Slik er FIFA-historien:Kofferter med cash, luksusleiligheter til pampenes katter og milliarder under bordet
En scooterjakt i New York ble starten på den største korrupsjonsskandalen i moderne idrettshistorie.
En novemberkveld i 2011 suser Charles «Chuck» Blazer nedover Fifth Avenue på Manhattan i New York på sin elektriske, trehjulede scooter. Han er på vei fra kontoret til en gourmetrestaurant da han oppdager at han blir forfulgt av to menn i en bil. Den over 200 kilo tunge Blazer forsøker å kjøre fra dem på scooteren sin, men han må snart gi opp. Mennene i bilen tvinger en av verdens mektigste fotballedere over på siden av gaten. De er utsendt fra FBI og IRS, det amerikanske føderale politiet og skattevesenet.
- Enten samarbeider du, eller så setter vi håndjern på deg, skal én av dem ha sagt.
Hva Blazer valgte, skulle bli epokegjørende i FIFA-historien. Frem til den kvelden hadde Blazer levd uten tanke for morgendagen. Det var mange kvinner, eksklusive champagner og store mengder penger. Det er slik han beskrives av folk som kjenner ham.
Egen leilighet for kattene
Blazer var i mange år medlem av Det internasjonale fotballforbundets (FIFA) innflytelsesrike eksekutivkomité. I tillegg var han generalsekretær for Concacaf, fotballorganisasjonen for Nord-Amerika, Karibia og Sentral-Amerika.
Concacaf styrte han som sin egen lommebok. Mens organisasjonen holdt til i 17. etasje i det prestisjefulle Trump Tower på Manhattan i New York, betalte Concacaf for Blazers bolig i 49. etasje. Luksusleiligheten var på rundt 200 kvadratmeter, hadde utsikt over Central Park og kostet 145.000 kroner i måneden. I tillegg punget organisasjonen ut med snaut 50.000 kroner i måneden for en mindre naboleilighet. Der bodde Blazers katter.
Blazer cruiset rundt i en gigantisk Hummer H2, spiste på gourmetrestauranter hver dag og fløy med privatfly til Miami og Bahamas der han hadde kjøpt flere leiligheter. Alt ble betalt av organisasjonen, inkludert Blazers enorme private forbruk. I løpet av en syvårsperiode var kredittkortregningen hans på svimlende 239 millioner kroner. Den spesielle livsstilen gjorde at han etter hvert ble ekstremt overvektig. Han skaffet seg da en flåte med elektriske scootere.
Etter at FBI stoppet Blazer den novemberkvelden i 2011, startet de en stor operasjon som førte til at syv FIFA-topper, deriblant to visepresidenter, ble arrestert i Zürich i Sveits i mai 2015. Totalt ble 14 personer siktet. Den amerikanske statsadvokaten kunne fortelle om et kriminelt nettverk som hadde holdt på i mer enn to tiår og sopt inn bestikkelser for minst 1,2 milliarder kroner. Kofferter fulle av cash ble smuglet fra land til land, stråselskaper ble opprettet i skatteparadiser, og mellommenn ble brukt. Alt for å skjule de enorme pengetransaksjonene.
- FIFA er VM i korrupsjon, og nå gir vi FIFA rødt kort, sa en representant for amerikanske myndigheter da saken ble kjent i mai.
Hvordan kunne FIFA ende opp i den største korrupsjonsskandalen i moderne idrettshistorie? Og hvilken rolle spilte Blazer og en skjult mikrofon i et nøkkelknippe for å avdekke dette? For å finne svar har Aftenposten intervjuet en rekke norske og internasjonale professorer, eksperter, kommentatorer, politikere og personer som tidligere har hatt sentrale verv i FIFA. I tillegg har vi gjennomgått flere rapporter, tiltalebeslutninger og dommer.
Få ansatte, lite penger
Først spoler vi tilbake til 1970, til et ganske annet FIFA. Det internasjonale fotballforbundet ble ledet av den tidligere engelske fotballdommeren Stanley Rous. Han bodde i London, mens FIFA-administrasjonen holdt til i et lite lokale i Zürich, like ved der organisasjonens storslagne hovedkvarter nå står.
- FIFA var som en liten familiebedrift, sier den britiske skribenten og fotballeksperten Keir Radnegde, som har fulgt FIFA tett gjennom årtier.
Likviditeten var på et tidspunkt så svak at FIFA ble kastet ut av det lille lokalet. Da nåværende president Sepp Blatter ble ansatt i 1975, var det 11 ansatte og ingen plass til ham i Zürich.
På begynnelsen av 1970-tallet sendte et afrikansk land FIFA et brev der de ba om økonomisk bistand. Rous var villig til å hjelpe, og sendte åtte fotballer motsatt vei.
Saken fortsetter under oversikten
FIFA var en klubb for de tidligere europeiske kolonimaktene. Etter hvert ble flere land uavhengige, og medlemsantallet i FIFA økte kraftig. Med én stemme pr. land, var tyngdepunktet på 1970-tallet i ferd med å flyttes vekk fra Europa. President Rous hadde holdt en beskyttende hånd over det sørafrikanske apartheidregimet. Det skapte misnøye blant mange av de nye medlemslandene.
Dette visste João Havelange å utnytte. I 1970 la lederen av det brasilianske idrettsforbundet planen som skulle gi ham toppjobben i FIFA fire år senere, og som skulle endre internasjonal fotball for alltid.
Havelange lovet å utvide VM og FIFA-styret og kunngjorde at FIFA ville dekke alle utgifter for reise og opphold for styremedlemmene. I fire år reiste han verden rundt for å møte diktatorer og mektige personer for å fremme sitt presidentkandidatur. Han sørget også for at 14 afrikanske land slapp å betale medlemskontingenten til FIFA. Slik kunne de stemme ved valget i 1974, et valg Havelange vant i andre runde med 62 mot 52 stemmer.
Én var som en skolelærer, den andre en kompromissløs forretningsmann. Slik beskrives forskjellen mellom Rous og Havelange. Tidligere medarbeiderne husker Havelange som en visjonær leder — sjarmerende, men bestemt. Han ledet FIFA fra Rio og reiste til Zürich et par ganger i året. Der satt Sepp Blatter, som etter at han ble generalsekretær i 1981, fikk stadig mer makt i organisasjonen.
Coca-Cola var et av flere gigantselskaper FIFA knyttet til seg under Havelange. Blatter fikk ansvaret for å forvalte sponsorinntektene fra selskapet.
Pengene veltet inn
På begynnelsen av 1990-tallet skjøt inntektene i internasjonal fotball i været. Kringkastingsmonopolene for TV i Europa ble opphevet, og nye kommersielle aktører kom på banen. Siden har det vært en mangedobling av verdien på TV-rettighetene. Rettighetene for de tre verdensmesterskapene i 1990, 1994 og 1998 hadde en verdi på 2,4 milliarder kroner. TV-avtalen for VM i 2014 alene var verdt 19 milliarder kroner. TV er blitt fotballens viktigste inntektskilde.
Sepp Blatter vokste opp i den lille sveitsiske fjellbyen Visp. Han studerte økonomi ved universitetet i Lausanne og jobbet på et tidspunkt som sportsjournalist. Etter en periode som generalsekretær i det sveitsiske ishockeyforbundet, fikk han i 1975 en fot innenfor i FIFA. I 1998 klatret han til topps i organisasjonen.
De som kjenner Blatter, sier at han kun er opptatt av makt, ikke penger. Det har aldri vært fremmet konkrete anklager om at Blatter har vært korrupt. Flere berømmer ham for hans politiske kløkt. Han skjønte tidlig at fotballmakten lå i Afrika og Asia, ikke i Europa.
På konkursens rand
Blatter har imidlertid ikke klart å holde seg på toppen uten kamp. I 2001 brant det under føttene hans. Et markedsselskap med nære bånd til FIFA kollapset, og organisasjonen var på konkursens rand. På en pressekonferanse la daværende generalsekretær Michel Zen-Ruffinen frem en rapport med sterk kritikk av Blatter. Ved siden satt Blatter. En intens maktkamp ble utspilt for åpen scene.
- Generalsekretæren bør jobbe mer og bruke mindre tid på å leke FBI og CIA, tordnet FIFA-presidenten.
11 FIFA-styremedlemmer, blant dem tidligere NFF-president Per Ravn Omdal, anmeldte Blatter for økonomisk utroskap. Saken ble henlagt. Noen måneder senere kjempet en svekket Blatter for å bli gjenvalgt.
Blatter hadde imidlertid et trumfkort: den styrtrike Mohamed Bin Hammam, leder for det asiatiske fotballforbundet og en nær alliert av sjeik Hamad, statsoverhodet i Qatar. Bin Hammam jobbet febrilsk i kulissene for å sikre Blatter støtte. Under valgkampanjen brukte Blatter hans fly, en periode fikk han til og med låne flyet til kongefamilien i Qatar.
Før presidentvalget i 2002 fikk Bin Hammam en telefon fra sin kone. Deres 22 år gamle sønn hadde vært utsatt for en alvorlig bilulykke og lå i koma i Qatar. Likevel ble milliardæren værende ved Blatters side. Sønnen overlevde, men gesten illustrerte Bin Hammams endeløse lojalitet overfor FIFA-presidenten.
Europeiske fotballnasjoner var sikre på at Blatters tid på toppen av FIFA var over, men rett før avstemningen gikk de afrikanske delegatene opp trappene fra fellesområdet til et lukket rom. Der satt Bin Hammam. Hva som skjedde på dette rommet er ikke kjent, men Blatter ble gjenvalgt.
Klipper snorer, kjøper seg lojalitet
De 17 årene sveitseren har vært FIFA-president har han reist verden rundt for å klippe snorer og ta første spadetak på mange ulike prosjekter. Våren 2011 var han hedersgjest da det algeriske fotballforbundets nye hovedkvarter skulle åpnes i Alger. Mange mener at han er «den eneste som bryr seg om Afrikas problemer».
Siden 1999 har FIFA gjennom Goal-prosjektet delt ut utviklingsmidler til alle medlemslandene. FIFA har finansiert 1000 prosjekter og bygget 700 fasiliteter: fotballbaner og nasjonale hovedkvarterer. For mange medlemsland utgjør disse midlene en stor del av deres budsjetter.
Eksperter peker på at det er slik Blatter har kjøpt seg lojalitet. Hvor mye av disse pengene som forsvinner i lommene på lokale fotballtopper, er det ingen som vet.
- Systemet med «ett land, én stemme» er antidemokratisk. Med dette systemet vil korrupsjonen i forbindelse med presidentvalg og VM-avstemninger fortsette, for da er man avhengig av tjenester fra små forbund, sier Antoine Duval, seniorforsker ved Asser Instituut i Haag og ekspert på internasjonal idrettslovgivning.
Tjener mer enn aksjemeglere
En femtedel av FIFAs inntekter brukes på utvikling. Mye mer brukes på drift og lønninger. Lønnsutgiftene til de 474 ansatte i administrasjonen var i forrige periode på 3,2 milliarder kroner. De snaut 500 FIFA-ansatte tjener i gjennomsnitt 1,6 millioner kroner ifølge FIFAs finansrapport. Det er mer enn meglerne på Wall Street. Nøkkelpersonell får tilsammen flere hundre millioner kroner i bonuser.
Da Blatter ble president, doblet han antallet styremedlemmer til 24, og han var den første til å gi dem lønn. Ifølge avisen The Times ble honoraret i fjor doblet til 1,6 millioner kroner for de tre-fire styremøtene i året. Styremedlemmene får lønnen kontant utbetalt hvis de ønsker det. Honoraret kommer i tillegg til sjenerøse diettordninger. FIFAs styremedlemmer får også dekket flybilletter på businessklasse og opphold på femstjerners hoteller.
Hva Blatter tjener, er ikke kjent. Heller ikke hvem som bestemmer lønnen hans. Per Ravn Omdal satt i FIFA-styret fra 1994 til 2001 og forteller at temaet ble forsøkt tatt opp under flere styremøter. Hver gang ble det utsatt eller avvist.
- Det var en skremmende mangel på åpenhet. Vi fikk sakspapirene bare én time før møtene, og det var ingen åpenhet rundt lønn. Ingen vet hva presidenten tjente, forteller Omdal.
Han beskriver Blatters presidentperiode som et enmannsvelde.
- Blatter bygde sitt eget sekretariat som skulle rapportere direkte til ham. Det var som en stat i staten, sier Omdal.
Etisk komité diskuterte ikke korrupsjon
FIFA fikk etiske regler først i 2004 og sin første etiske komité i 2006. Sondre Kåfjord satt i komiteen og forteller at han opplevde det som meningsløst. Mens ryktene om korrupsjon og vanstyre florerte, satt komiteen og diskuterte fotballdommere.
I FIFAs maktkorridorer har det angivelig vært en kultur for å beskytte hverandre. Presidenten i det afrikanske fotballforbundet Issa Hayatou har tidligere fått en reprimande av IOC for å ha tatt imot bestikkelser. Han er nå visepresident i FIFA og leder av den mektige finanskomiteen. Under en pressekonferanse spurte en tysk journalist Blatter om hvordan han kunne oppnå reformer med folk som Hayatou høyt oppe i systemet. Blatter avviste spørsmålet og sa at han var der for å snakke om solidaritet og fair play.
Tidligere slet FIFA med å finne land som ville arrangere fotball-VM. Etter at fotball ble en pengemaskin, er det blitt rift om å bli vertsland. Hvem som får den æren er det styret, også kalt eksekutivkomiteen, som avgjør. Avstemningen der er hemmelig.
Medlemmer av eksekutivkomiteen — inkludert Blatter - blir tatt imot som statsoverhoder når de reiser rundt i verden.
Det er ingen begrensing på hvor lenge man kan sitte i styret. FIFA-kjennere peker på dette som kjernen i krisen.
— Enkeltpersoner har fått bygge enorme maktbaser, mener fotballeksperten Gabriel Marcotti.
Korrupsjonskameratene
Dermed er vi tilbake til amerikaneren Chuck Blazer, han med den elektriske tre-hjulsscooteren. To av FIFAs mektigste styremedlemmer i mange år var Blazer og Jack Warner fra Trinidad og Tobago. De møttes første gang i 1984 og ble raskt gode kamerater, et vennskap som skulle bli svært lukrativt for dem begge.
Warner ble president for Concacaf - den amerikanske fotballorganisasjonen - mens Blazer ble organisasjonens generalsekretær. Warner ga Blazer en svært lukrativ avtale: Generalsekretæren fikk 10 prosent av alle inntektene til Concacaf. I begynnelsen handlet det om småpenger. Da fotballinntektene eksploderte på 1990-tallet, føk honoraret i været. Men for Blazer var ikke det nok. Ifølge en rapport som Concacaf fikk utarbeidet, svindlet han organisasjonen for minst 120 millioner kroner.
Som generalsekretær ansatte Blazer en mann som skulle være revisor. Problemet var at denne personen ikke hadde revisorutdannelse og heller ikke kunne noe om regnskaper. Resultatet var at Blazer selv styrte organisasjonens finanser helt på egen hånd.
Warner og Blazer utnyttet ifølge FBI posisjonene sine til å ta store penger under bordet. De solgte stemmene sine i FIFAs eksekutivkomité. I tillegg tok de bestikkelser for TV-rettigheter og eksklusive sponsoravtaler til fotballturneringer i Amerika.
Overbød hverandre i korrupsjon
Den største bestikkelsen kom i 2004 da Marokko, Sør-Afrika og Egypt knivet om å få VM i 2010. Marokko tilbød å betale snaut 8 millioner kroner under bordet for å sikre seg mesterskapet, men Sør-Afrika vant konkurransen. 79 millioner kroner bladde sørafrikanerne opp.
I tillegg ville Sør-Afrika gi Blazer og Warner en liten forsmak. Warner sendte da en medarbeider med fly til Paris. På et hotellrom lå bunker med kontanter klare, i hver bunke var det 10.000 dollar. Hvor mye penger det var totalt er ikke kjent, men det var nok cash til å fylle en stor koffert. Etter bare noen timer i den franske hovedstaden kunne medarbeideren returnere til Trinidad og Tobago med den struttende kofferten.
Warner hadde lovet å gi Blazer 10 prosent av bestikkelsen på 79 millioner kroner. Da generalsekretæren spurte om pengene, sa Warner at han hadde brukt dem opp. Blazer ga seg ikke. Hele tiden maste han, og til slutt fikk han 6 millioner kroner. Det var mindre enn avtalt. Kanskje var det årsaken til at forholdet mellom korrupsjonskameratene surnet.
Kamp om å bli FIFA-president
I mai 2011 arrangerte Warner en stor konferanse med fotballtopper på et femstjerners hotell i Trinidad og Tobago. Dette året ville Bin Hammam utfordre Blatter som president. Først holdt Hammam en tale der han sa at han ønsket konferansedeltagernes støtte. Deretter fikk hver delegat utdelt en konvolutt som gave. En deltager beskriver hvordan han åpnet konvolutten, hvoretter det ramlet ut 100-dollarsedler. I hver konvolutt var det 40.000 dollar (317.000 kroner).
Noen delegater rapporterte dette til Blazer, som meldte saken til FIFA. Warner fikk vite om angiveriet. Dagen etter holdt han en tale der han ba delegatene om å holde kjeft. Denne talen ble filmet i skjul.
- Jeg vet at det finnes noen mennesker her som tror at de er mer hellige enn andre. Hvis du er religiøs, kan du gå på en gudstjeneste. Faktum er at våre forretninger er våre forretninger.
Det hjalp lite. FIFA startet en granskning som førte til at Hammam ble utestengt fra alle fotballverv for resten av livet. Warner kom FIFA i forkjøpet. Han trakk seg fra alle verv før organisasjonen rakk å utestenge ham.
Starten på FBI-operasjonen
Også for Blazer gikk det dårlig. En halvt år senere stoppet FBI ham på den elektriske scooteren på Manhattan. I mange år hadde Blazer skrevet i selvangivelsen at han ikke hadde noen inntekt, enkelte år bare 20.000-30.000 kroner. Samtidig håvet han inn flere hundre millioner kroner. FBI truet ham med lang fengselsstraff, men tilbød straffereduksjon hvis han samarbeidet. Blazer ble hemmelig informant.
FBI utstyrte ham med en nøkkelring med skjult mikrofon og instruerte ham til å arrangere møter med FIFA-topper fra hele verden. Hver gang han møtte noen, skulle han slenge nøkkelringen på bordet. Blazer protesterte fordi han mente at det var under hans verdighet, men til slutt ga han seg. Fremover møtte Blazer en rekke fremtredende FIFA-tillitsmenn, blant annet under OL i London. FBI kunne høre hvordan pampene la ut om bestikkelser og hemmelige og fete bankkontoer i skatteparadiser. Slik samlet det amerikanske politiet bevis.
I 2013 ble Blazer dømt for blant annet korrupsjon i stor stil, svindel, skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Og i slutten av mai i år siktet den amerikanske påtalemyndigheten 14 personer, deriblant to visepresidenter i FIFA.
Hva med Blatter?
Hvor mye visste FIFA-president Blatter om denne korrupsjonskulturen, deriblant de 79 millioner kronene som Sør-Afrika angivelig skal ha betalt under bordet? Denne betalingen gikk nemlig via FIFA. Avtalen var først at den sørafrikanske regjeringen skulle sende pengene til en organisasjon som Jack Warner kontrollerte i Trinidad og Tobago.
Bestikkelsen var imidlertid så stor at det ifølge FBI ikke gikk. Sør-Afrika ordnet det isteden slik at FIFA holdt tilbake 79 millioner kroner som egentlig skulle gå til å støtte VM i 2010. Disse pengene sendte FIFA til organisasjonen i Trinidad og Tobago, og Warner overførte raskt pengene til sine private konti.
Da saken ble kjent, sa FIFAs generalsekretær Jerome Valcke at han ikke visste om denne betalingen, ikke hadde godkjent den, og heller ikke hadde autorisasjon til å overføre så mye penger. Så kom det frem et brev der det sørafrikanske fotballforbundet ba Valcke om å sende disse pengene til Warners organisasjon.
Valcke innrømmet da at han hadde overført pengene, men han understreket at han ikke hadde gjort noe ulovlig. FIFA har imidlertid ikke forklart hvordan det har seg at store deler av disse pengene ble overført allerede før Sør-Afrika sendte brevet.
Tre dager etter at Blatter i mai i år ble gjenvalgt for femte gang, kom den overraskende nyheten. Den allmektige fotballpresidenten varslet at han stiller plassen sin til disposisjon. En hel fotballverden håper nå at flere tiår med vanstyre er over. Historien om FIFA gir liten grunn til optimisme.
Aftenposten har flere ganger de siste ukene bedt om informasjon og kommentar fra FIFA, men har ikke fått noe svar.
(Kilder: Charles Gordon Blazers tilståelsesdom fra 25. november 2013. Fem tiltalebeslutninger fra den amerikanske påtale— myndigheten og 14 siktelser. FIFAs finansielle årsrapporter fra 2007 til 2014. New York Daily, Buzzfeed.)
Les også den første artikkelen i FIFA-serien: Slik fikk Blatter Putin til å endre russiske lover.
Her er fem store skandaler i FIFA-historien
2001:
ISL var et markedsselskap med svært tette bånd til FIFA. I kjølvannet av selskapets kollaps i 2001, ble det via en sveitsisk etterforskning rullet opp en rekke korrupsjonsavsløringer knyttet til FIFA-topper. Tidligere president João Havelange og Ricardo Teixeira skal ha mottatt over 170 millioner kroner i perioden 1992–2000. Havelange trakk seg som ærespresident etter skandalen. Det er fremkommet at en overføring på nesten 8 millioner kroner fra ISL til Havelange passerte daværende generalsekretær Sepp Blatters bord.
2004:
Ifølge FBI betalte Sør-Afrika 79 millioner kroner under bordet for å få VM i 2010. Det ble gjort ved at FIFA holdt igjen en tilsvarende sum som egentlig skulle ha gått til å støtte VM-arrangementet. Isteden ble pengene sendt til en organisasjon som Jack Warner kontrollerte i Trinidad og Tobago. Warner overførte pengene videre til sine private konti. Sør-Afrika benekter at det var en bestikkelse og hevder at det var støtte til den sørafrikanske diasporaen.
2010:
I desember 2010 ble Russland og Qatar valgt til å arrangere VM i 2018 og 2022. To styremedlemmer ble suspendert fra avstemningen, og tildelingen ble etterfulgt av en rekke anklager om interessekonflikter og kjøp av stemmer. FIFAs amerikanske Michael Garcia fikk ikke lov til å reise inn i Russland. Da hans assistent dro isteden, fikk han beskjed om at alle e-postene til Russlands søknadskomité var slettet. Sveitsiske myndigheter etterforsker nå tildelingen.
2011:
I 2011 ble det avslørt at presidentkandidat Mohamed Bin Hammam med hjelp fra Jack Warner tilbød karibiske fotballdelegater konvolutter med over 300.000 kroner under et møte i Trinidad og Tobago. Bin Hammam ble utestengt fra all fotball på livstid, mens Warner trakk seg fra alle fotballverv før saken var ferdig behandlet i den etiske komiteen. Bin Hammam overførte drøye 9 millioner kroner til Warner i etterkant av avsløringene.
2014:
Garcia innledet i 2012 etterforskning av VM-tildelingen til Russland og Qatar. I september 2014 leverte han en rapport på 350 sider. Hans-Joackim Eckert, lederen av den etiske komiteen, publiserte i november 2014 en oppsummering som frikjente Russland og Qatar. Garcia mente rapporten var full av feil og mangler og sa opp i protest. Siste melding fra FIFA er at rapporten ikke vil bli offentliggjort før sveitsiske og amerikanske myndigheters etterforskning er avsluttet. Det kan ta flere år.