Kripos: «Internett har blitt et eldorado for overgripere som vil finne sårbare barn»
Kripos frykter store mørketall om norske overgrep mot barn - særlig når det går ut over unge gutter.
Åtte funn fra Kripos-rapporten
- Kripos’ utvalg består av 138 forhold. Blant de fornærmede er det 112 jenter og 18 gutter. Barn i aldersgruppen 10–14 utgjør den største andelen fornærmede.
- 51 prosent av de domfelte er unge overgripere, mellom 15 og 24 år.
- I de fleste tilfeller av dokumenterte overgrep, kjenner barnet til overgriperen fra før.
- Av 138 domfelte i Kripos’ statistikker var det kun én kvinne. Mange av overgriperne har selv vært utsatt for problemer i barndommen, slik som omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep.
- Undersøkelsen viser at utsatthet i barndommen henger sammen med utsatthet som voksen. Én av tre kvinner som hadde blitt voldtatt før de fylte 18 år, opplevde også voldtekt som voksen, forteller rapporten.
- Mange utsettes for overgrep over et langt tidsrom – 20 prosent i en periode på over 3 år. 12 prosent av tilfellene av alvorlige krenkelser er blitt filmet eller fotografert.
- Få saker blir avdekket av politiet eller andre offentlige instanser.
- Barn på 5–9 år forteller først foreldrene om overgrepene, mens barn på 10–14 først og fremst forteller venner.
Overgrepssiktet KrF-politiker trekker seg fra alle verv
Underrapportering av overgrep
Funnene i rapporten er basert på seksuelle overgrep mot barn under 14 år «der det foreligger en avsagt dom». Rapporten er dermed ikke representativ for overgrep som ikke oppdages.
Kripos anslår store mørketall.
– Vi må tørre å tro at det er voksne personer som begår overgrep mot sine egne barn, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne til Aftenposten.
Sakene som ikke oppdages bunner blant annet i utbredt underrapportering.
«I dommene kom det ofte frem at overgriperen sier til de fornærmede at dette er en hemmelighet mellom de to. Gjerningspersonen appellerer til barnets lojalitet og/eller frykt.»
Dette gjelder særlig gutter. Ifølge Kripos opplever de tidlig at det å fortelle om overgrep er skambelagt.
– Basert på flere selvrapporteringsundersøkelser og anmeldelser ser vi at jenter er oftere utsatt, men også at det er spesielt vanskelig for gutter å fortelle om overgrep, selv i saker hvor de kan bevises at overgrepet har funnet sted, sier John-Filip Lundhaug Strandmoen i politiet.
Til tross for at mannlige overgripere dominerer offisielle statistikker, antas det å være store mørketall blant andelen kvinner som begår seksualforbrytelser. Risikoen for å bli oppdaget er lavere hos kvinnelige overgripere.
– Det er vanskeligere å forestille seg at kvinner kan begå overgrep, særlig mot barn de har omsorg for. Det strider mot ideen om morsrollen, og prototypen om hva en overgriper er, sier Strandmoen.
912 mistenkte for seksualforbrytelser over internett
I perioden 2013–2015 er totalt 912 personer mistenkt, siktet eller domfelt i forbindelse med seksualforbrytelser begått via internett.
«I dag har internett gjort det mulig for seksualforbrytere å begå overgrep i stort omfang fra sin egen stue»
Disse overgrepene er vanskelig å avdekke. De kan strekke seg over landegrenser, det kan være flere gjerningsmenn, og mange bruker anonymitetstjenester. Teknologien har gjort det lettere å begå store overgrep som er vanskelige å oppspore.
– At overgripere kan nå frem til ofre over nett er en stor bekymring. Antall arenaer for overgrep har økt, hastigheten har økt, og kommunikasjonen er direkte. Overgrep kan spres på internett i løpet av sekunder, sier Fredrik Skoglunn ved Kripos.
Kan utnytte anonymiteten på nett
Blant internettovergrepene finner man alt fra seksuell utpressing og fildeling av overgrepsbilder til direkteoverførte overgrep og bestillingsvoldtekter. Dessuten er internettet en møteplass for overgripere, da det er mulig å kommunisere med likesinnede gjennom anonymiserte nettverk.
– Overgripere som for femten år siden måtte stå utenfor barnehager, får nå tilgang til samme barn over internett, og kan bruke anonymiteten internett gir, sier Skoglunn.
Ifølge rapporten er det flere metodiske utfordringer ved å måle sammenhengen mellom nedlastning av overgrepsmateriale og å fysisk begå seksuelle overgrep. Likevel viser regnestykker at 35 prosent av 912 mistenkte internettovergripere er mistenkt, siktet eller domfelt for fysiske, seksuelle overgrep. 30 prosent av disse kan ha vært innblandet i overgrep mot barn under seksuell lavalder.
Mener etterspørselen fører til økt produksjon
Dessuten er det en klar sammenheng mellom etterspørselen av overgrepsmateriale og produksjonen av dette gjennom fysiske overgrep.
I rapporten kommer det frem av «produksjon av slike bilder forutsetter at det faktisk blir begått overgrep mot barn, og kan også foranledige nye overgrep mot andre barn».
Antall barn med tilgang på smarttelefoner har økt betraktelig de siste årene. Barn som har tilgang til nett blir stadig yngre.
– Konsekvensene av seksuelle overgrep på nett varierer. Mens en fjortenåring kan avbryte kommunikasjon med overgriperen, fortsetter ofte yngre barn kommunikasjonen selv om det er en voksenperson på andre siden av nettet.
Overgrepsmiljøet på internett er også preget av status. Enkelte kilder har tilgang til overgrepsmateriale som ikke er tilgjengelig ellers, og kan gjennom disse oppnå en høy status i miljøene som utveksler overgrepsfilmer- og bilder.
«Fra november 2015 til april 2016 ble det observert 3885 ulike IP-adresser i Norge som er benyttet til å laste ned eller distribuere overgrepsmateriale.»
Menigheten: Ikke vår oppgave å melde fra om overgrep. Barneministeren: Det er straffbart å unnlate å melde fra.
«Hemmeligheten forblir en hemmelighet»
For barna som har vanskeligheter for å fortelle om seksuelle overgrep, er det kritisk at tillitspersoner har kunnskap om denne formen for kriminalitet. Kunnskapshull hos lærere og foreldre kan tenkes å bidra til at barn ikke kommuniserer tilfeller av overgrep. I tillegg kan mangelfull opplæring bidra til at færre offentlige instanser anmelder overgrep.
«Målet med rapporten er å øke samfunnets bevissthet og kunnskap om denne alvorlige formen for kriminalitet, slik at barn som utsettes for disse handlingene, blir identifisert tidligst mulig.»
I tillegg til å sikre internasjonalt og nasjonalt samarbeid mot seksuelle overgrep av barn, tror Fredrik Skoglunn i Kripos at det er viktig å styrke dialogen om nettbruk mellom barn og voksne, både i skolen og hjemme. Dette er Solveig Horne enig i.
– Mange voksne tør ikke å spørre barna om seksuelle overgrep og vet ikke hva de skal gjøre med informasjonen de får. Vi må heve kompetansen om hvordan snakke med barn, og ikke minst arbeide for å forhindre at barn blir utsatt for vold og overgrep, sier hun.
For å bedre arbeidet mot overgrep, har regjeringen iverksatt flere tiltak.
– Vi har fått inn mer kunnskap om dette i utdanningen, økt støtten til barnehusene med 88 millioner i år, og styrket det forebyggende arbeidet med helsestasjoner og familievernet for å avdekke de som blir utsatt for overgrep. Men det er for mange mørketall, og denne rapporten vil bli en del av grunnlaget i regjeringens opptrappingsplan mot vold, legger hun til.
