Norge

Flere drar til fjells og til sjøs. Det øker presset på dem som må berge oss hvis det skulle skje et uhell.

I løpet av ti år har tallet på små og store redningsaksjoner i Norge økt med nesten 70 prosent. Det er én hovedårsak til at flere trenger hjelp.

Mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps – og andre frivillige – utgjør en vesentlig del av norsk redningstjeneste. Flere aksjoner øker byrden på de frivillige. Foto: Hans O. Torgersen

  • Arnfinn Mauren

Økningen legger press på det profesjonelle redningsapparatet, men skaper enda større utfordringer for den gruppen som mange aksjoner er avhengige av: Frivillige lete- og hjelpemannskaper.

– Vi har stilt på det vi er blitt bedt om hittil, men det er klart at denne utviklingen øker belastningen på mannskapene våre, sier landsrådsleder Kjersti Løvik i Røde Kors Hjelpekorps.

Foreløpige tall fra Røde Kors viser at hjelpekorpsene hadde 1766 oppdrag i fjor. Det er over hundre flere enn året før og hele 600 flere enn hjelpekorpsene hadde for fem år siden.

– Flere aksjoner sliter ikke bare på mannskapene, men også på utstyret og på medlemmenes arbeidsgivere, påpeker Kai Roger Vatne, leder for hjelpekorpsseksjonen i Røde Kors.

  • Dette cruiseskipet skal kunne dra til Nordpolen. Oppstår det et uhell, vil det være overlatt til seg selv i flere døgn.

Tydelig trend over flere år

Tall fra landets to redningssentraler – på Sola og i Bodø – bekrefter trenden hos hjelpekorpsene. I fjor registrerte Hovedredningssentralen tilsammen 8679 hendelser.

Det er 200 færre enn året før, men det skyldes at en del mindre hendelser – som nå blir håndtert av Kystradioen og Redningsselskapet – ikke lenger blir rapport til redningssentralene.

Over tid er trenden tydelig. Det siste tiåret har antall hendelser økt med 70 prosent.

– Vi registrerer at aktiviteten øker, både til fjells og til sjøs. Og jo større aktiviteten er, desto flere uhell blir det, sier operativ inspektør Tore Wangsfjord ved Hovedredningssentralen Nord-Norge. Redningsleder Ståle Jamtli ved Hovedredningssentralen Sør har samme oppfatning:

– Friluftslivet har fått en betydning og et helt annet omfang enn tidligere. Det merker vi, sier han.

Avliver mytene om utlendinger på tur

Ifølge Hovedredningssentralen er det ikke bare aktivitetsnivået som har økt. Også typen aktiviteter har endret seg.

Flere utfordrer seg selv og omgivelsene med basehopping, paragliding, fjellklatring og annen form for ekstremsport. Og på sjøen blir det flere og raskere båter. Dette øker risikoen for ulykker.

– I tillegg registrerer vi en økende tendens til at utenlandske turister ikke er forberedt på norske forhold, påpeker Ståle Jamtli. Han har populære utfartsmål som Trolltunga og Prekestolen i sitt område.

Men ifølge Tore Wangsfjord er det en myte at det er utenlandske turister som forårsaker flest hendelser. Ifølge Wangsfjord er nordmenn involvert i 90 prosent av aksjonene.

– Denne myten skyldes nok at hendelser der utlendinger er involvert, har en tendens til å få litt større oppmerksomhet.

Les også

Fjellførerens tips: Slik går du på tur uten å skade miljøet

Hovedredningssentralen Nord-Norge ledet søket etter et russisk helikopter som styrtet ved Barentsburg på Svalbard i oktober. Disse turistene om bord på båten Langøysund var med på letingen. Åtte russere omkom i styrten. Foto: Jostein Forsberg / NTB scanpix

Kan bli nødt til å prioritere hardere

Antall hendelser har økt mest i Nord-Norge. Hovedredningssentralen i Bodø, som dekker de tre nordligste fylkene og Svalbard, har hatt en dobling av antall rapporterte hendelser de siste ti årene.

– Når vi har 20–30 hendelser enkelte dager, strekker vi kapasiteten til det ytterste. Det gjelder både på sentralen og ute blant mannskapene. Denne økningen kan ikke fortsette uten at det blir gjort noe. Og da må det settes inn tiltak på flere områder, mener Tore Wangsfjord ved Hovedredningssentralen Nord-Norge.

Eksempler på tiltak kan være å bygge nødbuer ved populære utfartssteder, av den typen som er kommet ved Trolltunga i Odda. Bedre mobildekning og skilting er andre tiltak.

Men det kan også hende at redningsledelsen må prioritere hardere når det topper seg. Det vil bety at de som ikke er i umiddelbar livsfare, må belage seg på å vente litt lenger på assistanse.

Kjersti Løvik i Røde Kors Hjelpekorps tror at også teknologien kan redusere belastningen noe. Mobilsporing kan for eksempel bidra til at søk blir rene henteoppdrag.

– Jeg tror ikke denne økningen vil fortsette i det uendelige, sier hun.

Les mer om

  1. Hovedredningssentralen
  2. Røde Kors
  3. Redningsselskapet