Rakk ikke frem før i 1815

Ingen folkevalgte fra Nord-Norge var til stede da Grunnloven ble laget på Eidsvoll i 1814.

Her skulle det vært representanter fra Finnmarkens Amt (Troms og Finnmark) og Nordlands Amt da Grunnloven ble vedtatt i 1814, men ingen fikk beskjed før det var for sent. Så halve Norge, geografisk sett, var ikke representert i Riksforsamlingen.

— De lange avstandene og en heller sen postgang gjorde at Nord-Norge ikke ble representert på Eidsvoll. Kunngjøringen om selvstendighetsreising og utskriving av valg nådde frem til Finnmarkens Amt 14. april, fire dager etter at Riksforsamlingen var trådt sammen, skriver Bente Engelsen i Riksarkivet, som forbereder 200-årsjubileet.

I Finnmarkens Amt, dagens Troms og Finnmark, ble det holdt valgting 1. august 1814, to og en halv måned etter at Grunnloven var vedtatt. De tre representantene satset på å rekke det ekstraordinære Storting i november, der man vedtok at Norge skulle forenes med Sverige. Men heller ikke hit kom de seg. Men ved det første ordentlige storting som ble avholdt i Christiania lærde Skoles høresal i 1815, var de tilstede, der de tre herrer fra nord høyst sannsynlig deltok aktivt for å rette opp småfeil i den ferske grunnloven.

— Beordringen fra regent Christian Fredrik ble fulgt opp ulikt i Finnmark og Nordland. I Nordland ble det ikke avholdt valg, mens man prioriterte dette i Finnmark, forteller historieprofessor Einar Niemi ved Norges arktiske universitet.

Den gang var det flere som mente at amtmannen i Nordland var «svenskvennlig» og trenerte valget av utsendinger til Eidsvoll.

Folkevalgte

Lorenz Peter Jessen.

Fra landets nordligste amt ble følgende valgt: Bonde Henrich Larsen Skjerret fra Skjæret i Balsfjord, handelsmann Lorenz Peter Jessen fra Tranøy i Senja og sogneprest Niels Dreyer fra Hammerfest.Forut for valget beordret regent Christian Fredrik en bededag og at det ble avsagt troskapsløfte for et selvstendig Norge. Regenten ivret for at Norge skulle bli et eget land, og han hadde ambisjoner for seg selv som konge.

I Finnmarkens Amt hersket det et sterkt ønske om at Norge skulle bli selvstendig, i Nordland var kanskje ikke patriotismen like stor. Nordland ble det eneste amtet som ikke valgte representanter til riksforsamlingen i 1814.

— Arbeidet med grunnloven gikk svært hurtig. Man jobbet fra 10. april til 17. mai. Mye av innholdet var inspirert og delvis kopiert fra lovverket i blant annet USA og Spania, sier Einar Niemi.

Reineiere

I paragrafene om stemmerett ble det besluttet at alle menn over 25 år som var selvstendige bønder og eide jord, eller eide eiendom av en viss verdi i en by, skulle ha stemmerett. Man fikk også stemmerett om man leide jord av en viss verdi.

— Det at bønder fikk stemmerett, var radikalt, påpeker historieprofessor Niemi.

Les også

Snakket i senk eidsvollsmennene

Lovmakerne hadde glemt at det aller meste av arealet i Finnmark var umatrikulert grunn, og at det dermed var svært få som eide jord. En kongelig resolusjon i 1775 om å matrikulere all norsk jord, var ikke blitt gjennomført i det nordligste fylket.Man hadde også glemt samiske reindriftsutøvere, som var brukere av arealer de hverken eide eller leide.

— Den aller første endringen i Grunnloven kom i 1821. Her ble det tatt med at menn i Finnmark hadde stemmerett selv om de ikke eide jord, og at reineiere fikk stemmerett, sier Niemi.

Prioriterte skolepolitikk

Selv om halve landet, geografisk sett, ikke var representert, ble det nordligste Norge prioritert i de første vedtakene i den nye riksforsamlingen.

Les også

10 datoer som formet Norge

Norges første lærerskole ble vedtatt plassert på Trondenes og kom i gang i 1826, noen år senere ble skolen, kalt seminaret, flyttet til Tromsø. Formålet var å utdanne lærere for den samiske befolkningen, og man foretrakk at studentene hadde bakgrunn fra samisk språk og kultur.— Sogneprest Peter Deinboll fra Vadsø var innvalgt stortingsmann og markerte seg som den første nasjonale skolepolitikeren, sier Niemi. Presten møtte på Stortinget i 1821 og -24 og fikk de folkevalgte med på skolesatsing i nord.

Eidsvollsmennene var også oppmerksomme på at grensen mellom Norge og Russland helt øst ikke var trukket. De tok initiativ, og i 1826 ble det enighet om grensens plassering.

Nordområdesatsing

Samtidig sendte man store deler av landets marine nordover. De patruljerte i 1815 og -16 fjordene i Finnmark og farvannet mot Russland for å vise flagget.

Eidsvollsmennene var også tidlig ute med nordområdesatsing.

— De vedtok at det skulle settes i verk en egen utredning om Finnmark og hvordan denne delen av landet skulle utvikles, sier Einar Niemi.

— Ingenting tydet på at eidsvollsmennene oppfattet Finnmark som en koloni, påpeker han.