Derfor kunne Frp gå med på flere FN-flyktninger: Kvoten er lavere enn tidligere

Regjeringen foreslår å ta imot 3000 kvoteflyktninger neste år. Det er en økning fra årets flyktningkvote, men langt lavere enn snittet de siste årene.

Det forventes en nedgang i antall asylsøkere og færre som kommer til Norge gjennom familieinnvandring neste år. Derfor har regjeringspartiene blitt enige om å øke antall kvoteflyktninger til 3000 i 2019.

Det gir en økning på 880 kvoteflyktninger i regjeringens forslag til statsbudsjett fra årets kvote, skriver Justis- og beredskapsdepartementet.

Kvoten av flyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er blitt fastsatt i treårsperioder. Hvis en ser den siste treårsperioden, blir neste års kvote kun 200 flyktninger mer enn årsgjennomsnittet.

Men i tillegg til FN-kvoten har Norge i 2016 og 2017 mottatt 1510 flyktninger gjennom EUs relokaliseringsprogram.

Inkludert disse overføringsflyktningene fra Hellas og Italia, blir 2019-kvoten faktisk lavere enn årssnittet de siste årene.

Frp: – Et kompromiss

Regjeringens forslag er til å leve med også for Frp, forklarer innvandringspolitisk talsmann, Jon Helgheim.

– Det er ikke tvil om at dette er ganske langt unna vårt ønske. Vi har gått med på dette for å få gjennomslag for større innstramminger totalt sett. Det er på familieinnvandring det kommer flest, her har vi fått gjennomslag for nye innstramminger. Og kvoteflyktninger er tross alt den gruppen med størst behov, sier Helgheim.

Han viser til at det er flertall for denne kvoten både i regjeringen og på Stortinget. I tillegg slår Jeløya-erklæringen fast at regjeringen skal øke antall kvoteflyktninger hvis antallet asylsøkere fortsetter å synke.

– I realiteten er jo dette ikke noen økning hvis tar med relokaliseringsflyktningene som kom i den siste perioden. Da blir neste års kvote 290 under snittet de siste 3 år eller 110 under snittet siste 4 år, regner Helgheim ut.

• Lokalsamfunn ribbet etter asylsatsing: Havnet i millionkrise da flyktningkrisen forsvant

– Uaktuelt å øke taket

Den frivillige EU-ordningen med å ta imot relokaliseringsflyktninger er ferdig. Men Europakommisjonen foreslått en ny ordning med en fordeling av asylsøkere gjennom det europeiske Dublin-samarbeidet. Regjeringen skal være positiv til en slik obligatorisk fordelingsnøkkel av asylsøkere.

Men Frp slår fast at en slik ordning ikke kan komme på toppen av kvoten med FN-flyktninger.

– Det er helt uaktuelt å øke taket på 3000. En eventuell forpliktende avtale med EU må gå inn på samme kvote. Dette er smertegrensen for Frp, sier stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann i FrP, Jon Helgheim.

Dette bekrefter justis-, beredskaps og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

– Når det gjelder kvoten på 3000, setter regjeringen et tak for totalantallet man ønsker å ta imot både på kvoten for overføringsflyktninger og relokalisering av asylsøkere. Dette vil i praksis innebære at antallet kvoteflyktninger reduseres tilsvarende antallet asylsøkere som eventuelt blir relokalisert, sier Wara.

Ikke enige om europeisk asylfordeling

Han understreker at Europakommisjonens forslag handler om en eventuell fordeling av asylsøkere i Europa.

– Forslaget er ikke ferdig behandlet og det er stor uenighet om forslaget, legger han til.

Justisdepartementet bevilger 11, 3 millioner til å håndtere økningen i antall overføringsflyktninger neste år. Men utgiftene vil øke mest i Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for integreringen av flyktningene.

Til og med september i år hadde det kommet 2464 asylsøkere til Norge.

Wara peker derfor også på at flyktningforslaget til statsbudsjettet ikke vil føre til noe hopp i antall flyktninger for Norges del.

– Antallet asylsøkere til Norge er betydelig redusert de siste årene, så totalt sett snakker vi ikke om en økning i antallet flyktninger og asylsøkere, sier statsråden.

Ingen jubel hos hjelpeorganisasjonene

Redd Barna og Norsk Folkehjelp mener Norge bør ta imot langt flere enn 3000 kvoteflyktninger.

Norsk Folkehjelp kaller regjeringens forslag «puslete».

– Ikke akkurat noe å juble for. Fortsatt er vi langt unna der vi bør være, sier leder for Flyktning og inkludering i Norsk Folkehjelp, Ingrid Sætre.

– Det er bra at regjeringen øker antall kvoteflyktninger, men 3000 er på langt nær nok, sier leder for politikk og samfunn i Redd Barna, Gunvor Knag Fylkesnes.

Hun viser til at 68,5 millioner mennesker er på flukt verden over, halvparten av dem barn. Samtidig har Norge det laveste antallet asylsøkere på flere år. Stortinget bør si ja til 5.000 kvoteflyktninger som FNs høykommissær for flyktninger nylig ba Norge ta imot neste år, mener Fylkesnes.

– Vi har kapasitet til å ta imot flere, slår hun fast.

• Migrantkrisen preger fortsatt Europa: 927.000 asylsøkere venter på svar