De ansatte får kjenne skandalen på kroppen

I tre måneder har Lise Meldgaard på sykehuset i Asker og Bærum tatt imot skyllebøtter på telefonen fra illsinte pasienter. Nå håper de ansatte ved det kriserammede sykehuset at politiet og Helsetilsynet vil gi dem svar på hvem som er ansvarlig for at det gikk så galt.

Assistentlegene Stig Palm Therkelsen og Gunder Lilleaasen ved kirurgisk avdeling undersøker pasient Hanna Koppang. - Fokuset vårt har alltid vært å gi god kvalitet i pasientbehandling og vi håper at vi på den måten gjenoppretter tilliten fra våre pasienter, sier Lilleaasen.

Tidlig fredag morgen 22. januar stiller Lise Meldgaard som vanlig på jobb ved sentralbordet på sykehuset Asker og Bærum.

Umiddelbart starter en stri strøm av telefoner. De fleste som ringer tror de har fått feil innkalling og forlanger ny time.

Meldgaard hadde ikke lest VG den dagen og skjønte ikke at dette bare var begynnelsen på et flere måneder langt mareritt for henne og de andre ansatte på arbeidsplassen som nå omtales som «skandalesykehuset». Og marerittet er langt fra over. Siden saken sprakk i januar har tre toppledere sluttet, sykehuset er politianmeldt og flere tusen pasienter er rammet. I tillegg til politiet er både Helsetilsynet, sykehusets egen internrevisjon og konsernrevisjon inne og gransker hva som er årsaken til at det gikk så galt og hvilke konsekvenser det har fått for pasientene.

Fatale konsekvenser

Det hele begynte med at Knut Vebjør (70), som tidligere var operert for kreft ved sykehuset, tok kontakt med kirurgisk poliklinikk og etterlyste innkalling til oppfølging etter operasjonen. Det viste seg at han skulle ha vært kalt inn for ett år siden. Stikkprøver i ventelister avslørte at dette ikke var et enkelttilfelle.

Systematisk har pasientene ved kirurgisk poliklinikk fått forskjøvet dato for når de skal til kontroll og behandling.

Så langt har det kommet frem at det har gått ut over 1875 pasienter, men tallet øker fra uke til uke, ettersom ventelister for flere år tilbake gjennomgås.

For mange av pasientene med alvorlige diagnoser kan dette ha fått fatale konsekvenser. Sykehusets egen internrevisjon viser at tre personer kan ha fått forkortet sin levetid på grunn av datotriksingen bare i 2008 og 2009.

Fylkeslegen i Oslo, Petter Schou, antar at tallet for pasienter som dette har fått alvorlige konsekvenser for, er mye høyere. Han går nå igjennom 65 saker der pasienter med alvorlige diagnoser har fått endret dato for innkalling. Også her øker tallet.

Trykket stemning

I korridorene på sykehuset er stemningen blitt mer og mer trykket ettersom saken har vist seg å vokse i omfang. Det som først ble snakket om som en tabloid fremstilling, har nå sunket inn som noe langt mer alvorlig: En skandale. En omdømmekrise for sykehuset. En tillitskrise for pasientene.

– Først trodde jeg at dette var kraftig blåst opp. Men nå ser jeg jo at dette har et mye mer alvorlig omfang enn vi kunne forestille oss, sier avdelingssykepleier ved medisinsk avdeling, Berit Marie Flønæs.

Hun husker akkurat hvor hun var den dagen i januar da nyheten slo ned som en bombe, og alles øyne ble vendt mot hennes arbeidsplass.

Det samme gjør alle de andre vi møter på sykehuset. Hittil har de ansatte vært skjermet, men nå har Aftenposten kommet på innsiden for å få høre deres versjon av sykehuskrisen. Hvordan kunne det skje? Og hvordan har de siste tre månedene vært?

Tålmodighetsprøve

For Lise Melgaard på sentralbordet har det å ta telefonen blitt en øvelse i tålmodighet.

– Noen skyllebøtter har vart i over ti minutter uten at jeg har sluppet til med et eneste ord. Noen ringer opp igjen og opp igjen for å understreke hvor skuffet og frustrerte de er. Og dette er ofte pasienter som bare frykter at de er rammet, men som ikke er det, forteller hun.

Det er nemlig bare pasientene ved kirurgisk avdeling som er blitt utsatt for datotriksingen. De henvises videre til helsesekretærene som jobber på inntakskontoret ved kirurgisk poliklinikk.

Av alle de 2500 ansatte ved Asker og Bærum sykehus er det de åtte helsesekretærene ved selve skandaleavdelingen som har følt krisen tettest på kroppen. Det er de som fysisk har gått inn og endret pasientenes frister i sykehusets datasystem. Og det er de som nå tar imot alle pasientene som er rammet.

De ansatte ved inntakskontoret orker ikke selv å møte Aftenposten, men avdelingslederen deres, Randi Vikebø, forteller at de har opplevd alt som har skjedd som en enorm belastning.

– De har vært i politiavhør og de har opplevd å få kommentarer fra pasienter. Det som har skjedd er ikke deres skyld. De har bare vært en del av et system som har vært slik i lang tid. Dette er et ledelsesansvar, sier Vikebø.

Selv begynte hun i stillingen 1. mars i år. Hun har derfor ikke direkte erfaring med hva som har skjedd, men etter samtaler med ansatte, ledere og en gjennomgang av systemet har hun fått en viss oversikt.

I den interne rapporten sykehuset selv har laget, kommer det frem at avdelingen i flere år har skjøvet behandlingsdatoene frem i tid. Den ulovlige praksisen ble overført fra overordnede og fra kollega til kollega.

Når dette startet, hvor høyt opp i hierarkiet, og av hvem, er fortsatt et spørsmål. Og ikke minst, hvorfor.

Økonomisk motiv

Fylkeslegen i Oslo og Akershus har antydet at det kan ligge økonomiske motiver bak triksingen.

Ved fristbrudd har nemlig pasienten krav på behandling ved et annet sykehus, også privat og i utlandet. Regningen for behandlingen går tilbake til sykehuset som brøt fristen. Ingen fristbrudd, ingen regning.

– Jeg har vanskelig for å tro at dette har vært en bevisst strategi fra noen for å spare penger. Men det er likevel alvorlig at det er gjort endringer som medfører lovbrudd, sier overlege ved avdelingen, Rocio Rosales. Hun har jobbet der i 14 år, og forteller at hun ikke ante at avdelingens pasienter har vært utsatt for datotriksingen.

– Det er legene som setter fristen for når pasientene skal ha behandling. Så sender vi det videre. Man setter så mange slike frister i løpet av en dag, at man ikke har sjanse til å følge opp om pasientene faktisk får informasjon om det og innkalling til riktig tid. Man må stole på at systemet fungerer, sier Rosales.

Assistentlegene Stig Palm Therkelsen og Gunder Lilleaasen sier at de ikke har lyst å bruke så mye tid på å spekulere i hva som har vært motivet for datoendringene, og hvem som har skylden.

–Det må politietterforskningen svare på. Men noen må jo ha godkjent at datoene ble forandret, sier Palm Therkelsen.

Han og kollegaen sier det har opplevdes tøft for dem som jobber på avdelingen at det har vært manglende informasjon om selve saken og oppfølging.

– Ansvaret er blitt vannet ut, og siden ingen har tatt det fullt og helt har det blitt hengende på alle oss som jobber her. Mange føler seg mistenkeliggjort, og det skal egentlig bli godt å få avklart hva som egentlig har foregått, sier Lilleaasen.

Han innrømmer at det etter tre måneder med nesten daglige avisoppslag begynner å tære på kreftene og motivasjonen for de ansatte som midt oppi alt skal fortsette å gjøre jobben sin. Samtidig har de fått et stort antall ekstra pasienter å ta seg av. Sykehuset har nemlig hasteinnkalt 650 pasienter som har krav på raskere behandling enn det de har fått innkalling til.

– Vi tar dette unna med dugnadsarbeid, det jobbes ekstra på kvelder og fridager, forteller Lilleaasen.

Han forteller at selv om mange pasienter er blitt mer skeptiske enn tidligere, så er det også mange som uttrykker takknemlighet og støtte.

– Fokuset vårt har alltid vært å gi god kvalitet i pasientbehandling og vi håper at vi på den måten gjenoppretter tilliten fra våre pasienter.

Sparer energi

På akutten, bare noen hundre meter bortenfor kirurgisk avdeling, har pasienter med diverse brudd, brystsmerter, nyresten, besvimelser og fallskader strømmet inn gjennom de automatiske dobbeltdørene i sykehusets nyeste fløy.

Hovedtillitsvalgt for sykepleierne, Anne Grethe Bjaaland, er på kveldsvakt, og også hun forteller at det meste av energien må spares til den akutte hverdagen, og jobben som må gjøres.

Hun har følgende forklaring på hva som kan ha skjedd.

– Så langt jeg har klart å skjønne det, har man bare fulgt gamle rutiner og ikke fått med seg de nye reglene for behandlingsfrister.

At feilene har skjedd, opplever hun likevel som knalltøft.

– Når du jobber i helsevesenet setter du din ære i at det ikke skal skje feil. Når det likevel gjør det, går det på yrkesstoltheten løs. Det gjør noe med oss, sier hun.

I tre måneder har telefonen ved sentralbordet glødet, og i andre enden av røret er det ofte frustrerte pasienter som vil ha svar på hvorfor sykehuset har gjort som de har gjort. - Jeg forholder meg profesjonelt til dette og hjelper alle så godt jeg kan. Men det er klart at dette går inn på alle, og derfor må vi prøve å distansere oss fra de verste anklagene, forteller Lise Meldgaard, som jobber i resepsjonen.