Norge

Veien ut av gjeldskrisen

Stadig flere får gjeldsproblemer. Svært ofte skyldes problemene at det blir tatt grep altfor sent.

Ta grep før regningsbunken blir for tykk. ILLUSTRASJONSFOTO: OLAV URDAHL
  • Marius Mørch Larsen

Hvis du ønsker å ta tak i egne problemer eller skal hjelpe noen andre, så er det noen steg man må gå gjennom. Det trenger ikke være like håpløst og uoverkommelig som det iblant kan føles.

1 Hva er problemet?

For noen handler det om noen ubetalte regninger som har forfalt til betaling, mens for andre er det snakk om inkassogjeld for flere hundre tusen kroner. Uansett gjelder det å få satt opp en oversikt.

– Det vi har registrert er at du må komme kjapt i gang. Men det er ikke så lett for folk, sier Jorge Jensen, underdirektør i Forbrukerrådet.

Sortér posten din. Begynn med de ferskeste regningene.

Inkassoselskaper og kreditorer sender ofte mange kopier av samme krav. Forhold deg til det ferskeste kravet, fra for eksempel strømleverandøren, og kast purringene du har fått på det samme kravet tidligere.

Det kan være lurt å snakke med noen andre du stoler på om det er vanskelig å komme i gang.

– Å få satt opp en oversikt er et problem i seg selv for mange. Spesielt for folk med små næringer, sier Bengt Scheldt, leder i Gjeldsofferalliansen.

Han har de siste 18 årene hjulpet tusenvis av fortvilte nordmenn med å rydde opp i gjeldsmarerittet sitt.

2 Lag en oversikt

Neste steg er å sette opp en oversikt over hva du har råd betale i måneden.

Lag en prioriteringsliste over kreditorene.

Hos din lokale namsmann finner du satsene for livsopphold. Mange er i en slik pengeklemme at det ikke er mulig å betale alle kreditorer samtidig.

Det kan være familie eller venner kan låne deg penger eller gi deg forskudd på arv, men vær forsiktig med dette. Det er heller ikke sikkert at det er lurt å bruke kausjonist.

Gjeldsofferalliansen har to prioriteringslister for betalingrekkefølge som de anbefaler (se faktaboks).

Du må sette opp et regnestykke over de nødvendige tingene du trenger.

Dette skal også ofte presenteres for kreditorene. Da må du sette opp regnestykke over inntekt og utgifter. Jo mer du klarer å dokumentere, jo bedre.

– Du tar med det nødvendige. Dropp å sette opp utgifter til hundemat, det bryr ikke kreditorer seg med, sier Scheldt.

3 Kontakt kreditorene

Jensen i Forbrukerrådet understreker viktigheten av faktisk å kontakte dem du skylder penger. Har sier at det lønner seg å presentere situasjonen for dem.

– Mange kreditorer skjønner at det lønner seg med en lang nedbetaling fremfor ingen penger.

Han peker også på muligheten for å refinansiere lån. Jensen får støtte av Schjeldt i Gjeldsofferalliansen.

– Dersom du ikke klarer å overholde de betalingsavtalene du har inngått, må du orientere kreditorene om årsaken til betalingsproblemene. Arbeidsledighet er for eksempel en relevant forklaring, sier Scheldt, som samtidig advarer mot å forvente for mye forståelse fra inkassobyråer.

Han oppfordrer på det sterkeste til å gjøre henvendelser skriftlig slik at du har dokumentasjonen i orden.

I tillegg minner Scheldt om at man må få avtaler på plass med alle kreditorer, så man ikke plutselig får et trekk i lønnen som ødelegger hele systemet.

– Få en prosentvis ordning med alle. Utgjør strømregningen 12 prosent av det du skylder, så betaler du dem 12 prosent av det du har til rådighet.

Hvis kravet ikke blir betalt og det ikke er kontakt med kreditor om en nedbetalingsplan, vil renter og omkostninger galoppere av gårde. Deretter blir kravet sendt videre til namsfogden som har myndighet til å tvangsinndrive kravene. Det kan bety lønnstrekk, eller i verste fall tvangssalg av hus eller leilighet.

4 Sett opp flere konti

Når du har en oversikt over hva du skal betale hver måned, kan det være smart å sette det opp i faste trekk.

En idé er å skille brukskonto og regningskonto.

Ha én konto hvor de faste trekkene som gjeld, strøm, mobil og lignende trekkes fra. Avtalegiro trekker faste trekk hver måned, mens e-faktura ligger klar til betaling hver måned. Trykk betal og regningen betales.

Er du redd for at du kan havne i samme situasjon om igjen, så kan dette hjelpe på oversikten.

Tving deg selv til å føre daglig oversikt med hva du bruker og har. Mange mister kontrollen fordi de ikke sjekker nettbanken på ukesvis.

Sett mindre summer av gangen inn på brukskontoen til innkjøp av mat og andre nødvendigheter.

Kvitt deg med kredittkort.

Ellers?

Dropp kredittkort!

-Å ta opp nye kort for å dekke gammel gjeld er en håpløs ide. Det er den verste tingen du kan gjøre, sier Bengt Scheldt, leder i gjeldsofferalliansen.

Han forklarer at mange under gjeldskrisen på 80-tallet valgte denne løsningen

Men så gikk det bra i mange år. Den siste tiden er tendensen tilbake.

— Folk tar opp kortgjeld for å dekke lån med halvparten av renta. Studielån og boliglån betales med kredittkort med 25 prosent rente, sier Scheldt.

Når namsfogden tar kontakt

— Du må åpne brev fra namsmannen. 90 prosent svarer ikke på dette brevet. Namsmannen kan sjekke inntekt, men ikke hva du betaler i husleie. Folk blir trukket til skinnet om de ikke sender inn nødvendig informasjon, sier Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen. Viktigheten av å åpne posten blir bekreftet fra namsfogdens kontor.

— Når saken først har kommet til oss, er de kommet ganske langt i prosessen. Likevel er det fortsatt viktig å åpne brevet. For det første opplyser brevene om adgang og frister til å komme med innsigelser mot kravet; at det er basert på uriktig grunnlag, at det er betalt eller annet. Videre er det viktig at skyldner bidrar med opplysninger om egne inntekter og utgifter og eiendeler, slik at namsfogdens beslutning blir så riktig som mulig, sier Marthe Notøy, seksjonssjef gjeldsseksjonen ved Namsfogden i Oslo. Hun forklarer at de må legge standariserte satser til grunn ved vurderingen om ikke det har kommet inn opplysninger.

— Da er det vanskelig å vite om reelle utgifter til bolig, transport, barnehage og sånt og trekket kan bli for høyt. Det er skyldners ansvar å opplyse om dette. Selv om man kan dokumentere utgiftene senere i klage, vil det kunne medføre unødvendig høyt trekk før det er ordnet, advarer Notøy.

Notøy forklarer at det også er mulig å betale kravet før namsfogden avholder forretningen. Har du muligheten til det, er det klart å foretrekke fremfor å vente på at namsfogden skal ta pant i eiendeler eller trekk i lønn eller trygd. Det er også mulig å få til nedbetalingsavtaler med kreditor etter at saken er kommet til namsfogden, men det er normalt mye vanskeligere da enn om man tar kontakt tidligere.

Notøy oppfordrer til å ha en realistisk nedbetalingsplan med dine kreditorer.

— Vis vilje til å få orden, ta kontakt med kreditor, forklar situasjonen og be om en løsning som du kan leve med. Men det bør være realistisk og tilpasset evne. En avtale basert på ønsketenkning/fører gjerne til mislighold, og da er veien kort til tvangsfullbyrdelse. Kreditors vilje til å inngå nye avtaler svekkes ofte også etter slike runder.