Han var en av verdens mest anerkjente fysikere på 1930-tallet. Ettermælet til Werner Heisenberg overskygges imidlertid av ubesvarte spørsmål rundt det han gjorde under 2. verdenskrig.

Og det altoppslukende spørsmålet er det ingen som har klart å gi et fullgodt svar på: Ønsket han å lage en atombombe så raskt som mulig – eller holdt han bare nazilederne med godt prat?

Spiller sentral rolle i Ny NRK-serie

Heisenberg ledet Nazi-Tysklands kjernefysiske forskningsprogram. Det konsentrerte seg om å utvikle en type uranreaktor som var avhengig av tungtvann – som tyskerne fikk fra Norsk Hydros fabrikk på Rjukan.

I de dramatiske historiene om aksjonene mot tungtvannsanlegget i 1942, 1943 og 1944 har personen Heisenberg fått lite oppmerksomhet her i Norge. Nå blir han trukket frem i søkelyset. I NRK-serien «Kampen om tungtvannet», som starter 4. januar, portretteres han som en mann som står foran moralske dilemmaer, men som velger å se på krigen som en mulighet for sin egen forskning.

— Werner Heisenberg gjemte seg bak argumentet om at han drev vitenskap, ikke politikk, sier regissør Per-Olav Sørensen.

I den kommende TV-serien får seerne stifte bekjentskap med Werner Heisenberg (t.v.) tolket av den tyske karakterskuespilleren Christoph Bach. Her sammen med hustruen Elisabeth i møte med en tysk general.
Filmkameratene AS/Jiri Hanzl

Var han nazist?

«Werner Heisenberg (bildet) ønsket at Tyskland skulle vinne krigen og at tysk fysikkforskning skulle gjenvinne sin tidligere storhet. Samtidig håpet han at nazistene på en eller annen måte skulle forsvinne.»Slik oppsummerer professor og forfatter David C. Cassidy sin biografi om den tyske vitenskapsmannen utgitt i 2009.
Bundesarchiv/Wikimedia commons

Som ung skal han ha vært med i nasjonalistbevegelsens gatekamper mot kommunistene. I en periode skal han også ha vært leder for en nasjonalistgruppe. Men han var ingen nazist. Tvert imot kom han i klammeri med nazistene da Hitler-regimet startet nazifiseringen av de akademiske miljøene. Av naziledere ble han kalt «den hvite jøden», fordi han insisterte på å inkludere jødiske vitenskapsmenn i sin undervisning.— Konsentrasjonsleirer er opplagt det mest passende stedet for Herr Heisenberg, skal en nazist ha uttalt.

Hans venner i de akademiske miljøene – spesielt i USA – oppfordret ham gang på gang om å flytte fra Tyskland. Men han ble værende – mye på grunn av sin sterke kjærlighet til hjemlandet. Det førte til at han som professor og leder av Keiser Wilhelm-instituttet i Berlin ble en av de ledende forskerne i den såkalte «uranforeningen» – det tyske, kjernefysiske prosjektet. Etter krigen forsvarte han engasjementet på følgende måte:

— Det offisielle slagordet til regimet var at vi måtte anvende fysikken i krigens tjeneste. Vi snudde på det og sa at vi måtte benytte krigføringen i fysikkens tjeneste. Det var en naturlig reaksjon. Alle liker jo å være med på interessante eksperimenter.

Ulike versjoner av et viktig møte i København

Fremdriften til «uranforeningen» strides forskere og historikere om den dag i dag. Det finnes dokumenter som viser at Heisenberg skal ha meddelt naziregimet at det hastet med å få i gang en reaktor – fordi amerikanerne var i full gang.

Under et møte med den danske atomfysikeren Niels Bohr i det okkuperte København 1941 skal Heisenberg, ifølge Bohr, også ha sagt at han var overbevist om at Tyskland vill vinne verdenskrigen og fant det tåpelig at de allierte opprettholdt håpet om seier.

«Jeg husker ganske nøye vår samtale på instituttet, der du i vage vendinger talte på en måte som ga meg det bestemte inntrykk at man i Tyskland under din ledelse gjorde alt for å utvikle atomvåpen», skrev Bohr i et brev til Heisenberg etter krigen. Brevet ble aldri sendt, men offentliggjort av Bohrs familie i 2002.

Heisenberg og hans barn har hatt en annen versjon av møtet; at Bohrs gjenfortelling i stor grad var basert på misforståelser. De som har studert dokumenter fra krigen kan heller ikke enes. I boken «Heisenbergs krig», skrevet av amerikaneren Thomas Powers, hevdes det at Heisenberg gjorde det han kunne for å lede tyskernes atombombeprosjekt inn i et bøttekott. Biografi-forfatteren David C. Cassidy nøyer seg med å stille spørsmålene:

- Var Heisenberg virkelig innstilt på å bygge en bombe for Hitler? I så fall, hvorfor hadde det tyske prosjektet så lite fremgang? Var det omstendigheter i krigen som forårsaket det? Eller saboterte han arbeidet med vilje på grunn av moralske skrupler?

afp000819751-HnWw2QaB3U.jpg
NTB Scanpix

Han nedtonet sin egen rolleWerner Heisenberg selv gjorde lite for å oppklare det hele. I noen få intervjuer, blant annet i en intervjuserie fra 1967 som den amerikanske professoren Joseph J. Ermenc gjorde med ni vitenskapsmenn om utviklingen av en atombombe under 2. verdenskrig, forteller han at han hadde stor skepsis til prosjektet:

— Allerede i starten følte vi at hvis det i det hele tatt var mulig å lage en atombombe, ville det kreve så lang tid og kreve en slik innsats at krigen sannsynligvis ville være over før vi hadde klart det.

Men under samtalen med professoren la Heisenberg heller ikke skjul på at de hadde knekt koden; at de i prinsippet var i stand til å lage en atombombe – ved hjelp av tungtvann.

— Men vi gjorde aldri et seriøst forsøk i den retningen, hevdet Heisenberg under intervjuet.

Ble Internert i England

I mai 1945 ble Heisenberg og ni andre personer involvert i det tyske atomvåpenprosjektet pågrepet av britene og ført til England. I flere måneder var de internert i et herskapshus nord for London, i det som ble kalt «Operation Epsilon». Samtalene mellom tyskerne – blant annet da de fikk vite om amerikanernes atombomber over Japan – ble tatt opp. Målet var å finne ut mest mulig om tyskernes prosjekt. Opptakene ble offentliggjort i 1992 og ga en viss innsikt i deres personlighet og tanker om temaet.

- Dersom amerikanerne har bomben, er dere alle annenrangs. Stakkars Heisenberg ... du er bare annenrangs og du kan bare pakke sammen nå, sa en av dem.

Men britene og amerikanerne fikk ikke svar på hvor langt Tyskland var kommet i å lage en atombombe. Etter noen måneder ble de ti sluppet fri.

Werner Heisenberg gjenopptok sin akademiske karrière i hjemlandet, men han klarte aldri å gjenvinne posisjonen han hadde før 2. verdenskrig. Mange av hans tidligere kolleger – flere av dem jøder han hjalp å flykte – vendte ham ryggen. De kunne ikke forstå hans forklaring om hvorfor han ble værende i landet.

— En vitenskapsmann som fortsatte å jobbe i Tyskland under naziregimet måtte være pro-nazi, konkluderte mange av hans tidligere venner og kolleger.

Les også: