Polarheltene. Fangstfolk hjalp dem til målet

Samer, inuitter og selfangere lærte dem å overleve i polare strøk. Derfor hadde Roald Amundsen og Fridtjof Nansen suksess.

På alle sine oppdagelsesferder og vitenskapelige ekspedisjoner var våre polare helter omgitt av et team eksperter.

Her var solide menn med bakgrunn fra forsvar og idrett, her var trauste gårdbrukere, fingernemme tømmermenn og vante båtfolk. Og her var også flyvere, samt menn med mange tøffe sesonger på ishavet bak seg.

Felles for alle var at mye av den kunnskapen de overlevde på, klærne de benyttet, sledene, kajakkene, bruk av trekkhunder, kostholdet og mye annet, kom fra århundrer med erfaring hos inuitter og samer.

1. oktober er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født, og 14. desember er det 100 år siden Roald Amundsen og hans menn vant kappløpet om Sydpolen. Mens Amundsen i hovedsak var oppdagelsesreisende, er Nansen kjent både for sine polare ferder, sin forskning, som kunstner, humanist og fredsprisvinner.

I løpet av året skal det gjennomføres over 100 forskjellige arrangementer i inn— og utland. Enkelte utstillinger er allerede åpnet og skal vare hele året, i tillegg blir det teater, foredrag, nye bøker, skirenn, sledeløp og mye annet for å minnes polfarerne.

— Det som er aller viktigst med hele arrangementet, er å få ungdommen til å fatte interesse for polfarerne, hva de utrettet og hvordan dette er viktig for Norge og oss som lever i dag, sier Morten Ruud. Han er departementsråd i Justisdepartementet, tidligere Sysselmann på Svalbard og leder den nasjonale komiteen for dette markeringsåret.

Unike hjelpere

Han fremhever gjerne Nansen og Amundsens egenskaper, men legger ikke skjul på at de hadde unike medhjelpere og rådgivere.

— Den kunnskapen fikk fra urfolk, var helt nødvendig for å få gjennomført bragdene, sier han.

Den finlandssvenske forskeren og oppdagelsesreisende Nils Adolf Erik Nordenskiøld hadde med seg samer på sine ekspedisjon er. Da den unge Nansen søkte råd hos ham før sin ferd over Grønland i 1888, anbefalte Nordenskiøld sterkt å ta med samer. Derfor ble Ole Nilsen Ravna og Samuel Balto fra Karasjok med på seksmannslaget som ble de første til å krysse Grønland.

Via samene fikk Nansen kunnskap om klær og fottøy av reinsdyrskinn; Skaller, bellinger og pesk. Han høstet også mye kunnskap om å navigere på snø og is, samt hvordan slå leir og lage mat i sterk kulde.

Gruppen kom noen dager for sent frem til vestkysten, og rakk dermed ikke siste båt til Norge. Dermed ble det en ufrivillig overvintring blant lokalbefolkningen i Godthaap, som førte til Nansens bok Eskimoliv.

Her brukte den unge polfareren et helt år på å studere inuitenes teknikk med kajakk, og hvordan de brukte selen til klær og mat.

Han lærte hvordan de laget sleder til hundene, og hvordan man trente opp trekkhunder. Her lærte nordmennene hvordan urfolket forsto vær og klima, hvordan naturen selv ga værvarsel.

Riktig kosthold

Inuittene spiste selspekk og -kjøtt, og de spiste lokale bær og urter for å unngå sykdom. Dermed fikk de i seg C-vitamin og unngikk skjørbuk, en dødelig mangelsykdom som ble beskrevet av leger først flere tiår senere.

Alt dette er kunnskap som kom mange fremtidige ekspedisjoner til gode, og mye lever den dag i dag. Ord som kajakk og anorakk kommer fra inuitenes språk.

Den unge Roald Amundsen kontaktet Nansen før sine ekspedisjoner, og Nansen ga råd om bruk av trekkhunder og at de polare urfolk hadde klær som var spesialdesignet for kulde, vind og uvær.

Under Amundsens overvintring helt nord i Canada opplevde han også lokalbefolkningen på nært hold, og han må ha lært mye.

Under kappløpet mot Sydpolen for snart hundre år siden benyttet Amundsen hunder, slik inuitter hadde lært ham. Hans konkurrent Scott brukte motorkjøretøy og hester, noe som viste seg uegnet for polare strøk.

Harselerende tone

Men til tross for stor lærdom, fikk hverken samene eller inuittene særlig positiv omtale når Nansen og Amundsen skrev sine bøker fra ekspedisjonene. Samene ble omtalt i en harselerende tone, inuittene ble stemplet som skitne og usiviliserte.

— De som ledet ekspedisjonene, var nok en del av en imperialistisk tid. Tonen var nedsettende. Men det er et faktum at urfolk kunne dette med å mestre elementene best, sier historiker ved Norsk Polarinstitutt Harald Dag Jølle.

Han viser til at både Nansen og Amundsen benyttet samisk pesk, en stor «poncho» av reinskinn. Av brevveksling mellom Nansen og samen Balto etter Grønlands-ekspedisjonen, går det frem at det var et hjertelig og varmt forhold mellom de to svært ulike mennene.

— Den polare logistikken var den mest effektive verden hadde sett på Nansen og Amundsens tid, påpeker Jølle. Han skal selv delta på en Sydpol-ekspedisjon senere i år, og vet at mye av urfolkenes kunnskap også da skal komme til nytte.

Minnebauta

De samiske polfarerne Ravna og Balto skal i år få en egen minnebauta på hjemstedet Karasjok. Det synes deres etterkommer Ann Kristin Balto er både riktig og bra.

— Ravna var min tippoldefar på morssiden, mens Balto var bror til min tippoldefar på farssiden, sier Ann Kristin Balto som er kommunikasjonsrådgiver ved Norsk Polarinstitutt. Hun er heller ikke i tvil om at urfolk har tilført ekspedisjonskulturen mye, men kan ikke huske at polfarerne var noe tema man var opptatt av i hennes ungdom.

I et helt spesielt lokale under den fredede selfangstskuten «Polstjerna» i Tromsø har Polarmuseet og Polarinstituttet laget utstillingen «Showhow» om polarheltenes læremestre. Her trekker man i tillegg til samer og inuitter, også frem de norske selfangerne, og deres kunnskap om ferdsel i is.

— På «Fram» ekspedisjonen gjennom Polhavet var det med flere ishavsfolk. Før Nansen fikk bygd «Fram» fikk han råd fra kjente ishavsskippere om hvordan skroget måtte formes for at isen skulle presse skipet opp, og ikke ned, sier historiker Harald Dag Jølle.

I kø til Sydpolen

Minst 14 norske og internasjonale ekspedisjoner har Sydpolen som mål denne høsten. Flere skal følge samme rute som Roald Amundsen og hans menn valgte i 1911.

Christian Eide fra Nesøya har allerede gjennomført turen. Etter mange års planlegging, satte han rekord med å nå polpunktet etter 24 dager og en time. Løypen er 1130 kilometer lang, og hans slo den gamle rekorden med over 15 døgn.

Liv Arnesen og Anne Bancroft har vært på iskalde turer sammen tidligere. I år skal de ha med se fem kvinner på skiekspedisjon til Sydpolen.