Norge

DNA, kameratens troverdighet, SMSer og basestasjoner. Derfor blir saken gjenopptatt.

Etter syv begjæringer lyktes advokatene til Viggo Kristiansen med å få saken gjenopptatt. DNA-beviset ble avgjørende, sier Gjenopptakelseskommisjonen.

Kriminalteknikere fra Kristiansand politikammer jobber med å sikre spor i området der 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen og 8 år gamle Stine Sofie Sørstrønen ble funnet drept. Foto: Jan T. Espedal / arkiv

  • Harald Stolt-Nielsen
    Journalist

Det er fortsatt flere bevis som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig. Men muligheten for at han ville ha blitt frifunnet er såpass stor at saken må behandles på nytt.

Det er konklusjonen til Gjenopptakelseskommisjonens flertall.

Men hvorfor skal saken mot Kristiansen, som ble dømt for å ha voldtatt og drept to unge jenter i Kristiansand i 2000, behandles på nytt?

DNA, falske tilståelser og polititabber, mobiltelefoner og basestasjoner. Dette sier Gjenopptakelseskommisjonen om de sentrale bevisene i Baneheia-saken.

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring i 2002. Mer enn 20 år etter drapene på Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen i 2000 ble saken mot Kristiansen besluttet gjenopptatt.

Les også

Bakgrunn: Viggo Kristiansen får Baneheia-saken gjenopptatt

Det svekkede DNA-beviset

Det er spesielt DNA-bevisene i saken som ligger til grunn for gjenopptagelsen. Dette beviset blir av kommisjonen beskrevet som sentralt og avgjørende.

Tilbake i 2000 ble det funnet et kjønnshår på åstedet, som knyttet Jan Helge Andersen til stedet. Det ble i tillegg funnet sædceller på begge de to drepte jentene.

Var det én eller flere gjerningspersoner involvert i drapet?

Rettsmedisinsk institutt klarte aldri å få frem DNA-profiler fra disse prøvene. De var rett og slett for begrenset. Et spansk universitet ble bedt om å analysere cellene.

Dette utstyret ble brukt for å ta celleprøver av personer i forbindelse med drapet på de to jentene. Foto: Anders Martinsen / Arkiv

De spanske ekspertene på analyser av mannlige kjønnshormoner fant deler av en mannlig DNA-profil som ikke kunne komme fra Andersen. Profilen kan tilhøre 54,6 prosent av den mannlige befolkningen, blant annet Kristiansen. Kristiansand byrett konkluderte med at funnene var av vesentlig betydning.

Kristiansens advokater har argumentert for at DNA feilaktig er blitt brukt til indirekte knytte hans klient til saken.

DNA-beviset er blitt kritisert av flere eksperter. De har tatt til orde for at det aldri ville blitt godkjent i dag.

Gjenopptakelseskommisjonens flertall, tre mot to, mener at bevisgrunnlaget er vesentlig endret for DNA-beviset. Flertallet peker blant annet på følgende:

  • Tvilen rundt DNA-beviset mener flertallet ikke ble bevisført i Kristiansand byrett eller Agder lagmannsrett.
  • DNA-beviset ble under behandlingen i lagmannsretten oppfattet som en «sikker bekreftelse» på at det var mer enn én gjerningsmann. Nå er det en «reell usikkerhet» knyttet til dette. Dermed blir DNA-beviset vurdert som «svekket» av flertallet.

Mindretallet, som blant annet består av kommisjonens leder Siv Hallgren, mener derimot at saken ikke er vesentlig endret på bakgrunn av de biologiske sporene. Og derfor mener de at DNA-beviset ikke gir grunnlag for gjenåpning av saken.

Baneheia ble i 2000 forvandlet fra et populært turområde til et åsted for et dobbeltdrap. Foto: Anders Martinsen

Mobilbeviset styrkes når DNA svekkes

Kristiansens forsvarere har også lagt mye vekt på det såkalte mobilbeviset. Det handler om fire SMS-er og ett telefonanrop til og fra Kristiansens telefon:

  • Kl. 18.55: Innkommende SMS
  • Kl. 18.57: Utgående SMS
  • Kl. 19.24: Innkommende SMS
  • Kl. 19.37: Utgående SMS
  • Kl. 20.19: Utgående anrop

Tidspunktene er viktige fordi retten har lagt til grunn at jentene ble drept en gang mellom klokken 19.00 og 20.00.

Kristiansen mener telefonloggen beviser at han ikke kan være skyldig. SMS-ene og anropet gikk nemlig via basestasjon EG_A. Telenors undersøkelser den gang viste at denne basestasjonen ikke dekket åstedet. Basestasjonen er i nærheten av Kristiansens hjem.

Letemannskapene lette etter de to jentene i flere dager. Foto: Lars Aamodt / Arkiv

Det kom også frem under rettssaken. Påtalemyndigheten ba da en annen aktør vurdere saken. Teleplan kom frem til at de ikke kunne slå fast hvordan dekningen var på drapskvelden. Dette ble det lagt vekt på i dommen.

Hvordan kan det da regnes som et nytt bevis? Forsvarerne peker på tre ting:

  1. Sivilingeniør Halvard Sivertsen har gjort en sakkyndig gjennomgang av rapportene fra Teleplan og Telenor. Han kommer til at Telenors undersøkelser er riktige og utgjør et faktisk utelukkelsesbevis, altså at Kristiansen ikke kan være skyldig.
  2. I 2016 tok forfatteren av Teleplans rapport avstand fra hvordan hans konklusjon er blitt tolket av påtalemyndigheten og retten.
  3. Politioverbetjent Ingunn Wike har også gjort egne undersøkelser opp mot Telenor. Wike, som har mange års erfaring innen etterforskning av telebevis, uttaler til kommisjonen at Viggo Kristiansen ser ut til å ha alibi for drapstidspunktet gjennom sine mobildata.

Når kommisjonen nå har vurdert dette, har de kommet frem til at mobilbeviset i seg selv ikke er grunn nok til å gjenåpne saken.

De mener sivilingeniørens rapport og politioverbetjentens uttalelse ikke inneholder «noen nye bevis eller omstendigheter som kan føre til gjenåpning».

Kommisjonen kommer frem til at mobilbeviset ser ut til å ha blitt grundig behandling i retten. Men flertallet legger likevel vekt på mobilbeviset i sin avgjørelse om å gjenåpne saken.

Den viser til at mobilbeviset ble tillagt mindre vekt i retten fordi DNA-beviset sto så sterkt.

– Dersom det gjennom DNA-funn var bevist at Viggo Kristiansen hadde vært på åstedet, vil det ha begrenset betydning for saken at det ikke hadde lykkes Telenor og Teleplan å oppnå dekning på åstedet, skriver kommisjonen.

Det var nok at det var en teoretisk mulighet at man kunne oppnå dekning på åstedet. Men ettersom DNA-beviset nå er svekket, må mobilbeviset sees i nytt lys.

– En rasjonell vurdering tilsier da at mobilbeviset vil få større betydning i den samlede bevisvurderingen, skriver kommisjonen.

Les også

10 spørsmål og svar: Dette skjer med Baneheia-saken nå

Svekket troverdighet

Da Viggo Kristiansen ble dømt i Kristiansand byrett ble hendelsesforløpet detaljert beskrevet av retten. Denne beskrivelsen bygger i stor grad på forklaringen til Jan Helge Andersen.

Avhørene som ble gjort av Andersen er i senere tid blitt kraftig kritisert av avhørseksperter.

Andersen ble først innkalt som vitne, men snakket seg så inn i saken. Til slutt tilsto han det ene drapet og forklarte at det var kompisen Viggo som hadde presset ham til å gjøre det. Han forklarte at det var Kristiansen som hadde begått det andre drapet.

Andersens forklaring blir beskrevet som sentral og avgjørende av kommisjonen.

Andersens troverdighet har flere ganger vært oppe til behandling av kommisjonen. Nå peker de på at det er grunn til å være kritisk til gjennomføringen av avhøret av Andersen, han har et «åpenbart motiv» for at han kunne minimalisere sin egen rolle, distansere seg noe fra saken og oppnå en mildere straff.

Det fremstår som klart for flertallet at Andersens forklaring for lagretten, sammen med DNA-beviset, var sentralt og avgjørende for domfellelsen av Viggo Kristiansen. DNA-beviset er også sentralt i vurderingen av Jan Helge Andersens troverdighet, påpeker flertallet.

I flertallets konklusjon vises det til at Andersens forklaring endret seg etter hvert som han ble konfrontert med tekniske bevis. Flertallet mener det foreligger «adskillig tvil» rundt hans forklaring.

Les mer om

  1. Baneheia-saken gjenopptas
  2. Gjenopptakelseskommisjonen
  3. Kristiansand
  4. Politiet
  5. Krim
  6. Baneheia