Norge

Nedjusterer asylprognose: Laveste tall siden 1997

Utlendingsdirektoratet (UDI) vil neste uke presentere en nedjustert asylprognose. Tallet blir trolig betydelig lavere enn dagens forventning om 25.000 asylsøkere i 2016.

Ankomstleiren på Råde, som ble rigget klar sist høst, er nå nærmest tom for asylsøkere. Sist uke kom det 70 asylsøkere til Norge. På samme tid i fjor, før asylbølgen slo inn over Norge, kom det 322 asylsøkere.
  • Thomas Olsen
    Journalist
  • Ntb

I mai kom det 195 asylsøkere til Norge. Hittil i år er det kommet 1.407.

Det er laveste ankomsttall siden 1997, opplyser assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad i UDI til VG.

Skal ned fra 25.000

Neste uke vil UDI presentere en ny, trolig nedjustert prognose for antall asylsøkere i 2016.

– Dagens estimat på antall asylsøkere er fra 5.000 til 50.000 med et «budsjettall» på 25.000. Den nye prognosen ligger an til å være langt lavere enn den gjeldende, sier Fenstad.
Direktoratet vil ikke gå nærmere inn på hvor mange asylankomster som er ventet i år, men andre deler av sektoren antyder overfor avisen at det kan komme færre enn 10.000.

  • I begynnelsen av 2016: Kan komme 60.000 asylsøkere

Droppet tilbud om flere asylmottak

UDI-direktør Frode Forfang peker på flere årsaker til at flyktningstrømmen har stoppet opp.

– Det skyldes en kombinasjon av at flyktningstrømmen fra Tyrkia til Hellas på det nærmeste har stoppet opp, og at grensekontrollene flere steder i Europa har gjort det vanskeligere å komme helt til Norge, skriver Forfang på sin UDI-blogg.

Fallet i antall asylankomster fikk UDI til å droppe deler av sinstore anbudskonkurranse, der de fikk inn 79 tilbud om å drive asylmottak i mai.

Det er fullt mulig at Norge neste år kan komme i en situasjon der kommunenes kapasitet til å bosette flyktninger blir større enn behovet, mener Forfang.

I fjor åpnet Frelsesarmeen et stort akuttmottak på Teisen i Oslo. Tidligere i denne måneden stengte mottaket for godt. Det finnes nå ikke lenger midlertidige aktuttmottak i Norge.
Les også

Asylpolitikken strammes til - men ikke for mindreårige

Usikkert før høysesong

I de fleste EU-landene økte antall asylsøkere i jan-mai i år enn samme periode 2015. Der skiller Norge r seg ut med motsatt tendens, opplyser Forfang, og minner samtidig om at vi nå er inne i perioden hvor det vanligvis kommer flere asylsøkere.

– Samtidig står vi foran de månedene som normalt er høysesong for asylankomster. Vi vet ikke hvor mange som vil bruke ruten fra Nord-Afrika til Italia. Vi vet heller ikke hvor effektive grensekontrollene vil være hvis flere forsøker seg.

Les også

«En seng og mat i et par dager» ble tidenes regning

– Bør ha høy beredskap

Flyktninghjelpen mener det likevel er viktig å holde beredskapen oppe.

– Usikkerheten rundt hvordan situasjonen utvikler seg, gjør at beredskapen bør være høy, sier seniorrådgiver Pål Nesse

Likevel er det mest sannsynlig, slik det ser ut nå, at antallet asylsøkere i år vil være vesentlig lavere enn i fjor.

Selv om mange mottaksplaner er droppet, blir det asylmottak på tidligere Ila hybelhus på St. Hanshaugen. Her er representanter fra Caritas og Oslo kommune, som skal stille opp for å ta imot flyktninger.
Les også

Slik skal UDI takle en ny asylkrise

Flere enn før trekker asylsøknaden

Én av fem som søkte asyl i Norge fra januar til mai, ombestemte seg og trakk søknaden. Mange søkte også om hjelp til å returnere til hjemlandet.

Utlendingsdirektoratet behandlet 9.151 asylsøknader i perioden januar til mai. Av disse ble 1.700 søknader trukket, noe som utgjør 18,5 prosent, melderP4.

– Vi har ikke opplevd så stort omfang tidligere, sier administrasjonssjef Vesna Curk i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet.

I tillegg søkte 1.415 personer om hjelp til retur til hjemlandet.

Blant dem som har trukket asylsøknaden i år, er 474 irakere, 297 syrere og 270 afghanere.

– Det er en del syriske søkere som ikke ønsket å vente på behandling av søknaden. En del hadde også forventninger om at de ville få et sted å bo og arbeid, noe som ikke var tilfelle. Det var kanskje spesielt det siste som var utslagsgivende, sier Curk.

Les mer om

  1. Utlendingsdirektoratet
  2. Hellas
  3. Asylsøkere
  4. Asylmottak
  5. Migrantkrisen i Europa