En uke til kraftslaget om Hardanger

Motstanderne og Statnett-ledelsen er nesten ikke enige om noe rundt den nye kraftledningen i Hardanger. Og Regjeringen er under sterkt press.

Statnett-direktør Håkon Borgen (t.h.) prøver å overbevise motstander og talsmann for organisasjonen Bevar Hardanger, Audun Klyve Gulbrandsen, om at den eneste utveien er kraftlinje over idylliske Fyksesundet med store master på toppen av hver side.

Dette mener motstanderne:

  • Dette er et unødvendig inngrep i enestående natur.
  • Bygging av sjøkabel med ny teknologi vil være mye bedre.
  • Statnett har ikke gjort jobben godt nok med utredning av alternativer til ledning.
    Dette mener Statnett:
  • Forsyningssikkerhet. Uten utbygging øker risikoen for mørklegging av Bergens-området.
  • Ledningen skal fremføres så skånsomt som mulig, og er trukket tilbake fra fjorden.
  • Hver enkelt mast blir spesielt tilpasset terrenget, og noen blir malt grønne.
    Det er en av de dagene i Hardanger. Turister vakler ut av busser nede i Øystese sentrum, myser mot lyset, fikler med små kameraer, prøver å fange en blinkende, buktende fjord som er litt grønn i år. Prøver å fange den blågrønne isen på Folgefonna, liene, stupbratte fjellsider. Alt det som Norge i turistbrosjyrene koker ned til: Land of the fjords. Og midnattssol.

Og nå — en buktende slange i paradiset. En stygg kraftledning som vil ødelegge uberørt natur. Eller en skånsomt lagt ledning for å hindre at bergenserne plutselig blir mørklagte, slik Statnett og Regjeringen fremstiller det som. Hva er sannheten? Hvordan vil det egentlig slå ut? Neste lørdag om en uke er det demonstrasjonsmarsj i fjellet. Slaget om Hardanger starter.

Konfrontasjon

Aksjonist og talsmann Audun Klyve Gulbrandsen (24) for Bevar Hardanger har gått med på å møte konserndirektør for nettutbygging i Statnett, Håkon Borgen, foran Aftenpostens øyne og ører. Stedet er velvalgt. Oppe i sørskråningen ved Fyksesund, like overfor barndomshjemmet til Gulbrandsens mor ved Klyve og dermed like i nærheten av den nye kraftledningen. Det er også god utsikt til Simlenuten og utspringet nedenfor hvor en av de høye kraftmastene skal komme med kraftige ledninger med en spenning på 420.000 volt, og spennet som skal krysse fjorden. Én av tre fjordkryssinger.

Gulbrandsen er musikkstudent, en mager, seig og senete kar, personlighetsmessig i motsatte enden av Bellona-leder Frederic Hauge. Han har tatt bussen fra Bergen for å gå løypa med Aftenposten og dagen etter møte hovedfienden Statnett. En skive med fiskekake er lunsj. Det er David mot Goliat. Hvor Goliat er Statnett og Regjeringen, og det er ingen tvil om hvem som har makten. Den klassiske, norske motsetningen og selve hovedfronten i miljøkampen hvor den lille alltid har kunnet sanke folkelig støtte og sympati. Mens politikere og byråkrater i Oslo blir «dem» mot «oss».

Dette vet Statnett-direktør Borgen godt der vi står sammen og ser praktfulle Fyksesund og fjorden som snor seg i augustlyset innover mot barhodede høyfjell.

- Skjønner du at mange mener det dere nå skal gjøre vil være et skjemmende inngrep i naturen her i Hardanger?

— Jeg har stor respekt for motstanderne og er ydmyk overfor motstanden til ledningen. Men vi har prøvd å gjøre det så skånsomt som mulig, ved at traseen, der det er mulig, er trukket tilbake i forhold til fjorden. Det snakkes om monstermaster, men de fleste vil være på rundt 30 meter og vi bygger spesialtilpassede master som også på delstrekninger blir kamuflert ved grønnmaling og bruk av mattede liner. Et annet forhold er at dersom mastene skal være mindre, må det flere til av dem, sier Borgen.

- Er du enig i at dette er lagt skånsomt opp, slik Statnett sier, Gulbrandsen?

— Nei, overhodet ikke. Linjen vil gå over snaufjellet, de høye mastene vil ruve i terrenget, og linjen vil krysse tre fjorder. Vi ønsker ikke å ødelegge flere områder i Norge, selv om det skulle være 30.000 høyspentmaster i Norge allerede, slik Statnett sier. Det finnes alternative løsninger uten luftspenn, og de er for dårlig utredet, sier Gulbrandsen.

Som gutt klatret han i fjellene rundt Fyksesund, til og med på svimlende Simlenuten. Hvordan de skal bygge mast her virker nesten uforståelig.

To sider

Kjernen i denne kraftstriden er følgende: De to eldre eksisterende kraftlinjene inn til Bergen gir ikke god nok forsyningssikkerhet for bergensområdet. Dette er begge parter enige om. Men derfra skiller de lag.

*Motstanderne erkjenner behovet for kraft til Bergens-regionen, men vil ha sjøkabel fra kraftverket i Sima innerst i Hardanger 66km ut fjorden og landkabel resten av strekningen til fordelingsstedet Samnanger nær Bergen. Statnett har avskrevet sjøkabel som alternativ fordi den lange reparasjonstiden gjør sjøkabel uakseptabel for forsyningssikkerheten til Bergensområdet og man risikerer dermed å mørklegge Bergen hvis det går galt.

*Motstanderne hevder at det er pussig hvordan man nå legger sjøkabler til oljeplattformer som ikke skal ha gasskraftverk om bord og til Nederland og ikke kan gjøre det i Hardanger. Statnett hevder at Hardangerfjorden er opp mot 850meter dyp og dermed svært mye dypere enn Nordsjøen. Selskapets erfaring fra flere av verdens mest avanserte sjøkabelprosjekter tilsier at best tilgjengelig teknologi ikke er god nok til å ivareta kravene om til forsyningssikkerhet til Bergensområdet.

— Hvordan kan dere legge sjøkabel til Nederland, hvis den lett kan bli så full av feil, spør Gulbrandsen.

— Samme kravet til forsyningssikkerhet gjelder ikke på sjøkabelen til Nederland – der tåler vi en reparasjonstid på tre måneder uten fare for at noe område blir mørklagt i motsetning til Bergens-området, svarer Borgen fra Statnett.

— Men det blir ikke Bergen heller ved brudd på sjøkabel. De eksisterende linjene skal jo fremdeles være i drift, sier Gulbrandsen.

*Motstanderne hevder at de to nåværende linjene til Bergen kan oppgraderes til 420kV linje. Statnett mener at det toget er gått for lengst, og at man må ha en tredje linje når én av de to kobles ut for oppgradering.

*Motstanderne hevder at man kan inngå avtaler med kraftkrevende industri om utkobling i krisestunder, slik det er vanlig i andre land. Statnett hevder at det innenfor Bergens-området - med få unntak - ikke er store nok industrikunder til at det ville monne.

*Så er det traseene. Gamle Ap-veteraner som ser striden som en miljømessig og lokalpolitisk verkebyll, vil ha en mer nordlig trasé på ledningen som går lenger inn i fjellheimen (se kart under). Statnett hevder at denne mer nordlige traseen er vurdert av flere fagmiljøer som konkluderer med at store klimabelastninger fra is, snø og vind i 1200 meters høyde gjør at driftssikkerheten blir for dårlig.

*Motstanderne mener at det er kommet så mange nye innspill på bordet, at byggingen må utsettes og nye utredninger settes i verk. Statnett sier at saken er svært grundig utredet.*Motstanderne mener at slik rundgangen fungerer mellom Statnett, NVE og Olje— og energidepartementet, er dette bukken som passer havresekken og har anket konsesjonsavgjørelsen inn for Sivilombudsmannen. Statnett sier at vanlig prosedyre er fulgt i denne saken fra deres side.

Påstander

Det koker ned til tekniske argumenter og påstander på hver side. Motstanderne mener at turistnæringen i Hardanger vil tape store inntekter.

— Men tror du virkelig det kommer én japaner mindre hit på grunn av denne ledningen?

— Vel, det er ett av mange forhold som ikke er utredet godt nok, sier Gulbrandsen.

I siste instans er det følelser mot kaldt stål. Og en kamp om opinionen som Statnett foreløpig innrømmer å ha tapt:

— Én ting skal jeg innrømme: Vi har ikke vært gode nok til å kommunisere behovet for ledningen, for forsyningssikkerheten. Vi har faktisk ansvaret for at den er god nok, sier konserndirektør Borgen.

— Statnett har ikke gjort en grundig nok jobb, og saken må utredes videre, svarer motstander Gulbrandsen.

Protest

Imens bestilles det busser til demonstrantene lørdag om en uke, med tre rutealternativer, stigning 220, 500 eller 800 meter, tørt fottøy vil være et must, fordi flere av løypene går gjennom absolutt våte partier. Tusener er ventet, endestasjonen er et idyllisk vann ved Soldal.

Neste fase er Statnetts møte med grunneiere i september. Ledningen skal stå ferdig i 2012, ifølge planen. - Da må vi komme i gang i høst, sier Borgen.

Hvis ikke lenkegjenger hindrer dem. Sivil ulydighet er allerede varslet på Facebook-sidene, som nå har over 45.000 støttemedlemmer.

- Skal du være med i lenkegjengen?

— Jeg skal stå hele løpet ut, men jeg kan ikke tro at det virkelig blir bygging, sier Gulbrandsen.

Blir man vant til det?

Er det slik at man ser det man vil se? Og at det i det kan ligge en trøst for taperne av kraftslaget i Hardanger?

Allerede i dag går det svære ledninger i høyfjellet, for eksempel på Hardangervidda. Inne i fjellet, i enden av maleriske Nygårdsvatnet på Haugastøl, ligger Ustekveikja kraftverk. Enorme master drar seg utover Nygårdslia, opp i snaufjellet og ned igjen til Ustevatn før de forsvinner østover. Kablene henger tunge under. Faktisk går det allerede i dag en 132 kV høyspentledning over Fyksesund ute i Hardangerfjorden, synlig på hovedbildet på forrige side. Mastene er lavere enn de omstridte nye, men linjen henger også nærmere bebyggelsen. Men ingen lager bråk om dem. Er det slik at man blir vant til det?

Håkon Olavsen ser ikke ledningene når han ser på naturen, med mindre han står like under dem. FOTO: GEIR SALVESEN

Unge Håkon Olavsen (17) kan se kraftlinjene i Nygårdslia på Haugastøl helt klart fra vinduene på foreldrenes hytte, men allikevel ser han dem ikke, sier han:— Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om Hardanger, men her på Haugastøl er kraftledningene nærmest usynlige for meg. Fordi de har stått her så lenge jeg har levd.

- Men hvis du hadde vært vant til å ha naturen her uten ledninger - ville du da ha reagert annerledes?

— Ja. Om de sjenerer eller ikke, kommer nok an på hva man er vant til.

- Forstår du dem som nå reagerer kraftig mot å få nye ledninger i uberørt natur?

— Absolutt. Men alle trenger vel strøm.