanlig i den muslimske verden, har hun gjentatt det i private sammenhenger, også i Saudi-Arabia.