Norge

Innvandrere etter 25 år i landet: Halvparten på trygd

I en fersk rapport kommer det frem at to av tre arbeidsinnvandrere er trygdet etter 35 år i Norge, og mønsteret gjentar seg for nye grupper som kommer hit.

Langt flere innvandrere som ankom i den første bølgen arbeidsinnvandring er trygdet, sammenlignet med etniske nordmenn viser ny rapport. FOTO: ARASH A. NEHJAD
  • Einar Haakaas

Rapporten fra de tre forskerne Bent Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret ble lagt frem for Velferd— og migrasjonsutvalget i dag. Arbeidet med rapporten «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge» er en forlengelse av tidligere forskning hvor de har sett på graden av sysselsetting, uførhet og trygd blant innvandrerne som kom hit tidlig på 1970-tallet.

Nå har de tatt for seg flere grupper, som flyktninger fra Vietnam, Sri-Lanka, Somalia, Chile, Bosnia og Irak. Funnene fra tidlig innvandring gjentar seg hos nye grupper, skriver de i den nye rapporten.

Etter 10–15 år i landet faller sysselsettingen, mens stadig flere blir trygdet fra 40 års alder og eldre.

Mange har en relativt kort yrkeskarrière i Norge.

Illevarslende

Forskerne konkluderer med at utstøting fra arbeidslivet og fristende velferdsordninger kan ligge bak denne utviklingen. Mange av funnene i rapporten er illevarslende.

  • Kun én av tre i den første bølgen av arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og Tyrkia er nå i jobb – resten mottar uføretrygd. I den norske kontrollgruppen på samme alder er to av tre i jobb.
  • Mønsteret repeteres for dem som kom etterpå i forbindelse med familiegjenforening.
  • Bare halvparten av somaliske menn er i jobb syv år etter at de kom til Norge.
  • 40 prosent av iranske kvinner mottar trygd etter 18 år i landet.
  • Nesten alle grupper opplever en nedgang i sysselsettingen etter 10-15 år i Norge.
  • Etter 25 års botid er halvparten av innvandrerne trygdemottagere.
  • Svært mange kvinner fra Somalia har mottatt overgangsstønad for fraskilte. Tre av fire blant de første somaliske kvinnene som kom til Norge, har fått overgangsstønaden. Tallet er oppsiktsvekkende da en annen gruppe muslimer, norskpakistanske kvinner, ligger langt under det norske snittet for mottak av slik stønad.

Mange unntak

Selv om flere mønstre går igjen for alle grupper, er det mange unntak.

Innvandrere fra Chile og Sri Lanka utmerker seg ikke med høyere andel trygdede sammenlignet med norskfødte.

Et gjennomgående trekk ved arbeidsinnvandrere er at de har en høyere andel sysselsettingsandel enn norskfødte i starten. Først etter en del år faller de ut av arbeidslivet. Dette skjedde blant annet samtidig med at jobbene i industrien forsvant på 1980-tallet for den første bølgen arbeidsinnvandrere. Da de hadde lavlønnsjobber, betydde overgangen til trygd et lite økonomisk tap.

For flyktningegrupper som har kommet til Norge senere, er utviklingen motsatt. Mange mottar stønad i starten, mens andelen sysselsatte øker etter hvert. Forskjellene er likevel store mellom ulike grupper. Etter 6–7 år i Norge er over 85 prosent av bosnierne i jobb, mens bare halvparten av somaliske menn har kommet seg i arbeid.

Fellestrekk

Men et fellestrekk mellom ulike grupper peker forskerne på. Sysselsettingen er økende i starten, men begynner å falle etter 10–15 år i landet.

«Det synes å være et strukturelt trekk ved det norske arbeidslivet og/eller dets velferdsordninger at utstøtnings- eller tiltrekningsmekanismer gjør det vanskelig å utnytte den innvandrede arbeidskraften fullt ut over tid», skriver forskerne.