Næringsministeren om DNB-avsløringen: - Ledelsen i DNB sa at de ikke visste noen ting

Næringsminister Monica Mæland ble i forrige uke orientert av DNB om avsløringene som ville komme i Aftenposten.

• Bakgrunn: I nesten ti år organiserte DNB postkasseselskaper på Seychellene for kundene sine.
  — Hvordan reagerer du på at du som næringsminister får informasjon fra DNB om dette på grunn av en forestående avsløring i Aftenposten?

— DNB informerte om at dette var helt ny informasjon for ledelsen og styret i banken. Det er selvsagt alvorlig at noe slikt dukker opp. Men det er bra at saken blir offentlig kjent.

- Hva synes du om at ledelsen i banken sier dette var ukjent for dem før Aftenposten avslørte det?

— Jeg konstaterer bare at de sier at de ikke visste noen ting. Så forventer jeg at styret får fakta på bordet.

- Bør dette få konsekvenser for noen i DNB?

— Det er for tidlig å mene noe om det. Jeg forholder meg nå til at styret skal undersøke saken. DNBsier at dette ikke burde skjedd, og at banken ikke burde vært med på det. Det er jeg enig i. For øvrig er det styrets ansvar å foreta vurderinger knyttet til medarbeidere, sier Mæland.

Ba om skriftlig redegjørelse

Mæland sier til Aftenposten at hun, i møtet med DNB-ledelsen, ba om å få en skriftlig redegjørelse.

— Jeg har bedt styret om en skriftlig redegjørelse. Denne redegjørelsen vil bli offentliggjort, sier Mæland.

— Som aksjeeier i DNB forventer vi at selskapene utviser størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer, sier Mæland.

Hun presiserer at det er styret og ledelsen i selskapet som har ansvaret for forretningsmessige beslutninger, slik det fremgår av eierskapsmeldingen.

— Som eier stiller vi imidlertid tydelige forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Dette følges opp i eierdialogen med selskapene, sier Mæland.

Statens eierskap i DNB ASA forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

LYDFIL: DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis. Hør saken opplest her:

TJN kritiske

Næringsdepartementet jobber nå med å etablere et eierskapsregister for å få mer åpenhet, innsyn og informasjon om eiere i aksjeselskaper – etter at Stortinget i fjor vedtok at et slik register skal opprettes.

Daglig leder i Tax Justice Network Norge, Sigrid Klæboe er kritisk til Næringsdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak.

Klæboe sier tiltakene Næringsdepartementet har lansert for å gi offentligheten mer innsyn blir «veldig puslete i lys av dette».

— Forslaget fra departementet, som har vært på høring, åpner bl.a. opp for en sterk tilgangsbegrensning til registeret og at informasjon og eierskap ikke nødvendigvis skal være offentlig kjent. Departementet foreslår også at selskapene skal bli varslet hvis noen foretar søk som omfatter selskapet, sier Klæboe.

• Slik svarte Rune Bjerke på avsløringene:

Kan påføre journalister risiko

Hun mener en slik varsling vil kunne påføre f.eks. journalister en unødig risiko.

— Jeg forventer nå ambisiøse tiltak mot hemmelighold, og at tiltakene går lengre enn tidligere når Regjeringen kommer til Stortinget med endelige forslag, sier hun.

Mæland sier departementet ikke har konkludert når det gjelder det nye eierregisteret.

— Vi har foreslått ulike modeller i høringsnotatet. Høringen er nettopp avsluttet. Vi vil nå gå grundig inn i innspillene som er kommet inn.

Mæland sier hun ikke vet når Regjeringen vil sende et endelig forslag over til Stortinget, men sier hun har ambisjoner om at det skjer i løpet av året.

Etikkmøte 14. juni

Mæland sendte i dag brev til styrelederne i flere større statlige selskaper, hvor hun innkaller til et møte om etikk og antikorrupsjon 14. juni.

Møtet er del av serie møter mellom Mæland og selskapene, men Aftenpostens avsløringer har aktualisert behovet for et slikt møte, opplyser informasjonssjef i departementet, Trond Viken, til Aftenposten.

— Sakene det har vært bred oppmerksomhet om den siste tiden knyttet til mulig korrupsjon eller til bredere etiske problemstillinger gjør at det kan være hensiktsmessig å møtes igjen, skriver Mæland.

Blant temaene hun konkret lister opp, er antikorrupsjonsarbeid, håndtering av etiske problemstillinger og om eierdialogen fungerer etter hensikten. I tillegg nevner Mæland spesielt håndtering av saker som er knyttet til hendelser «langt tilbake i tid».