Norge

Ti artige ting om Norges forhistorie

afp000822202-xXpk5InQrd.jpg

Norges forhistorie strekker seg nesten tre milliarder år tilbake i tid. Nå er den mer eller mindre rekonstruert.

  • Reidar Müller
Reidar Müller har en doktorgrad i geologi og har skrevet <i>Det som ble Norge</i>. I denne boken gransker han vår forhistorie.

Fjellkjeder er dannet og har gått til grunne, hav har åpnet seg og blitt borte. Arter har oppstått, for deretter å dø ut. Her er noen av høydepunktene i Norges forhistorie:

1. Turistmagneten
  1. TuristmagnetenFjordene er selve symbolet på Norge. Men hva er oppskriften på en fjord, vårt turistikon?

Før istidene tok til for 2,6 millioner år siden, hadde elver gravd ut dype, V-formede daler. Breene fulgte disse gamle elvedalene. De la på seg, og de trakk seg tilbake. Hele 40 istider har det vært. Hver gang gravde isen seg dypere ned i grunnen, og enkelte steder over tusen meter ned under havnivå. Et eksempel er Sognefjorden, der vanndypet er 1300 meter.

2. Blekkspruter på Slemmestad
  1. Blekkspruter på SlemmestadDa Slemmestad idrettslag skulle bygge nytt stadion, dro en ivrig dugnadsgjeng vekk mose og torv fra et skrånende kalksteinslag. Det var som om de åpnet et vindu inn i fortiden. Nå er denne blotningen fredet. Her kan vi traske på en 465 millioner år gammel havbunn og studere eiendommelige og utdødde arter, i dag fossiler.

Utallige blekksprutfossiler, Endoceras , ligger hulter til bulter. En trilobitt ser ut som den er på vei ut av kalksteinen og vil kravle ned på fotballbanen. Høydepunktet er en nydelig kveilet blekksprut, kalt Estonioceras , forsteinet for evigheten. Fossilet ser ut som en kveilet slange, noe en rekke naturforskere på 1600-tallet også trodde blekkspruten var.

Myriader av slike nautiloidearter svømte rundt i havet i ordovicium, men kun et par har overlevd. En representant er Nautilus, en vakker blekksprut som sitter inne i et skall og svømmer omkring i Stillehavet og Det indiske hav. Som sine forhistoriske forgjengere kan den bevege seg opp og ned i vannmassene ved at den regulerer gassmengden inne i skallet.

3. Tropisk skog på Svalbard
  1. Tropisk skog på SvalbardDa Fridtjof Nansen var i Longyearbyen på begynnelsen av 1900-tallet, besøkte han kullgruvene. Han fant det « ufattelig at dette nakne sne— og is-lannet engang da disse kull-lagene ble dannet, var dekket av frodige skyggefulle skoger». Dette var før teorien om platedrift var etablert. I dag vet vi at Norge og Svalbard ligger på kontinentalplaten det baltiske skjold, som sakte beveger seg nordover. For 360 millioner år siden lå Svalbard omkring ekvator. Klimaet var noenlunde likt det Kongo har i dag, og det var dype regnskoger. Norges reise fortsetter nordover, og om 35 millioner år vil Oslo-området ligge på samme breddegrad som Trondheim gjør i dag. Avstanden mellom Nord-Amerika og Europa øker også. Flyturen mellom New York og Oslo blir derfor to centimeter lengre hvert år.

Se video: Bli med inn i det asteroide-sikre frøhvelvet på Svalbard

4. Vulkaner i Nordmarka
  1. Vulkaner i NordmarkaNorge er et fredelig land. Det er knapt noen merkbare jordskjelv og ikke så mye som en liten vulkan på fastlandet. Hvis vi kunne skuet utover Oslo-området for 280 millioner år siden, ville vi lagt merke til flere enorme sentralvulkaner. De lå innover det som er Nordmarka i dag, slik som Heggeli-, Svarten-, Oppkuven— og Øyangenvulkanen. Mot vest lå Bærumsvulkanen, og den trolig største av dem alle var Nittedalsvulkanen. Mot slutten av sin levetid eksploderte disse vulkanene og etterlot seg en kaldera – et stort, gryteformet arr i landskapet.

Siden er flere kilometer av de gamle vulkanene tært bort, men de preger fortsatt landskapet omkring Oslo. De bratte bakkene opp mot Oppkuven i Sørkedalen er et resultat av harde vulkanske bergarter. Vulkanismen er også opphavet til selve Oslo-gryta. I dag står de størknede magmakamrene, motstandsdyktige mot erosjon, opp som åsene omkring byen - slik som Holmenkollåsen, Voksenkollen, Grefsenåsen, Kolsås og Skaugumåsen.

5. Verdens dypeste funn av en dinosaur
  1. Verdens dypeste dinosaur-funnI 1999 ble steinkjerner fra over 2500 meters dyp trukket opp på Snorreplattformen i Nordsjøen. Ingen gjorde notis av en litt merkelig, gråhvit og sirkulær struktur i prøvene før etter et par år. Nitide undersøkelser ble gjort, og det viste seg at borkronen hadde spiddet et dinosaurskjelett – en plateosaurus. Den trasket rundt på Nordsjølandet for 220 millioner år siden, klimaet var varmt og tørt, og Norge befant seg på samme breddegrad som Spania. Dinosaurknokkelen som ble funnet 2592 meter under havbunnen var en verdensrekord: Dette var verdens så langt dypeste funn av en dinosaurknokkel. En nyhet som gikk verden rundt.
6. 6000 milliarder NOK fra alger
  1. 6500 milliarder kroner fra algerVi har et oljefond med en verdi på nesten 6500 milliarder norske kroner, men hvorfor har vi egentlig olje? En gjentagende misforståelse er at olje stammer fra dinosaurer. Men olje stammer fra langt mindre skapninger, nemlig alger. Enorme mengder alger finnes på Jorden, til lands og til vanns, fra mikroskopiske encellede alger til tareskoger langs kysten. For 150 millioner år siden levde store mengder alger ute i havet langs kysten av Norge. Tykke lag av alger og slam ble begravd under flere tusen meter med sedimenter. Temperaturen steg, og olje begynte etterhvert å piple ut av de algerike lagene – eller kildebergarten, som det heter på fagspråket.
7. Diamanter på Vestlandet
  1. Diamanter på VestlandetEt godt stykke ut på strandflaten på Mørekysten gjorde den nederlandske forskeren Hans Vrijmoed et besynderlig funn for noen år siden. Han fant en mikrodiamant i bergartene som strekker seg ned mot havet. Hva betyr funnet? Vi må skru tiden 420 millioner år tilbake for å svare. Da var en gigantisk kontinentkollisjon mellom det nordamerikanske kontinentet (Laurentia) og Europa (Baltika) fullbyrdet, og på Vestlandet strakk det seg en enorm fjellkjede, Den kaledonske fjellkjede. Men hvor høy var den egentlig? Her kommer diamanten til sin rett.

Diamanter er dannet under høyt trykk og beviser at jordskorpen var usedvanlig tykk. Forskerne tror røttene til fjellkjeden på Vestlandet stakk 100 kilometer eller mer ned i mantelen. Fjellkjeder er nesten som isfjell: Jo lenger ned i mantelen røttene stikker, desto høyere rager de over havet. Den kaledonske fjellkjede må derfor ha vært svært høy, med tinder opp mot 10.000 meter.

8. Mammuter i Gudbrandsdalen
  1. Mammuter i GudbrandsdalenDet er gjort 23 offisielle funn av tenner og benrester etter mammuter i Norge. Nesten alle er av en eller annen grunn gjort i Gudbrandsdalen. Mammuten levde derfor sannsynligvis i nærheten av dalføret. Forskere er usikre på alderen, men heller til at de levde i en varmere periode under siste istid, en interstadial, for omkring 100.000 år siden. Menneskets jakt og klimaendringer er de heteste forklaringene på hvorfor mammutene døde ut i de fleste områder for 10.000 år siden.
9. Isbjørnskjelett i Rogaland
  1. Isbjørnskjelett i RogalandUnder huset til en familie på Finnøy i Rogaland dukket det opp et skjelett. Det viste seg å være et isbjørnskjelett, datert til å være 11.000 år gammelt. Da vandret isbjørnen langs kysten av Norge, mens den veldige innlandsisen var på vei til å trekke seg tilbake. En tann fra isbjørnen ble undersøkt, og den viste at bjørnen var relativt gammel, omtrent 25 år.
10. Granskogen – en nykommer
  1. Granskogen – en nykommerSno og granskog, skrev Tarjei Vesaas og knyttet den norske folkesjelen til granskogen. Men granskogen er ung og vandret først over grensen fra Sverige til Østlandet for omkring 2000 år siden. Den er yngre jo lenger vest man kommer, og i Vest-Telemark er ikke granskogen eldre enn 600–700 år.

Men dette er en sannhet med modifikasjoner. I Dalarne i Sverige, ikke langt fra norskegrensen, er et 9500 år gammelt grantre funnet, verdens så langt eldste tre. Riktignok var ikke selve treet så gammelt, men de genetisk helt identiske røttene og stammerestene var det. Kanskje tyder dette på at enkelte grantrær levde her før den massive graninnvandringen tok til, og overvintret i enkelte isfrie lommer under siste istid.

Les også:

Yngve (72) skal bo på isen i 18 måneder

Måler millimetre for å stoppe de store skredene

Fattige Afghanistan sitter på ufattelige rikdommer