Først kom snøen, så snudde været. Derfor kom den kraftige flommen midt i oktober.

Regn og snøsmelting har ført til flomevakuerte innbyggere og et stort ukjent skadeomfang. Årsaken til det voldsomme været var en kraftig kaldfront.

Dyringsbrua ved Liavassosen i Skjåk forsvant på sekunder av de store vannmassene.

Stengte veier, evakuerte innbyggere og fare for jordras. Væråret 2018 fortsatte å herje i store deler av Norge i helgen.

En periode med kjølig vær, etterfulgt av et omslag til unormalt høye temperaturer og kraftig nedbør, står bak den kraftige flommen som deler av landet opplevde i helgen.

Mandag var tilsammen 94 personer evakuert i Skjåk kommune. Værsituasjonen i helgen har ført til flom og store ødeleggelser. Fylkene Oppland, Sogn og Fjordane, og andre steder på Vestlandet er blitt rammet av været.

Dette skjedde i helgen:

Hvorfor fikk vi denne flommen nå?

– Det er en kombinasjon av varme temperaturer, nedbør og snø på fjellet, sier Nathalie Schaller, seniorforsker ved Cicero – senter for klimaforskning.

– Det har kommet en del snø tidligere under en relativt kjølig periode, etterfulgt av et omslag til veldig varme og kraftig nedbør. Da fikk vi den uheldige kombinasjonen av regn og snøsmelting, som resulterte i stor skadeflom i flere elver, sier hydrolog og seksjonssjef på hydrologisk avdeling ved NVE Hege Hisdal til Aftenposten.

Søndag opplevde Norge både sommervarme og mye nedbør. Grunnen: Svært varm luft kom fra sørøst, over ble den møtt med kaldluft fra vest. Noe som skapte en kraftig kaldfront, som førte til de store nedbørsmengdene.

Årsaken til de høye temperaturene forklarer Schaller slik:

– Det kom et lavtrykk, som kan ha inneholdt mye fuktighet, varme og vind. Spesielt skjer dette i høst, når sjøtemperaturen fortsatt er høy. Dette førte igjen til at det enkelte steder på Vestlandet ble registrert svært høye temperaturer, enkelte steder opp mot 25 grader.

Dette bildet tatt fra politihelikopteret Heli-3.0 viser hvordan det så ut i Skjåk søndag.

Ikke bare ble det mye varmere, det skjedde også veldig raskt. Et eksempel er Tafjord, der gradestokken mellom klokken to og tre på natten viste 11,1 grader. Bare én time senere hadde temperaturen økt med over 14 grader, til 25,4.

Det var ikke bare på Vestlandet man opplevde svært høye temperaturer i helgen. Også i Nordland steg gradestokken til nye høyder: i Vega ble det satt ny fylkesrekord for temperatur i oktober, med 21,9 grader.

Er det normalt?

– Stormer som den vi så i helgen er ganske normalt om høsten. Men vi lever i en verden der temperaturene øker. Disse lavtrykkene bærer med seg store mengder vann, sier Schaller og legger til:

– Med høyere temperaturer i gjennomsnitt så er det dette vi kan forvente oss. Vi får mer fuktighet som kommer i form av regn. Men det er viktig å huske at det alltid har vært stormer i Norge.

På spørsmålet om det er normalt at man ser slike store flommer grunnet nedbør og snøsmelting i midten av oktober, svarer Hisdal fra NVE slik:

– Nei, det er ikke normalt med så kraftige flommer med så stor snøsmelting i høyfjellet i oktober. Men man har hatt samme typen flommer med kombinasjonen snøsmelting og regn både i oktober og senere. Det som er spesielt denne gangen er at det ble så veldig varmt og at varmen varte relativt lenge.

Hisdal viser til at det har forekommet denne typen flom også i desember, men at det da ikke har vært like varmt og like høyt oppe i fjellet.

Vil det komme flere?

Spørsmålet er om vi nordmenn må forberede oss på flere slike stormer og flommer på senhøsten i årene fremover.

– Det er vanskelig å svare på. Det er ingenting som tilsier at vi vil få stadig flere slike skifter med snø og sommervarme. Det vi vet, er at temperaturene vil fortsette å stige. Da øker sannsynligheten for kraftig varme i oktober, men det vil også føre til at snøen vil komme senere, sier Hisdal.

– Vi har et prosjekt som ser nærmere på dette. Så langt kan vi si at det kanskje kommer til å bli flere og sannsynligvis mer intense stormer og regnfall på høsten, sier Schaller.

Ettersom temperaturene er ventet å stige, forventer man at snøen vil komme langt senere.

– Generelt forventer vi at flommene vil øke på høsten i Norge, på grunn av mer intens nedbør. Men i de kommende tiårene kan det rett og slett være for varmt for snø på denne tiden av året. I dette tilfellet spilte snøsmeltingen en viktig rolle, men vi forventer mindre snø om høsten i fremtiden.