Med den forestående stortingshøringen om prosessen bak valget av Molde, går sykehusstriden i nordvest inn i historien som en av de heftigste lokaliseringskampene landet har hatt. Men det blir ikke den siste.

Vi krangler om alt

Fenomenet er heller ikke av ny dato.

Opp gjennom årene har nordmenn kranglet om alt — fra hvor kirker og rådhus skal bygges til hvor slakteri og meieri skal plasseres. Kampene har vært utkjempet både nasjonalt og på lokalt nivå – også mellom grender og tettsteder i samme kommune.

I alle disse opphetede lokaliseringskampene er det én ting som går igjen:

De engasjerte innbyggerne i de berørte lokalsamfunnene mener alltid at den beste plasseringen er i ens egen bygd, hjemkommune eller region. Ytterst få – om noen i det hele tatt – våger å si at naboen bør velges.

— Dette er mønsteret og lokaliseringspolitikkens kjennetegn, sier professor Jon Helge Lesjø ved Høgskolen i Lillehammer. Han har i mange år forsket på reformer, ideologier og utviklingstrekk i kommunesektoren.

For utenforstående kan stridighetene noen ganger virke meningsløse. Og hadde det bare vært et spørsmål om avstanden til sykehuset, flyplassen eller høyskolen, så hadde kanskje ikke temperaturen i debatten heller blitt så høy.

Aftenposten-F-Brødtekst-0704Sykehus.jpg

Molde har allerede fått mestFor å forstå en lokaliseringsstrid – og kanskje spesielt den som de siste månedene har foregått mellom Kristiansund og Molde – er det derfor nødvendig å vite følgende:

  • Molde og Kristiansund er i utgangspunktet omtrent like store.
  • Sammen med Ålesund – hvor det bor nesten like mange som i de to førstnevnte byene tilsammen – har det i 200 år hersket en tidvis intens rivalisering.
  • Av disse tre byene, er det Kristiansund som har kommet dårligst ut når offentlige arbeidsplasser er blitt fordelt.
  • Mye har havnet i Molde, fordi byen ligger midt mellom de to andre.
  • Siden 2005 har veksten av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser vært fem ganger høyere i Molde enn i Kristiansund, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
  • Et felles sykehus i Molde, slik helseminister Bent Høie har gått inn for, vil forsterke denne trenden.
Helseminister Bent Høie innkalles til Stortinget for å forklare prosessen bak valget av Molde.
Terje Pedersen

Les også:

Selv humoristen har sluttet å spøke

— Det handler om offentlige arbeidsplasser og fordeling av offentlige goder, sier forfatteren og foredragsholderen Arild Hoksnes – fra Aukra i Romsdal. Han har i flere år gjort det nærmest til levevei å harselere med fogderistriden i Møre og Romsdal. Med humor har han sett på de interne forholdene i fylket.

I en periode trodde han at slike fogderi- og lokaliseringskamper hørte fortiden til; at man bare kunne se tilbake på stridighetene og le av det hele. Men der tok han feil. Ikke bare tok han feil; den siste striden er blitt så betent at selv humoristen ikke vil spøke med den.

— Jeg er overrasket over hvordan denne saken har utviklet seg. Den sitter mer i kroppen på folk enn det jeg hadde trodd, sier han.

Penger, penger, penger

Striden handler altså ikke om hvilken tomteplassering som gir regionen det beste helsetilbudet. Det er riktignok dette helsesektorens eksperter og tallknusere har konsentrert seg om, men bakteppet i Kristiansund og Molde – og i enhver annen lokaliseringsstrid – er penger og potensielle inntekter.

Kampen står om vekst eller stagnasjon. Middelet denne gangen er sykehuset. Men det kunne ha vært en høyskole, et direktorat – eller en privat virksomhet.

Vinneren tar alt, taperen får ingenting. Ingen får litt.

Å vokse

Et enkelt regnestykke

— Alle slike etableringen har veldig stor effekt på økonomien i et lokalsamfunn. En ekstern etablering gjør lokalsamfunnet rikere, og derfor kjemper nabobyer og naboregioner så sterkt om slike etableringer. Det dreier seg ikke først og fremst om lokal identitet, sier Steinar Johansen, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

Hans enkle regnestykke forklarer mer:

  • En statlig etablering med tusen arbeidsplasser vil ytterlig generere mellom 500 og 1000 andre arbeidsplasser.
  • For en by som sliter med nedgang og stagnasjon, kan en slik etablering snu trenden.
  • For en by som vokser, kan det skape enda større vekst og gjøre den enda sterkere – på bekostning av nabobyen.
  • Hvor typisk norsk disse lokaliseringskonfliktene er, skal jeg ikke spekulere over. Men forholdene ligger til rette for det; med store avstander og liten befolkning, oppsummerer Johansen.

De største blir større

Mange steder i Norge ulmer rivaliseringen konstant under overflaten. Når valgene skal tas, blusser den opp. Den finnes i Østfold, Vestfold, i Mjøs-distriktet, på Sørvestlandet, i Sogn og Fjordane, i Møre og Romsdal og i Nord-Norge.

Direktør Einar Leknes ved IRIS Samfunnsforskning i Stavanger ser bare to byer som i fremtiden slipper å konkurrere med nabobyer hele tiden:

Den ene er Oslo, den andre er Trondheim.

Leknes spår et mønster der de store byene, de største regionene, kommer til å stikke av med seieren – i kraft av sin størrelse. De små stedene må belage seg på å kjempe om å beholde det de har.

— Årsaken er at de høyest utdannede bosetter seg i de mest sentrale strøkene, og de nye sykehusene, de nye høyskolene – og de store, private bedriftene – mener det er enklest å rekruttere fagfolk ved å etablere seg der disse bor, forklarer Leknes.

Professor: Fordel godene!

Men det finnes en oppskrift på å unngå lokaliseringsstrid, ifølge professor Jon Helge Lesjø ved Høgskolen på Lillehammer. Det er hvis ulike lokaliseringer kunne sees i sammenheng. Dette gjelder først og fremst der noenlunde jevnstore byer konkurrerer mot hverandre.

— Hadde man greid å lage pakker, der en by fikk noe og den andre noe annet – så tror jeg vi hadde unngått disse lokaliseringskampene. Men det har vist seg vanskelig å få til.

Urettferdighet og mistanker om snusk

Resultatet er at følelsene lett kan ta overhånd. Når noe oppleves som urettferdig eller snuskete, blir de rasjonelle handlingene erstattet av følelsesstyrte handlinger, påpeker forskningsdirektør Einar Leknes. Faren ved et slikt engasjement – og det ser man tendenser til på Nordvestlandet – er at det kan bli så mange og sterke følelser knyttet til en sak, at det kan bli vanskelig å samarbeide på andre områder.

— Det er vanskelig å ha konflikter gående og samtidig samarbeide. Vi ser det nå flere steder, blant annet i Stavangerregionen hvor kommunene har samarbeidet meget godt de siste årene. Men den forestående kommunereformen begynner allerede å påvirke samarbeidsklimaet. Kommunene rundt posisjonerer seg.

Sang mot sinne?

På Nordvestlandet håper man at vakker sang skal virke som en brobygger. Om noen dager åpner Operafestuka i Kristiansund. Operasjef Line Lønning Andresen uttalte nylig til avisen Romsdals Budstikke at årets kulturfest blir ekstra viktig.

— Det er mye tungsinn i folk. Mange er opprørte og lei seg. Kanskje kan operafesten være med på å lyse opp i ellers ganske grå tider?

Minst 10.000 mennesker samlet seg i midten av desember på Kongens Plass i Kristiansund for å høre byens nåværende og tidligere politikere - samt helseansatte - slakte prosessen i forbindelse med valg av ny sykehustomt for regionen.
Arnfinn Mauren

De største slagene har stått om dette:

  • Hovedflyplass: Dette er nok den mest kjente – og omstridte – av alle nasjonale lokaliseringsdebatter i Norge. Hobøl, Hurum og Gardermoen var alternativene. Gardermoen ble valgt – etter en strid som varte i 30 år.
  • Oljebyer: Det første oljeslaget – om å bli sete for Statoil og Oljedirektoratet – sto mellom Stavanger, Bergen og Trondheim. Førstnevnte vant, fordi det som var av oljevirksomhet allerede hadde begynt å samle seg her. Siden har en rekke byer og småsteder kjempet om ulike driftsorganisasjoner og ilandføring. Spesielt i Nord-Norge har kampen vært tøff.
  • Flybase: Ørlandet, Bodø og Evenes kjempet om å bli den eneste fremtidige jagerflybasen i Norge. Ørlandet trakk det lengste strået, men verden har endret seg siden vedtaket. Nå håper Bodø at flere fly likevel vil bli stasjonert i byen.
  • Sykehus : Plassering av sykehus vekker alltid kampviljen, og regioner nesten over hele landet har vært gjennom dette. I Østfold blir fire sykehus i år til to, men forut for valget var det en hard kamp mellom fylkets byer. Nå står Nordmøre og Romsdal oppi det samme. Deretter trolig Mjøs-regionen. Der er planen å erstatte dagens fire sykehus med ett – på hvilken side av Mjøsa skal det ligge?
  • Flyplasser: Det er tett med flyplasser i Norge. I årene fremover vil debatten dreie seg om hvilke som skal bestå – etter at nye kommunikasjoner minker reisetiden mellom dem. Slagene kommer til å stå i Nord-Norge og på Vestlandet.
  • Museer: Flere nasjonale museer har vært gjennom en opprivende lokaliseringskamp. Bodø fikk Luftfartsmuseet foran Gardermoen, og Trøndelag ble valgt som sted for Norsk Rockmuseum – foran Oslo og Halden.
  • Nødsentraler: Tallet på nødsentraler for 110, 112 og 113-numrene er blitt gradvis redusert – og færre skal det bli.
  • Politi : Bare vent. Dette blir den blir den nye krangelen: Antall politidistrikter skal kuttes. Da blir det færre politimestre – hvor skal de sitte? Debatten er knapt begynt. Les også: