Kråker har mye rart for seg. Og mye menneskelig. De holder øye med deg når du kommer gående, og hvis du plager dem, glemmer de det aldri. I «tenårene» (når de er mellom ett og to år) er det ikke orden på noenting. Da lever de et slaraffenliv og er med i gjenger som flyr på raid gjennom skogen og plyndrer reir.

ANGRIPER. Kråka er en av verdens smarteste fugler. Faktisk er det kun noen papegøyearter som er like glupe. Mye tyder imidlertid på at kråkene ikke bare bruker intelligensen til det som godt er. De stjeler, mobber, angriper i flokk og klekker gjerne ut en passende hevn. Langsinte er de også, ifølge fugleforsker John Marzluff . Han er ansatt ved Universitetet i Washington og har forsket på kråker i over 30 år.

— Hva har overrasket deg mest?

— Vi skannet kråkehjerner for å se hvordan de reagerte på forskjellige mennesker - en person de aldri hadde sett før, en som hadde pleiet dem, og en som hadde truet dem. Det overraskende var at de mønstrene vi så i hjernen, var nøyaktig de samme som vi ville sett hvis vi skannet et menneskes reaksjon på venn/fiende/nøytral person, forklarer Marzluff. Han er medforfatter av boken Gifts of the Crow (2012). Den bugner av gode historier om kråkefugler. For eksempel denne:

afp000669487-9OWf6sBqqC.jpg
Gregorio Borgia

SKITTEN HEVN

Et ektepar i Sverige fikk til fulle erfare kråkefuglenes hevngjerrighet og evne til å skille venn fra fiende. Denne gangen var det skjærer som var på ferde. Det begynte med at fuglene ringte på (!) dørklokken. Fruen i huset ble begeistret og matet dem hver gang. Ektemannen kjeftet og smelte hver gang han så dem, og lot ved en anledning som om han kastet stein etter dem. Fuglene tok hevn temmelig raskt: De skeit ned bilen hans. Konas var plettfri. Mannen byttet parkeringsplass, men kråkefuglene fulgte bilen, som de åpenbart visste var hans, og skeit den ned hver eneste dag. I tillegg begynte de å ringe på kun når kona var hjemme. De ville vel ikke ha noe bråk.

— Min favoritthistorie! kommenterer Marzluff, som har intervjuet tre personer for å få historien bekreftet.

— De oppfører seg litt som mennesker?

— Selv om det er 300 millioner år siden vi hadde samme forfedre, har vi fremdeles fellestrekk i hjernestruktur og funksjon. Både kråker og mennesker handler som de gjør ut fra persepsjon, følelsesmessig tilstand og erfaring. Når vi ser en gammel bekjent, får vi varme følelser på grunn av kjemiske reaksjoner i hjernen (og hormonsystemet), og ser vi en fiende, opplever vi en følelse av frykt og sinne. Kråker gjør det samme, konkluderer Marzluff, som hevder at de også kan snakke sammen.

— Kråker har et svært sofistikert kommunikasjonssystem. Innebygget i stemmen har de beskjeder som «Kom her», «Fly vekk», «Fare her», «Ha deg ut av territoriet mitt», «Jeg er i trøbbel», osv. Høy tone indikerer frykt, en lavere tone aggresjon. Og stemmen til hver enkelt fugl er like individuell som vår.

afp000669484-t9wue1GmrU.jpg
Gregorio Borgia

KRÅKETING

Professor Tore Slagsvold ved UiO har undersøkt fenomenet «kråketing». Da samles mellom 5 og 60 kråker. De lager et voldsomt leven, og en av dem blir gjerne hakket ihjel.

— Jeg la ut en død kråke, og etter en stund kom andre kråker til og satte seg bak ryggen på den. Etter en god stund med skriking og skråling var det en kråke som gikk frem og begynte å hakke på den. Jeg skjøt den første kråka, en gammel hannfugl. Den andre som gikk frem, var også en gammel hann, begge litt større enn de andre. Jeg ser dette som et spill for å vise dominans, vise seg frem for hunnene. Det er det samme hos mennesker. Folk mobber for å få høyere status selv, sier Slagsvold.

Kråkene er fæle til å stjele mat. Men de plukker med seg endel andre ting også. En gang fant jeg toppen av en nyttårsrakett i et skjærereir.

— De er kjent for å stjele blanke gjenstander. Pynter de?

— Det vil være mitt tips.

De scorer også høyt på bruk av redskaper. De kan til og med lage dem.

afp000669482-RS2w9qIvHU.jpg
Gregorio Borgia

VORSPIEL

Om nettene samles ofte flere tusen kråker. I Tyskland er 40.000 kråker regist­rert på samme sted. Når kvelden nærmer seg, flyr de inn fra alle kanter, først til flere såkalte preroostings, hvor grupper samles før de flyr til hovedovernattingsplassen.

— Dette gir beskyttelse, sier Slagsvold.

— Hvis de blir angrepet av fiender, for eksempel hubro eller hønsehauk, er sjansene for å jage dem langt større når de er mange. De utveksler også informasjon.

Geir Sonerud ved Universitetet i Ås har testet informasjonsoverføring på overnattingssteder.

— Vi hadde radiosendere på 50-60 kråker i Hamar-traktene. Vi la ut slakteavfall fra gris, som noen av de merkede kråkene kom og forsynte seg av. Dagen etter kom det mange flere, og på grunn av radiosenderne visste vi at de nye kråkene hadde sovet samme sted som kråkene som var der dagen før.

— Kan de ikke bare ha fulgt tilfeldig etter?

— Jo, men hvorfor velger de å følge etter akkurat de kråkene, når det er mange hundre på overnattingsstedet?

afp000669483-ilaUPYDlGJ.jpg
Gregorio Borgia

HUSKER ANSIKTER

I 2007 tok John Marzluff på seg en huleboermaske og gikk ut på campus for å fange og merke kråker. Siden har han ikke fått fred. Når han har masken på seg, vel å merke.

Etter to uker var det 26 prosent av kråkene på universitetets campus som «kjeftet på» personer som bar masken. Etter to og et halvt år var det 66 prosent som reagerte sterkt negativt. Hadde noen snakket sammen i mellomtiden? I det femte året etter studien kom Marzluff knapt 50 meter fra kontoret iført masken, før en kråkemobb var etter ham. Området hvor han ble angrepet, ble også gradvis utvidet. Til og med kråker som ikke var født da fuglene ble merket av «hulemannen», reagerte negativt på masken, uansett hvem som bar den. Marzluff fikk gå i fred når han ikke gjorde det.

Eksperimentet er beskrevet i forskningstidsskriftet New Scientist, hvor du også kan se en video av kråkenes reaksjon når en person entrer campus med masken på.

— Men er det virkelig sånn at disse fuglene følger med oss når vi er ute og går?

— Always ..., svarer Marzluff.

KRÅKER KAN TENKE

Australske forskere har gjort virkelighet av fabelen «Kråka og krukken», hvor en kråke sikrer seg noe å drikke ved å slippe småstein ned i en krukke med vann slik at vannstanden stiger og den rekker ned til vannet (se grafikk). Barn fra fire til ti år ble testet i forsøket. Barn som var fra fem til syv år gamle, løste oppgaven like raskt som kråkene. Først da barna ble åtte år, var de raskere.

— Kråkene har en hjerne som er like stor som vår i forhold til kroppsvekten. Og det er de kognitive sentrene som er store, de har velutviklede bevissthetssentre, en evne til å forstå og tenke, sier førsteamanuensis Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han har nylig undersøkt hvordan fugler som sitter i veikanten, handler når de blir skremt av biler. De har to valg: De kan fly bort fra veien og i sikkerhet, eller de kan fly over veibanen med fare for å bli meid ned av bilen.

— Vi har funnet at fugler med størst hjerner handler «klokest» i slike tilfeller. Mens fugler som fiskemåke og rødvingetrost har en 50/50-sjanse for å velge riktig, flyr kråkefuglene bort fra veien 80 prosent av gangene. Dette tyder på at de resonnerer og ikke bare handler på instinkt, sier Husby, som mener grønnsisik er en god kandidat til tittelen Norges dummeste fugl. Den har en «relativt liten hjerne».

Og hva med de «kloke» uglene? Dumme som brød, de også.

— Uglene ligner på oss, de har øynene foran, så det er nok derfor vi har tillagt dem endel egenskaper de ikke har. -

Web-A-mag-innsikt-kraaker-11o927S0xd.jpg

Mer viten fra A-magasinet: