Norge

Advokatforeningen om ny offentlig institusjon for menneskerettigheter: - Hvor er uavhengigheten?

Advokater reagerer kraftig på at en tidligere sentral diplomat fra UD skal være vaktbikkje for å passe på at staten følger menneskerettighetene.

- Beklageligvis ble det nedsatt et styre hvor alle representanter hadde tilknytning til staten. Mange regnet med at ny direktør ikke ville rekrutteres fra staten, sier Mette Yvonne Larsen, leder i menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen.
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

— Ledelsen for nye Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har for sterke bånd til statsmaktene, mener Mette Yvonne Larsen, leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

I fjor sommer vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI).

Institusjonen, som er underlagt Stortinget, skal blant annet:

  • overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge,
  • legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles
  • rådgi Stortinget og Regjeringen.

Sentral superdiplomat ansatt

17 personersøkte på stillingen som direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

På søkerlisten sto blant annet fremtredende navn som:

  • Mads Harlem (41), leder av politikk- og folkerettsseksjonene i Røde Kors,
  • Hanne Sophie Greve (63), lagmann i Gulating,
  • Tonje Meinich (57), leder av internasjonalt sekriteriat i justis- og beredskapsdepartementet,
  • advokat Frode Elgesem (54)
  • ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard (43).
    Tidligere ambassadør og spesialutsending Petter Fredrik Wille (66) søkte også. 26. november ble den tidligere ambassadøren og spesialutsendingen i UD oppnevnt til ny direktør for seks år.
4. mars 2014 fremmet stortingspresident Olemic Thommessen et representantforslag om å etablere en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter organisatorisk underlagt Stortinget.

— Sterke bånd til myndighetene

Det får Advokatforeningens menneskerettighetsutvlg til å steile. De er bekymret for at det på nytt kan stilles spørsmål ved uavhengigheten til NI.

— Beklageligvis ble det nedsatt et styre hvor alle representanter hadde tilknytning til staten. Mange regnet med at ny direktør ikke ville rekrutteres fra staten, sier Mette Yvonne Larsen, leder i menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen.

— Det var derfor med overraskelse vi mottok opplysningen om at man hadde innstilt en leder med sterke bånd til myndighetene og i særlig grad Utenriksdepartementet som for alle praktiske formål fronter den norske offisielle menneskerettighetspolitikken i det daglige, sier Larsen.

Fengsels-Norge i 2014:

Les også

*Sprengt kapasitet *Nedslitte bygninger *Celler kan bli stengt 

Fremtedende diplomat og spesialutsending

Wille har en lang karriere i utrenrikstjenesten siden 1977 og har i årevis vært en fremtredende norsk diplomat.

I nesten ti år var han avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet. Fra 2008 til 2013 var han Norges ambassadør til Europarådet i Strasbourg. Han har også vært ambassaderåd i Genève med ansvar for FN-spørsmål.

Advokatforeningen mener det faktum at Wille i en årrekke har vært en sentral aktør i implementering av norske mennskerettighetssynspunkter i en rekke internasjonale fora og sammenhenger, ikke er heldig.

— Åpenbar ubalanse i fordelingen av samfunnsinteressene i ledelsen

— Det er vel kjent at Norge vedflereanledninger har fått alvorligog gjentagendekritikk fra internasjonale menneskerettighetsfora for manglende gjennomføring avflere av menneskerettighetskonvensjonene som Norge har sluttet seg til, sier Larsen.

Advokatforeningens utvalg mener det dermed er etablert en ledelse for den nye institusjonen med sterke bånd til statsmaktene,

— Vitror ikkeat et råd med representanter fra det sivile samfunn, men uten reell innflytelse på NIs virksomhet,kan oppveie denne åpenbare ubalanseni fordelingen av samfunnsinteressene i ledelsen, sier Larsen.

Advokatforeningen ber alle forsvarere kreve umiddelbar løslatelse for sine klienter ved oversitting på glattcelle:

Les også

18-åring tilsto tyveri for 4900 kroner – satt tre døgn i isolasjon på glattcelle

Stortingets presidentskap: -Uavhengighet helt sentralt

Slik svarer Stortingets presidentskap på kritikken fra Advokatforeningen.

— Presidentskapet har lagt stor vekt på å få god og relevant kompetanse både i styret og i direktørstillingen, og det har vi lyktes med.

— Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har fått et meget sterkt styre bestående av kompetente og dyktige personer med stor personlig integritet og en meget dyktig direktør med tung faglig bakgrunn, skriver presidentskapet i en samlet uttalelse til Aftenposten.

Stortingspresident Olemic Thommessen, direktør Petter Fredrik Wille, 1. visepresident Marit Nybakk og 2. visepresident Kenneth Svendsen da Wille ble utnevnt 26. november i år.

— Uavhengighet er et helt sentralt trekk ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI), og dette er understreket både i lov og instruks som Stortinget har fastsatt. Det har også vært en sentral premiss for presidentskapet å finne frem til en direktør og et styre som har forståelse for grunnprinsippene for institusjonen.- Det kan ikke være slik at en lang, faglig relevant og bred erfaring fra offentlig sektor skal ekskludere noen fra direktørstillingen eller fra å sitte i styret for NI.

- Wille har lang og omfattende erfaring

- Hva var avgjørende for at Wille ble valgt?

— Presidentskapet har hatt en omfattende og grundig prosess ved utvelgelsen av en kandidat som direktør. Det var flere meget gode søkere og det har vært en omfattende utvelgelsesprosess, uttaler de.

— Petter Fredrik Wille har lang og omfattende erfaring med menneskerettighetsarbeid, og ble innstilt av samlet presidentskapet etter en helhetsvurdering av kandidatenes bakgrunn, faglige kvalifikasjoner, personlige egnethet og forståelse av rollen som direktør og institusjonens plass i samfunnet.

Wille: Faglig forankring og og synlighet

Det har ikke lykkes Aftenposten å få en kommentar fra Wille. Da Wille ble oppnevnt tidligere i år, sa han at han vil legge stor vekt på å gi Nasjonal institusjon en solid faglig forankring og synlighet.

— Jeg ønsker at institusjonen skal være til stede og delta i det offentlige rom.

–Den nye institusjonen er avhengig av troverdighet for å få nødvendig legitimitet. En slik troverdighet vil jeg gjøre mitt beste for å tilføre, sa han i november.

I juni i år valgte Stortinget institusjonens styre.

Styret består av Cecilie Østensen Berglund, som er styreleder. Knut Vollebæk er nestleder. For øvrig består styret av Gro Dikkanen, Jan E. Helgesen og Anne-Sofie Syvertsen.

Les også

  1. Rettigheter og realitet

  2. Et jesuittisk komplott?

  3. Fest eller gravøl?

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Stortinget