Kartlagt: Norges første bilturist
Veikart fra slutten av 1800-tallet var ikke gode å orientere etter, mest på grunn av at det nesten ikke fantes skikkelige veier. Men en våghals av en nederlender forsøkte seg.
Nederlenderen Petrus Scheltemer Beduin, eller Scheltema, var en ekte pionér. I årene før 1900-tallet markerte han seg som racersyklist og vant premier over store deler av Europa. Journalistene den gang hadde ikke stort mer fantasi enn i dag, de kalte ham «Den flyvende hollender». Men hans lille plass i norgeshistorien har ikke med sykling å gjøre. Utenfor Vindhella ungdomshus i Lærdal står en stein til minne om den første bilen som kjørte gjennom kommunen, og den ble kjørt av Norges første bilturist.
Ville til villmarken
Beduin byttet ut sykkelen med en Panhard & Levasson utstyrt med åtte hestekrefter, fire sylindre og fire gir. I 1900 kjørte han gjennom Sveits og St. Gotthardspasset. Men han ville se Europas siste virkelige villmark og kjøre fra Kristiania til Lærdalsøyri. Han skulle kjøre 350 kilometer i et land der nesten ingen hadde sett en bil. Bensin kunne, med flaks, kjøpes på apotekene.
Han fikk med seg to våghalser. De visste lite om hva som ventet dem og hadde med seg mat for hele turen. Den rørte de ikke, overalt hvor de kom ble de tatt imot som helter.
Allerede da han kom til Ringerike, konkluderte Beduin med at veivalget var vellykket. Tyrifjorden kunne konkurrere med en hvilken som helst alpesjø.
Derfra gikk turen opp gjennom Begnadalen. Veien var ikke mer enn kjerrespor. Ett sted måtte de selv hjelpe en innfødt med å bygge bro over elven.
Trengte ekstra hestekrefter
Ved Nes led Beduin sitt største nederlag på turen. Hele bygda hadde strømmet til for å se den nye kjøreredskapen. Akkurat der, med stort publikum, møtte de den eneste bakken bilen ikke klarte med sine motoriserte hestekrefter. De måtte spenne firbente hester for bilen.
Kilde: Tidsskriftet Kampioen januar 1986
Artikkelen er del av innsikt-serien «Kartlagt», som trykkes i Aftenposten hver søndag.
Les flere «Kartlagt»-artikler om gamle norske kart:
Endelig et norsktegnet norgeskart — men med én pinlig tabbe
