Spilleavhengige blir lettest påvirket av spillreklame
Jo større problemer en person har med pengespill, jo mer påvirkes han av reklamen, viser en ny undersøkelse.
— Under mesterligakamper på TV kjenner jeg suget etter å spille når reklamen fra de ulike pengespillaktørene dukker opp, forteller Hans Christian Flytøren, bosatt i Oslo. 51-åringen har slitt med spilleavhengighet i 10–15 år og har opplevd å spille bort hele månedslønnen i løpet av fire timer. Han er ikke overrasket over funnene i en ny analyse fra Universitetet i Bergen.
På tross av et generelt norsk forbud mot reklame for pengespill - med et par unntak - finner nemlig pengespillreklamen veien til potensielle spillere i Norge. Og konklusjonen til forskerne er at personer som Flytøren – som kan beskrives som problemspillere – lar seg påvirke av denne reklamen.
— Vi ser at problemspillere i større grad enn andre grupper av spillere blir påvirket. De skiller seg mest ut når det gjelder å involvere seg i mer spilling som følge av reklamen, forteller forsker Daniel Hanss ved Institutt for samfunnspsykologi.
Påvirkes på tre måterForskerens funn er et resultat av et dypdykk ned i grunnlagsmaterialet fra en større undersøkelse om pengespillproblemer i Norge som ble presentert i mai i fjor. Materialet har gjort det mulig å analysere hvordan ulike typer gamblere blir påvirket av reklame for pengespill.
Påvirkningen deles inn i tre kategorier: At den resulterer i spilling, at den gir kunnskap og at reklamen gir spillere kjennskap til pengespill.
Gamblerne er delt inn i fire grupper: Problemspillere, de med moderate problemer, de med mindre problemer og rekreasjonsspillere uten problemer.
— Analysen bekrefter hypotesen om at reklamens påvirkning øker i takt med mottagerens spillproblemer. Jo større problemer en person har med pengespill, jo mer påvirkelig er han for reklame for pengespill. Og yngre spillere ser på seg selv som mer påvirkelige enn eldre når det gjelder involvering i og kunnskap om pengespill, forteller Hanss.
Les også: 22.000 spilleavhengige i Norge
Skyldes ikke at de ser mest reklame
Umiddelbart er det lett å dra forhastede konklusjoner om årsaken: at dette er helt naturlig. De som spiller mye, blir vel også eksponert for mer reklame? Men slik er det ikke. Undersøkelsen viser at spilleavhengige ikke blir eksponert for mer reklame for pengespill enn det risikospillere blir. Både de som har moderate spilleproblemer og de som har mindre spilleproblemer, eksponeres ifølge dem selv for like mye reklame som problemspillerne.
— Vi kan derfor ikke forklare påvirkningen helt med høyere grad av eksponering, påpeker Hanss.
Det kan være at problemspillere er mer impulsive ... og at de tror sjansen for å vinne er større enn den i virkeligheten er
Tidligere funn peker imidlertid på noen mulige forklaringer om hvorfor spilleavhengige i sterkere grad blir påvirket av reklamen.
— Det kan være at problemspillere er mer impulsive og at det er mer sannsynlig at de har en uriktig oppfatning om enkelte sider ved gambling – for eksempel at de tror sjansen for å vinne er større enn den i virkeligheten er.
Analysen har også et usikkerhetsmoment i seg. Den er basert på hva gamblerne selv svarer. Om det faktisk er slik de selv rapporterer, er ikke mulig å fastslå uten en helt annet type undersøkelse. Det er også naturlig å stille spørsmål ved om spilleavhengige ser på seg selv som mer sårbare for reklame enn det de faktisk er.
— Men det er ingenting som har tydet på det i denne undersøkelsen.
Smutthull på TV og nettI Norge kommer reklame for pengespill i tre varianter:
1. Reklame for de lovlige pengespillene til Norsk Tipping og Rikstoto.
2. Reklame som sendes på norske TV-kanaler med sendested London.
3. Reklame på ulike sosiale medier, som YouTube og Facebook.
Norske myndigheter har innsett at det er lite å gjøre med TV-reklamen slik reglene er i dag. Lotteritilsynet har imidlertid hatt en viss suksess med å slå ned på det de mener er ulovlig reklame i sosiale medier.
— Ut fra det vi ser i sosiale medier, er tendensen at markedsføring av pengespill fra ulike aktører øker i omfang. Selv om vi får fjernet endel markedsføring, kommer det stadig mer i nye kanaler, og det kommer nye aktører inn, sier avdelingsdirektør Linda Vøllestad Westbye i Lotteritilsynet.- Markedsføring i sosiale medier er en ny og kraftfull arena for aktørene i pengespillbransjen. Vi følger med, men vi legger ikke skjul på at dette er utfordrende å regulere.
Hun synes det er særlig grunn til uro når det er problem- og risikospillerne som sier at reklamen påvirker dem til å spille mer.
— Vi som styresmakter bør av den grunn hele tiden ha et kritisk blikk på markedsføring av pengespill både når det gjelder innhold og omfang. - Hvor stor betydning har en restriktiv reklamepolitikk på omfanget av spilleavhengighet?
— Jeg tror at en restriktiv markedsføringspolitikk kan redusere omfanget av spilleproblemer i befolkningen, spesielt for de sårbare spillerne som allerede har problem.
Har fulgt føre-var-prinsippet
Men det er fortsatt mye politikk, tro og synsing på dette området. Forskere, lobbygrupper, spillselskaper og politikere har ikke kunnet støtte seg særlig til empiriske bevis om virkningen av pengespillreklame. Lovverket har fulgt et slags føre-var-prinsipp, ifølge Danel Hanss, der man begrenser pengespillreklame fordi man antar at reklamen kan fremme skadelig gambling.
Helt sikker på reklamens virkninger er man ikke. Og usikkerhet knyttes også til denne analysen. Selv om gamblerne beskriver sine egne holdninger og handlemønster, er det dermed ikke sagt at de handler og reagerer slik de sier at de gjør.
— Vi vet fremdeles ikke om reklamen faktisk påvirker spillernes adferd. Vi vet bare at problemspillerne selv rapporterer at reklamen påvirker deres adferd, understreker Hanss.
Hans Christian Flytøren tror ikke spilleavhengige overreagerer når de skal vurdere reklamens påvirkning på seg selv. Effekten av reklame for pengespill er etter hans mening betydelig hos dem som er mest tilbøyelig til å bruke penger på spill. Derfor mener Flytøren at myndighetene burde ha slått enda sterkere ned på spillreklame som helt tydelig er rettet mot det norske markedet.
— Reklamen trigger dem som ikke burde bli trigget til å spille.
Les også:
