Legemiddelverket: Meldinger om 479 alvorlige bivirkninger etter koronavaksine
479 av 4664 behandlede tilfeller klassifiseres som alvorlige. Det er ikke grunnlag for å endre anbefalingene for videre vaksinering, er fagetatens konklusjon.
Legemiddelverket har mottatt 9200 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinering. Av disse er 4664 meldinger behandlet. 479 er klassifisert som alvorlige og 4185 er klassifisert som lite alvorlige, skriver Legemiddelverket i en pressemelding.
«Flertallet av meldingene gjelder vanlige og forventede bivirkninger, slik som smerter på stikkstedet, hodepine, generell uvelhetsfølelse med feber, tretthet, kvalme og smerter i kroppen. Disse bivirkningene er kjent fra studiene som ligger til grunn for godkjenningene», heter det.
Bivirkningsmeldingene gir ikke grunnlag for å endre gjeldende anbefalingene for vaksinering med Biontech/Pfizer og Moderna, konkluderer Legemiddelverket.
Ber folk melde ifra
Seniorrådgiver Pernille Harg i Legemiddelverket sier at en alvorlighetsgrad på rundt 10 prosent i utgangspunktet er lite.
– Men vaksiner er legemidler man forventer at har liten grad av alvorlige bivirkninger, sier hun til Aftenposten.
Rundt en halv million nordmenn har fått den første vaksinedosen. Et sted mellom 200 og 250.000 har fått den andre dosen. Harg peker på at det er de eldste og sykeste som er blitt vaksinert først.
– Hvis du er gammel og syk kan du lettere bli innlagt på sykehus som følge av bivirkningene. Hvis du blir det, så er bivirkningen pr. definisjon alvorlig. Samtidig inngår dødsfallene i disse 479 tilfellene, sier hun.
Harg legger til at grunntilstanden til flere av de vaksinerte er såpass dårlige at det skal lite til for å trigge et alvorlig forløp.
– Det er derfor de vaksineres først.
Seniorrådgiveren fra Legemiddelverket oppfordrer folk til å melde ifra om bivirkninger.
– Dette er nye legemidler og vi ønsker at det meldes om bivirkninger, særlig de uventede, nye og alvorlige. Det er bra at det er en god meldekultur. Samtidig har dette fått mye oppmerksomhet i media og pasientene er nok mer oppmerksomme på å melde ifra, sier Harg.
Tre dødsfall
Folkehelseinstituttet satte vaksinering med vaksinen fra Astra Zeneca på pause etter tilfeller av blodpropp, blødninger og et lavt antall blodplater hos folk som hadde fått vaksinen.
23. mars var det meldt om fem slike tilfeller til Legemiddelverket. Tre av disse gjelder dødsfall, mens de to andre får behandling på sykehus.
«Legemiddelverket mener at det er en sannsynlig sammenheng med AstraZeneca-vaksinen og disse sjeldne tilfellene. Det trengs ytterligere forskning for å avklare hva som utløser det sjeldne sykdomsbildet», heter det.
I Norge har 121.800 personer blitt vaksinert med vaksinen, ifølge FHI. Det er ikke bekreftet at AstraZeneca-vaksinen i sjeldne tilfeller kan føre til blodpropp, selv om noen har fått blodpropp, lave blodplatenivåer eller hjerneblødning i ettertid.
Vurdering på fredag
Danmark vil fortsatt avvente bruk videre bruk Astra Zenecas koronavaksine, mens Sverige gir grønt lys for vaksiner for dem over 65 år. Torsdag ble det også klart at Island gjenopptatt bruken av Astra Zenecas vaksine.
Folkehelseinstituttet kommer med en ny vurdering om veien videre for denne vaksinen i Norge fredag.
557.043 personer er vaksinert med første dose av koronavaksinen i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 267.404 personer har fått andre dose.
Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble AstraZeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.
Saken oppdateres.
