Innefrosset i sommerparadis

Herlov Amarius (6) og foreldrene hans er innefrosset på en øy i Hvalers skjærgård. Men Herlov må likevel på skolen. Han har ikke noe annet valg enn å ta bena fatt – hvis ikke mamma drar ham på kjelke.

Nei, det er ikke Hardangervidda eller Jotunheimen. Familien Amarius brøyter løype på det som i disse dager fremstår som Hvaler-vidda. Om fem måneder er det yrende badeliv her i Gravningsund.
  • Stein J. Bjørge (foto)

–Vi har bodd her i åtte år, men aldri opplevd maken. Dette er første gang fergen har måttet innstille, sier Ellen Amarius, som hver dag følger sønnen på en av landets mest spesielle skoleveier.

Den begynner med fire kilometers fottur på isen, som ofte tar en time. Fortsetter med en halvtime på en liten ferge som desperat kjemper for å holde råken sin åpen, før pjokken rusler gjennom Skjærhalden og opp til Floren skole.

Rasker over isen

Når Herlov på hjemveien går ut på havisen ved Nordre Sandøy brygge og svinger mot nord, går han seg inn i solid norsk tradisjon.

Men, i motsetning til Fridtjof Nansen, Erling Kagge og Børge Ousland og andre som har prestert på frossent hav, har han ingen ambisjoner om å gå til Nordpolen for sportens skyld.

Han skal til Makø fordi han bor der sammen med mamma, pappa og hunden Leo.

Herlov rasker over isen fordi han skal hjem.

Isen stoppet fergen Forrige fredag tapte Hvalerfergen II slaget mot Kong Vinter. Skulle den lille rutebåten i Hvalers skjærgård, livsnerven til drøyt hundre øyboere, holde rutetidene, måtte den gi opp de fire daglige anløpene på Makø. Den hadde nok med å holde råken, det tynne grå risset gjennom alt det hvite, åpen.

Det er verst for Herlov, for han må på skolen på Skjærhalden hver dag.

–Men det går bra, da, sier den lille tøffingen, som tar seg til og fra bryggen på Nordre Sandøy for egen maskin.

Fire kilometer over isen

Dit er det fire kilometer over isen. Eller like langt langs en kupert gjensnødd vei over øya. Akkurat i dag er han heldig, og blir dratt på kjelke.

–Men det var tøft noen dager da det var tosifret antall kuldegrader, vind og stummende mørke, innrømmer pappa Tore.

Det var tøft noen dager da det var tosifret antall kuldegrader, vind og stummende mørke.

Frosset Denne vinteren er spesiell i Hvaler-skjærgården.

Alt er frosset, og mange steder minner det, som om sommeren er et badeparadis, mest om Hardangervidda med små koller der det om sommeren er holmer og skjær.

Fergemann Kjell Johansen, som omtaler det fem kilometer brede sundet, Sækken, mellom Nordre Sandøy og Sverige som Sækkenvidda, husker at isforholdene var like vanskelige vinteren 1995-96.

Aldri opplevd maken

Da bodde ikke familien Amarius på Makø.

–Vi har bodd her i åtte år, men aldri opplevd maken. Aldri før har fergen måttet gi seg. Det har vært enda kaldere før, men ikke over så lang tid. I januar var morgentemperaturen under 14 grader i 29 dager.

Men temperaturen i vannet holdt seg lenge.

— Det tok lang tid før det frøs, men plutselig var isen der. I løpet av et par døgn var den tykk og massiv, sier pappa Tore. Nå er den 20-30 centimeter tykk.

Vi har bodd her i åtte år, men aldri opplevd maken.

Bundet sammen –Og stort sett trygg. For sikkerhets skyld har vi ispigger rundt halsen, og vi går ofte i tau, sier mamma Ellen og ser det ironiske i at familien som flyttet vekk fra konsumjaget og alle bindingene, nå er bundet sammen i et solid tau når den våger seg ut.

–Men jeg synes ikke det er skummelt, forsikrer Herlov, som foretrekker isen fremfor den kuperte traktorveien over øya.

–Jeg liker sommeren best, for da kan jeg ta fergen, og så kan jeg bade. Men jeg liker snøen også.

Vant til lang vei

At han må stå opp i femtiden, og gå hjemmefra i stummende mørke en time senere for å rekke ferge og skole, plager ikke den unge polfareren. Han er vant til å ha lang vei, og forsikrer at han aldri kjeder seg i sin ensomhet. Men det hender han drømmer.

–Tenk å bare ha noen skritt å gå til skolen!

Det aller fineste med skolen, er at der har Herlov lekekamerater. Hjemme har han foreldrene og hunden Leo og legoklossene sine. Og det er det – helt til feriefolket inntar hyttene.

–Om sommeren, da har jeg venner, sier Herlov, og legger i vei mot nord.

Herlov (foran) og pappa Tore Amarius har forlatt fergen, og er, solid forankret i tau, overlatt til seg selv på ferden til Makø.
Hvalerfergen II kjemper en hard kamp mot den tøffe vinteren.