Norge

Solhjell om at norske barn nektes klagerett til FN: Dette er blitt en pinlig sak for norsk politikk

SVs Bård Vegar Solhjell mener manglende klagerett til FNs barnekomité er blitt en pinlig sak for Norge. Utspillet til Michael Tetzschner kaller han lavmål av Høyre.

– Det er mange politikere som ønsker å gjøre noe med dette, men det er sterke krefter i de juridiske miljøene og i embedsverket som er sterkt kritiske, sier SVs Bård Vegar Solhjell. Foto: Olav Olsen, Aftenposten

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

I 2011 forhandlet FN ferdig et tillegg til Barnekonvensjonen som gir barn mulighet til å påklage brudd på deres egne rettigheter både til norske myndigheter og til FNs barnekomité i Genève.

Det kan for eksempel være saker som gjelder mobbing, barnevern eller utlendingsfeltet.

29 land har så langt sagt ja til at deres barn skal ha denne muligheten, blant annet Danmark, Tyskland, Spania, Irland og Finland.

Forrige uke sa Regjeringen nei til at norske barn skal få en individuell rett til å klage sin sak inn til FNs barnekomité.

Solhjell: Nok nå! Skjær igjennom!

Bård Vegar Solhjell (SV) har vært med lenge i politikken og karakteriserer prosessen rundt FNs barnekomité slik.

– Det er blitt en pinlig sak for norsk politikk. Den har vart og vart uten fremdrift, sier Solhjell, som sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Det er mange politikere som ønsker å gjøre noe med dette, men det er sterke krefter i de juridiske miljøene og i embetsverket som er sterkt kritiske, mener Solhjell.

Han mener det går på politikernes evnen til å skjære igjennom.

– Det er et spørsmål om vi som politikere har handlekraft på vegene av barn som er de som har en svakest stilling i samfunnet. Jeg vil si til mine kolleger: Nok nå. Skjær igjennom, sier Solhjell.

Sterke reaksjoner mot Tetzschner-utspill

Torsdag sa Høyres Michael Tetzschner til Aftenposten at det er en dårlig idé og unaturlig å gi barn en individuell rett til å klage til FNs barnekomité.

– Det var et lavmål av Høyre, sier Solhjell og kaller argumentene til Høyre-profilen «svake og lite prinsipielle».

– Jeg takker nei til å delta på et slikt karaktriseringsnivå, men interessert i en saklig debatt om forslaget, repliserer Tetzschner.

Solhjell bemerker også at Høyre i opposisjon i 2012 var krystallklare på at Norge måtte ratifiserer tillegget om FNs klageordning for barns rettigheter snarest.

Barneombudet: Bekymret for klagesystemene

Også Barneombudet reagerer sterkt på Michael Tetzschners uttalelser i Aftenposten torsdag.

Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver i Barneombudet, mener Høyre-politikeren ikke kan ha kontakt med virkeligheten for barn i Norge når han uttaler seg som han gjør.

– Barneombudet er trolig den instansen som vet best hvordan barns klagemekanismer fungerer i Norge. Det er vårt mandat å overvåke at norske myndigheter overholder FNs barnekonvensjon. Hver dag sitter vi og jobber med saker der barn ikke når frem og blir hørt i systemet, sier Kjørholt.

Michael Tetzschner (H) i samtale med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). Bak til høyre sitter Bård Vegar Solhjell (SV). Foto: Terje Pedersen, / NTB scanpix

Selv om FNs barnekonvensjon ble en del av norsk lov i 2003, betyr ikke det at barn bare kan ta saken sin til en domstol, slik Tetzschner uttalte torsdag, mener Kjørholt.

– Jeg mener det Tetzschner sier ikke er riktig. For det første mangler barn ofte egne partsrettigheter, og de anses i begrenset grad å være prosessdyktige. Dette betyr at barn ikke kan ta en sak til domstolene uten at vergen samtykker og det er en del saker der foreldre og barnas interesser ikke er sammenfallende. Gjennom norsk høyesterettspraksis det dessuten skapt tvil om det kan kreves fastsettelsesdom for brudd på barnekonvensjonen, sier Kjørholt.

Tetzschner sier han er forundret over at det er mulig å angripe hans standspunkt på dette grunnlaget.

– Jeg argumenterer tydeligvis mot en mental vegg av uvitenhet. En forutsetning for å klage staten inn, vil være at alle nasjonale muligheter er uttømt og jeg kan ikke tenke meg noe mer effektivt enn vårt nasjonale system for prøving, sier Høyre-politikeren.

Hver dag sitter vi og jobber med saker der barn ikke når frem og blir hørt i systemet, sier Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver i Barneombudet. Foto: Jonas Bjoerkli, Barneombudet

Barneombudet sier de er bekymret for de nasjonale klagesystemene og hver eneste dag ser saker der barn ikke når frem i klagesystemet.

– Det er klart til barnets beste at man forbedrer de nasjonale klagesystemene i Norge. Poenget med tilleggsprotokollen er at å sikre at statene utvikler sine nasjonale klagesystemer, og at FNs barnekomité prøver kun i et fåtall saker. Meningen er at vi skal ordne opp nasjonalt og at det internasjonale systemet skal virke som en justering av det vi har i Norge, sier Kjørholt.

Plan Norge: Svikter de mest utsatte ungene i verden

Kjell Erik Øie, generalsekretær i Plan Norge, mener Tetzschner svikter de mest utsatte barna i verden fordi han er redd for litt norsk ubehag.

– Dette er en viktig sak for norske barn, men den er langt viktigere for barn i andre land. Når Norge ikke går foran og ratifiserer dette tillegget, hvorfor skal da andre land gjøre det, spør Øie retorisk.

Redd Barna mener barn i Norge trenger å kunne klage til FN fordi det ofte er umulig for barn å gå til retten alene.

– Barn må ha hjelp av voksne for å fremme en sak for en domstol, og mange sårbare barn har ingen til å føre saken for seg, sier kommunikasjonssjef Line Hegna.

Les mer om

  1. FN
  2. Michael Tetzschner
  3. Bård Vegar Solhjell
  4. Barnevern
  5. Politikk
  6. Mobbing

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tetzschner (H): – En dårlig idé å la norske barn klage til FN

  2. NORGE

    Regjeringen vil ikke gi norske barn rett til å klage til FN

  3. NORGE

    Ny rapport til FN: Barneombudet kritiserer norsk innsats mot mobbing og vold

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Norge bør gi barn klagerett til FN

  5. DEBATT

    Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen

  6. POLITIKK

    Advarer Støre mot å dilte etter Sp i ulvepolitikken