Norge

Vil ha spesialenhet for å inndra penger fra kriminell virksomhet

Det opprettes en egen enhet under Økokrim som skal inndra penger fra kriminell virksomhet, foreslår et utvalg.

Tollere på Storskog i Finnmark tok en halv mill. kroner fra fire personer på vei til Russland. de er politianmeldt for valutasmugling.
  • Einar Haakaas

Norsk politi og kontrollmyndigheter kommer til kort i jakten på pengene etter økonomisk kriminalitet. Nå vil et utvalg opprette en egen enhet på 18 personer underlagt Økokrim. Denne tverretatlige enheten skal sørge for å sikre utbyttet fra økonomisk kriminalitet ved blant annet skattekrav knyttet til konkurser.

Les også:

Les også

Konkurs i Norge, kakser i Kosovo

Utvalget består av personer fra skatteetaten, toll, politi, Nav, Økokrim og Statens innkrevingssentral. Rapporten er nå til behandling i Justisdepartementet.

Kommer til kort i pengejakten

Utvalget slår fast at arbeidet med å frata kriminelle utbyttet deres ofte nedprioriteres. Sakene har ofte forgreininger til utlandet, og samarbeidet med andre lands myndigheter er ikke godt nok i dag. Rapporten slår også fast at samarbeidet og utveksling av informasjon mellom ulike myndigheter i Norge heller ikke er godt nok.

De viser blant annet til at antall rettskraftige inndragninger har sunket de siste årene og mener det er grunnlag for å inndra langt større beløp enn det man gjør i dag.

Ingen med særskilt ansvar i dag

— Det er ingen særskilt instans innenfor politiet som har ansvar for inndragning, skriver utvalget.

De viser til at det har vært et "utbytteteam" under Økokrim. Disse har jobbet med bistand til andre politidistrikter, men samarbeidet har vært for løst og lite effektivt. Selv om det ble gjort et grundig forarbeid, ender det ofte med at det ikke blir fremmet inndragningskrav fra påtalemyndighetens side, heter det i rapporten.

Mange ubrukte muligheter

Det vises til at «skatteetaten kan bidra til å frata utbytte fra kriminelle handlinger ved å skattlegge inntekter oppstått gjennom kriminalitet».

Tolletaten tar i dag beslag i store beløp som smugles inn og ut av landet. Som regel ender dette med at smugleren får tilbake pengene mot en liten bot, fordi det ikke kan slå fast at pengene stammer fra kriminell virksomhet. Utvalget slår fast at man trenger en oppfølging fra politiets side hvis man skal kunne beslaglegge de smuglede beløpene som avsløres av tollvesenet.

Trenger spesialister på pengejakt

Utvalget viser til tilsvarende ordninger i andre land og har en klar anbefaling. De vil at Enheten for strafferettslig inndragning legges inn under Økokrim som en egen avdeling. Forslaget innebærer at gruppen i tillegg til politifolk består av folk fra tolletaten, skatteetaten, Nav og Statens innkrevingssentral.

Blant annet vil de ha to personer som får som hovedoppgave å bistå og gi råd ved internasjonale inndragninger.

En annen spesialfunksjon er forvaltning av beslaglagte formuer.

Behov for lovendringer

Selv om det er utenfor mandatet til gruppen, har de også vurdert mulige lovendringer. De viser til at det er kompliserte regler om taushetsplikt i flere av de berørte etatene. Unntak fra taushetsplikten er begrenset til tilfeller der det er mistanke om straffbare forhold som gir en straff på minst seks måneder. De viser til at taushetsplikten i ulike kontrolletater er under utredning.

Utvalget peker også på at man bør vurdere å holde tilbake beslag fra valutasmugling for å øke muligheten for å avdekke straffbare forhold. De slutter seg også til Finansdepartementets krav om å styrke grensekontrollen.

Les også

  1. Vil inndra 40 mill. og sende maler bak lås og slå i fem og et halvt år

  2. Riksadvokaten vil beslaglegge mer utbytte