Norge

Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020

Om litt over ett år må norske forskere publisere forskningen sin i open access (OA)-tidsskrifter for å få midler fra det offentlige. Professor Kristian Gundersen mener dette vil begrense forskernes frihet.

Forskningsrådet og forskningsministeren er meget positive til rask overgang til åpen publisering. Forskere har ulike meninger. Fra v.: Dag O. Hessen, professor ved UiO; Iselin Nybø, forskningsminister (V); John-Arne Røttingen, adm.dir. i Norges forskningsråd; Kristian Gundersen, professor ved UiO Foto: Tor Stenersen / Torgeir Standberg / Jan T. Espedal / UiO

  • Trond J. Strøm
    Trond J. Strøm
    Journalist / researcher

Norges forskningsråd har gjennom plan S (se faktaboks) gått sammen med EU, det europeiske forskningsrådet (ERC) og 10 andre forskningsråd i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer, skal publiseres med åpen tilgang fra 2020.

Det betyr at forskningsartiklene fra 1. januar 2020 skal være fritt tilgjengelig på nett med det samme de utgis. I dag er de fleste vitenskapelige tidsskrifter lukkede og kun tilgjengelig for ansatte ved institusjoner som betaler dyre abonnementer til forlagshusene.

350 millioner på abonnementer

– I dag bruker de norske institusjonene samlet cirka 350 millioner kroner på abonnementer årlig. Det er en stor kostnad. I tillegg er det en situasjon der en rekke institusjoner ikke har tilgang til alle abonnementer forskerne deres ønsker, påpeker John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

– Utfordringen i dag er at en altfor stor del av forskningen kun er tilgjengelig bak betalingsmur. De store forlagshusene har i praksis effektive monopoler og kan definere pris og kostnader.

– Skal millionavtalene med de store vitenskapelige forlagshusene sies opp fra 1. januar 2020?

– Det er selvfølgelig en veldig tøff tidslinje, vi må se på om man eventuelt må etablere overgangsordninger. Det vil fortsatt være viktig forskning som vil bli publisert bak betalingsmurer, så vi må trolig ha en miks-modell i en overgangsperiode. Målet er at forlagene skifter publiseringsmodell slik at alle tidsskrifter blir åpne, understreker John-Arne Røttingen fra Norges forskningsråd.

Les også

Røverforskning: Åpne publiseringskanaler må kvalitetssikres | John-Arne Røttingen

«Går for gull»

Noe av baktanken med å påskynde overgangen til åpen publisering, er å redusere profitten til store forlagshus, som tjener penger på å distribuere offentlig finansiert forskning.

Det er kun modellen som kalles «gull-open access» (gull-OA - se faktaboks) som godkjennes under plan S. Dette betyr at institusjonene betaler utgiver for publisering og at artikkelen blir fritt tilgjengelig med det samme den er publisert.

– Nå er det gull som gjelder. Altså åpne tidsskrifter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til Aftenposten.

Forskere er bekymret for at publisering i lukkede tidsskrifter ikke lenger blir godtatt. De store, tunge forskningstidsskriftene, som har faglig gjennomslag, leses av fagfeller og blir sitert, men forskningsministeren sier «Plan S» ikke skal medføre tvang.

– Forskere må ha frihet til å velge selv hvor de vil publisere. Den friheten er lovfestet. Det kan bli krevende at noen av de tyngste tidsskriftene ikke kvalifiserer til «gull», men målet med dette må også være å endre måten tidsskriftene opererer på. Jeg skjønner at dette er krevende. Men når så tunge aktører går inn, må det også være et mål å få endret disse tingene, påpeker Nybø.

– Forskere kan selv velge hvor de publiserer, men får ingen finansiering hvis de velger lukkede tidsskrifter?

– Nei, og de vil heller ikke få fra ERC, for eksempel. Det er et viktig prinsipp, men tvinger ikke forskere til å søke eller motta ERC- eller forskningsrådsfinansiering hvis de mener at det er umulig for dem å oppfylle kravene som følger med finansieringen. De fleste har imidlertid gode, åpne tidsskrifter de kan publisere i, understreker forskningsministeren.

Les også

Utdanningsministeren vurderer obligatorisk utveksling for studenter

– For dramatisk, for rask og for lite gjennomtenkt

– På sikt synes jeg man skal jobbe for åpen publisering, men gjennomføringen nå er alt for dramatisk, for rask og for lite gjennomtenkt, uttaler Kristian Gundersen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UiO) til Aftenposten.

I et debattinnlegg i Khrono, nyhetsavisen for forskning og høyere utdanning, gikk han hardt ut mot plan S. Han mener det vil begrense forskernes frihet.

– Man vil bryte ned et eksisterende system. Jeg tror 85 prosent av de eksisterende vitenskapelige journalene blir «forbudte». Vet man egentlig konsekvensene av det over så kort tid? spør Gundersen.

Han er også opptatt av konsekvensene for den enkelte forsker.

– Hva om jeg mister forskningsmidlene? 90 prosent får avslag på søknadene sine. Hvis jeg da vil skrive noe innen mitt felt og få det publisert, så får jeg ikke det, fordi det nå blir umulig å publisere uten betaling, sier professoren.

– Det er veldig naivt av statsråden å si at man fortsatt kan publisere hvor man vil, men uten finansiering. En må se på realitetene. Hvis all forskningsrådsfinansiert forskning i Europa skal inn i noen godkjente tidsskrifter, vil det ikke være mulig å drive tidsskrifter utenfor disse rammene. Det nye systemet premierer volum, ikke kvalitet, og vi har allerede sett at dette medvirker til at vi får såkalte røvertidsskrifter.

  • Aftenpostens artikkel om «røverforskning» har utløst en stor debatt i norsk akademia om publiseringsmodeller, tellekantsystemet og publiseringspress. Les den her.

Også open access-tidsskrifter tar seg godt betalt

Dag O. Hessen er også professor i biologi ved UiO. Han forteller at de mest prestisjetunge OA-tidsskriftene tar seg godt betalt for publisering.

– Vi sendte inn en artikkel til Nature og ble henvist til en av datterjournalene. Prestisjejournaler innen open access tar seg også godt betalt. Her skulle de ha 5.200 euro – cirka 50.000 kroner. Det er et problem at også OA tar seg godt betalt. Når de trykte, gamle journalene som Nature oppretter en hærskare av datterjournaler med høy betalingstilgang, så er det klart det er en enorm forretningsidé, påpeker Dag O. Hessen.

Han tror likevel overgangen til åpen publisering vil presse seg frem, og tror gjennomføring av plan S vil fremskynde prosessen.

– Artikler i OA siteres mer – 18 prosent mer ifølge en undersøkelse. Det er klart at forskere alltid er opptatt av at de skal siteres. Man skal ikke undervurdere de indre drivkreftene som er i akademia med hensyn til hvor man vil publisere. Tidsskrifter som er for dyre eller for langsomme eller ikke har tilgang til OA, de vil dø ut, tror Hessen.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Forskningsmidler
  3. Forskningsrådet
  4. Norges Forskningsråd
  5. Kulturdepartementet
  6. Iselin Nybø

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning

  2. NORGE

    Norske forskere får ikke publisere i lukkede tidsskrifter. Det åpner døren for kineserne.

  3. MENINGER

    Forskningsrådet vil snu opp ned på hvordan forskning kvalitetssikres, forbedres, vurderes og deles

  4. DEBATT

    Vi kan ha fri tilgang på forskning uten ulemper. Dette er vårt forslag.

  5. DEBATT

    Forskningsreformen svikter fortsatt

  6. DEBATT

    «Planen om åpen tilgang til forskningsresultater kan gjennomføres på en bedre måte»