Norge

Tvangsbusses til bedre dansk

I syv år har Aarhus kommune tvangsbusset innvandrerelever til «hvite» skoler. Nå har de første bussbarna blitt ungdommer. De lovpriser det kontroversielle eksperimentet.

Brishna Wardak (t.v.) er blitt busset til og fra skolen i syv år. Under bussturen hører hun på musikk eller snakker med en venninne. Foto: FOTO: STIG B. HANSEN

  • Pål Vegard Hagesæter

Hvilke metoder tror du fungerer best for å få en best mulig integrering for elever med innvandrerbakgrunn? Si din mening i kommentarfeltet.

Da hun begynte på skolen, trengte Brishna Wardak (15) ekstraundervisning i dansk. I dag får hun toppkarakter.

Klokken 07.40 svinger den hvite leddbussen inn foran Søndervangskolen. Wardak slentrer om bord, og tar plass ved siden av en venninne. Rundt henne fylles bussen av omtrent 50 innvandrerbarn.

Under kjøreturen viker leilighetsblokker og industribygg gradvis plass for villaer og tennisbaner. Etter ti minutter er vi fremme på Kragelundskolen.

På denne «hvite» skolen skal elevene tilbringe dagen, før samme buss kjører dem tilbake om ettermiddagen.

Eneste i Norden

Slik har Wardaks daglige rutine vært i syv år. For i 2006, da hun skulle begynne i andre klasse, satte Aarhus kommune i gang et omstridt forsøk. De minste barna ble testet i dansk. De som ikke var flinke nok, mistet retten til fritt skolevalg. I stedet ble de henvist til en bestemt skole, ut fra prinsippet om at ingen enkelt skole skal ha over 20 prosent elever med behov for ekstra danskundervisning.

For mange betyr det en skole et godt stykke unna hjemstedet. Kommunen frakter derfor elevene med buss til de «hvite» skolene. Bussturene tar alt fra fem minutter til en time.

Les også

Vil lokke etnisk norske elever til Tøyen

I Oslo har man helt siden 1980-tallet diskutert hva man skal gjøre med at innvandrerandelen på enkelte skoler er svært høy. Bussing har vært foreslått i flere runder, men har aldri blitt prøvd ut.Aarhus er den eneste kommunen i Norden som busser elever med tvang. Men de mener å ha gode resultater å vise til:

En evaluering fra 2010 konkluderte med at 60–70 prosent av elevene som busses får en betydelig fremgang i dansk fra første til tredje klasse. I tillegg trives flertallet av elevene godt på mottagerskolen.

Det samme sier flere «førstegenerasjons»-bussbarn vi har møtt.

Godt integrert

— Jeg vet ikke hvordan det ville vært å gå på en annen skole. Men jeg føler at jeg er blitt godt integrert her, både sosialt og faglig, sier Brishna Wardak.

Hun har venner både på skolen og i nærområdet der hun bor. På fritiden spiller hun fiolin og løper. I dansk får hun toppkarakter.

— Da vi var små, var det litt «ballade» på bussen. Det var også litt vanskelig å dra hjem til klassekamerater på grunn av avstanden, og jeg var for ung til å ta vanlig buss på egen hånd. Men i ettertid er jeg glad for ordningen, sier hun.

Problemene med bråk på bussen og store avstander nevnes også i evalueringen. Samtidig stiller mange av foreldrene opp for å kjøre barna til og fra bursdagsfeiringer og andre ting.

Gå inn på http://www.minstemme2013.no/ og vis at du skal stemme. Delta i debatten https://www.facebook.com/Minstemme2013 , eller følg #minstemme2013 på Twitter og Instagram.

Kunne ikke skrive

Også medelevene Onur Kilic (15) og Bilal Shir (15) er fulle av lovord.

Les også

- «Flukten fra Groruddalen» kommer ikke til å ta slutt

— Da jeg begynte her i andre klasse, tok jeg ikke skolen så seriøst. Jeg var ikke flink til å lese og kunne ikke skrive. Etter at jeg kom hit, ble dansken min mye bedre, sier Shir.Mens Kilic forteller at han har begynt å spille fotball på et lag i den «hvite» bydelen rundt Kragelundskolen.

— Det er godt samhold her. Og jeg synes det er best å gå på en skole som har en blanding av innvandrere og danske elever. Jeg har hørt at det er en del bråk på Søndervangskolen, sier han.

Selv om alle tre nå er blitt flinke nok i dansk til at de har fått fritt skolevalg, har de blitt værende. Det til tross for at de bor bare noen hundre meter fra Søndervangskolen.

— Jeg føler meg trygg her, sier Wardak.

By som henger sammen

Aarhus' skolebyråd Kristian Würtz (Socialdemokraterne) peker på at Aarhus er en by med sterke skiller mellom fattige og rike boligområder, med henholdsvis leieboliger og selveierboliger. Han sier at bussingen ble satt i gang for å forsøke å skape en by som henger bedre sammen. Et bredt politisk flertall står bak.

— Bussingen er bare en del av innsatsen for å nå dette målet. Vi bygger for eksempel også non-profit leieboliger i nye bydeler, for å få en mer blandet boligmasse.

- Hvorfor bruker dere tvang, og ikke en frivillig ordning?

Aarhus' skolebyråd Kristian Würtz Foto: Stig B. Hansen

— Min vurdering er at uten denne tvangen ville noen skoler blitt tømt for elever. Vi har valgt den linjen at om barnet ditt ikke har godt nok språk, henviser vi til en bestemt skole. Da kan du ikke velge. Würtz innrømmer at det hvert år er noen foreldre som klager. Men mener tiltaket generelt blir noenlunde godt tatt imot.

— Jeg gjetter på at ordningen vil avvikles etter hvert, i takt med at antallet barn som ikke snakker godt nok dansk ved skolestart blir mindre. Om ti år tror jeg vi har kommet langt.

Sier nei til bussing i Oslo

Det er særlig Oslo, og til dels Drammen, som har problemer med skolesegregering blant norske byer. Flere norske politikere har vært på studietur til Aarhus. Aps Jan Bøhler og SVs Heikki Holmås er blant dem som tidligere har åpnet for å kopiere danskene.

Men i dag mener Bøhler at man i Oslo kan løse utfordringene med andre virkemidler.

— Det viktigste jeg mener vi kan ta med oss fra Aarhus, er deres metode for språkkartlegging før skolestart. Basert på den kan man sette sammen klasser der ikke alle elevene som trenger særskilt norskundervisning samles i en klasse, sier han.

Bøhler peker også på at det er kortere avstander mellom «hvite» og «brune» bydeler i Oslo. Derfor kan justeringer av skolegrensene være mer effektivt enn bussing, mener han.

Andre politikere peker på at skolene i Oslo allerede er stappfulle, på grunn av den voldsomme befolkningsveksten. Dermed er det ingen ledige plasser man kan busse elever til.

Allerede fulle

Oslos skolebyråd Torger Ødegaard (H) Foto: Øhman Rolf

Oslos skolebyråd Torger Ødegaard (H) sier at han aldri har vurdert bussing. Han har mer tro på å sette inn ekstra ressurser på de skolene som har mange barn med dårlige norskkunnskaper.— Vi setter inn ekstra lærere, som vi betaler høyere lønn til. Barna får ekstra undervisning i norsk og matematikk. Flere steder har vi utvidet skoledag og et forsterket leksehjelpstilbud, sier han.

I tillegg legger byrådet vekt på norskopplæring i barnehagen. De kartlegger barnas nivå og setter av penger til å heve kompetansen blant de barnehageansatte.

— Alle ønsker en sammensatt elevflokk. Det er det ideelle. Men Oslo er blitt en internasjonal storby. Og i slike byer søker like mennesker sammen. Det er kun et problem hvis elevene ikke lærer seg norsk. Derfor har vi denne ekstra innsatsen.

Bilal Shir (15) trives godt på skolen han blir busset til. -Her er jeg venner med alle, og jeg har det godt. Den eneste ulempen med bussingen er at det tar lang tid å komme seg hjem, for da må vi eldste ta vanlig rutebuss. Foto: Stig B. Hansen

Onur Kilic (15) gikk på Søndervangskolen i 0. og 1. klasse. Fra og med 2. klasse har han blitt busset til Kragelundskolen. -Jeg trives best på Kragelund. På Søndervangskolen er det knapt noen danske elever, sier han. Foto: Stig B. Hansen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fritt skolevalg forsterker segreringen i Oslo-skolen | Sarah Zahid

  2. KOMMENTAR

    Oslo har et skoleproblem. Problemet er innvandringspolitikken.

  3. OSLOBY

    Disse tallene viser hvor populære barneskolene i Oslo er.– Jeg tror rykte fanger foreldre mer enn det burde

  4. KOMMENTAR

    Karaktergrensene på Oslos videregående skoler er for lave

  5. DEBATT

    Det finnes løsninger lokalt for mer mangfoldige skoler og nærmiljøer

  6. NORGE

    Bastian (8) vil mest sannsynlig aldri få begynne på skolen sin igjen