Norge

Spionmistenkte russere avsløres over hele Europa

Mikhail Botsjkarjov (til høyre) er varetektsfengslet for to uker, mistenkt for ulovlig etterretningsvirksomhet i Norge. Foto: ECPRD

Spionsiktede Mikhail Botsjkarjov (51) sitter varetektsfengslet i Norge. Han er ikke den eneste i Europa som mistenkes for å være russisk spion.

  • Harald Stolt-Nielsen
    Harald Stolt-Nielsen
    Journalist

Oppførselen til den spionsiktede russiske statsborgeren fikk varsellampene til å blinke under konferansen på Stortinget i forrige uke. Det førte til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep Botsjkarjov på Oslo Lufthavn Gardermoen.

I fengslingskjennelsen fra Oslo tingrett kommer det frem at 51-åringens oppførsel, sett i lys av dokumenter som ble lagt frem under fengslingsmøtet, stemmer overens med «modus for russisk etterretningsvirksomhet».

Men 51-åringen er ikke den eneste russeren i Europa som mistenkes å være spion.

Spionsiktede Mikhail Botsjkarjov (51), her avbildet under konferansen på Stortinget. Foto: Peter Mydske / Stortinget

Forsøkte å hacke sveitsisk laboratorium

For to uker siden bekreftet nederlandske myndigheter at de hadde arrestert og utvist to russere tidligere i år. Begge var mistenkt for å ha forsøkt å hacke seg inn i datasystemene til det sveitsisk laboratoriet Spiez.

Dette laboratoriet har ansvaret for å analysere prøver fra novitsjok-forgiftningen av den tidligere russiske spionen Sergej Skripal og datteren hans i den engelske byen Salisbury.

Hackerforsøket fikk sveitsiske myndigheter til å kalle inn den russiske ambassadøren på teppet, men russiske myndigheter har avvist å ha vært involvert.

Ved laboratoriet Spiez i Sveits analyseres prøver av giften som ble brukt under spionattentatet i Salisbury. Tidligere i år ble laboratoriet forsøkt hacket. Foto: Peter Schneider / TT / NTB scanpix

Far og sønn

Tidligere i september ble en militæroffiser og hans far arrestert i Estland, mistenkt for å ha gitt statshemmeligheter til Russland i over fem år.

Begge er russisk-estiske borgere. Rundt 300.000 av Estlands 1,3 millioner innbyggere tilhører landets russisktalende minoritet.

Minst tolv personer har de siste ti årene blitt siktet for å være spioner i Estland. Myndighetene sier at det høye tallet skyldes landets åpne tilnærming til etterretningsvirksomhet, skriver The Washington Post.

«Estland har valgt åpenhet i de tilfellene der fiendtlige aktører og tjenester blir avslørt», skrev den estiske statsministeren Juri Ratas i en e-post til The Moscow Times tidligere denne måneden.

Aleksandr Petrov og Ruslan Bosjirov hevder selv at de var i Salisbury som turister. Her er de fanget av et overvåkingskamera. Foto: Handout / Reuters

Skripal-mistenkte linket til GRU

For under to uker siden avslørte journalistgruppen Bellingcat at de to russiske statsborgerne som mistenkes for å stå bak spionattentatet i Salisbury, er tett knyttet til den russiske militære etterretningstjenesten GRU.

De to russerne, som går under navnene Aleksandr Petro og Ruslan Bosjirov, blir av britiske myndigheter mistenkt for å stå bak attentatforsøket mot Sergej Skripal og hans datter.

Onsdag navnga Bellingcat og Russia Insider en av de mistenkte personene etter attentatforsøket mot Skripal. Mannen som britisk politi identifiserte som Ruslan Bosjirov, er egentlig oberst i GRU Anatolij Tsjepiga, ifølge journalistgruppen. Han er blant annet dekorert som «Helt av Russland», den høyeste dekorasjonen i Russland.

De to mistenkte skal være de samme som ble utvist fra Nederland, ifølge Bellingcat.

Petro og Bosjirov hadde pass som var utstedt fra samme sted og lignende passnumre, har Bellingcat og Russia Insider rapportert. På telefonene skal de også ha hatt flere telefonnumre som er knyttet til militære anlegg.

Andre personer, som knyttes til et kuppforsøk i Montenegro, har også hatt pass utstedt fra samme sted og med lignende passnumre.

Aleksandr Petrov og Ruslan Bosjirov er mistenkt for å stå bak giftangrepet mot Sergej Skripal og hans datter. Foto: Handout / Reuters

Høy aktivitet

Ifølge PST utgjør verving av kilder og agenter, kartlegging av virksomheter og kritisk infrastruktur samt nettverksoperasjoner, de mest alvorlige utfordringene knyttet til statlige aktørers etterretningsvirksomhet i år.

I politiets rapport «Trusler og utfordringer innen IKT-kriminalitet» trekker statlige aktører frem at PST «vet at Russland aktivt driver etterretningsvirksomhet i Norge».

– Etterretningsoffiseren kan utgi seg for å være forsker, sa fungerende leder ved PSTs seksjon for statlige aktører Ola Børresen til Aftenposten i fjor.

Ifølge den spionsiktede 51-åringens forsvarer tror PST at Botsjkarjov skal ha samlet informasjon fra trådløse signaler eller nettverk.

Den russiske ambassaden i Norge omtaler anklagene som «absurde».

18 år med blåste agenter

Det har over årenes løp vært en rekke russere og europeere som er blitt avslørt, siktet og dømt for å ha spionert for Russland. Her er noen av dem:

  • 31. august 2000 ble to russiske diplomater anklaget av estiske myndigheter for spionasje. De fikk 48 timer til å forlate landet.
  • Den finske løytnanten Markku Tapani Lehesvuo ble i 2001 avslørt som russisk spion. Lehesvuo arbeidet ved det finske forsvarets undersøkelsesavdeling i Vasa. Han ble dømt til 14 måneders fengsel for å ha drevet spionasje til fordel for Russland.
  • I 2003 ble tre ansatte i Telekom-selskapet Ericsson tiltalt for spionasje til fordel for Russland. Alle tre var ingeniører i selskapets utviklingsavdeling. En 46 år gammel mann ble dømt til åtte års fengsel for grov spionasje og industrispionasje. De to medtiltalte på henholdsvis 45 og 40 år ble dømt til henholdsvis tre og ett års fengsel.

Bildet viser hovedkvarteret til FSB, den russiske føderale sikkerhetstjenesten. Den avløste i 1995 den russiske delen av det tidligere KGB. Foto: Ivan Sekretarev / TT / NTB scanpix

  • 22. september 2008 ble en tidligere statstjenestemann på «høyt nivå» og hans kone pågrepet av politiet i Estland, begge mistenkt for spionasje og siktet for høyforræderi.
  • Fire år senere ble en høytstående sikkerhetsoffiser og hans kone pågrepet og siktet for spionasje til fordel for Russland. Også denne gangen i Estland. De to ble pågrepet på flyplassen i Tallinn. Med seg i koffertene hadde de hemmelighetstemplene dokumenter.
  • Den nederlandske utenriksmedarbeideren Raymond Valentino Poeteray ble i 2012 pågrepet på flyplassen i Amsterdam da han var på vei om bord på flyet på som skulle frakte ham til Bangkok via Wien. Med seg i bagasjen ble det funnet fire minnepinner som inneholdt sensitiv informasjon. Denne informasjonen skulle Poeteray overlevere til sin russiske kontakt under mellomlandingen i Wien, heter det i dommen. Poeteray mottok over 550.000 kroner fra den russiske etterretningstjenesten SVR fra januar 2009 til august 2011. Til gjengjeld overleverte han hundrevis av sensitive militærdokumenter. Han ble til slutt dømt til tolv års fengsel.

Les mer om

  1. PST
  2. Etterretning
  3. Russland
  4. Spionattentatet i Salisbury