Fire av fem barn med leukemi blir friske
Malin Evensen (14) er frisk etter å ha fått diagnosen leukemi som 12-åring. -Jeg er nok litt mer moden enn mange andre på min alder, sier hun.
I dag markeres Verdens kreftdag over hele verden. En fersk rapport fra OECD viser at norske kreftpasienter – uansett alder og kreftform – har de beste mulighetene til å overleve.
Hver dag får 75 personer i Norge vite at de har kreft. Sjokket er stort. Men to av tre overlever sykdommen. En av disse er fjortenåringen Malin Evensen fra Skjetten på Romerike.
To vanskelige år
Datoen 16. januar vil alltid bli husket hos familien Evensen. Da fikk Malin vite at det ikke lenger var kreftceller i benmargen hennes.
En sommerdag to og et halvt år tidligere ble Malin, som da var 12 år, akuttinnlagt på Ahus. Ganske snart fikk hun vite at hun hadde akutt lymfatisk leukemi, som er en alvorlig form for blodkreft. To år med kraftig behandling, og ekstra sykdommer som svineinfluensa, cellegift og håravfall, lå foran jenta.
— Hun fikk akutt høy feber og nedsatt allmenntilstand og ble sendt til Ahus med ambulanse. Dagen etter fikk hun diagnosen, og ble videresendt til Rikshospitalet, forteller pappa Henning Evensen.
Malin var da 12 år og skulle opp i syvende klasse.
- Man kan bli frisk
Aftenposten møter henne hjemme hos faren på Ekeberg i Oslo. Hun er kvikk og glad, og synes det er helt uproblematisk å dele sine erfaringer med leserne.
- Det er fint å vise andre barn og foreldre at man kan bli frisk, sier hun.
Bare få uker etter at hun hadde fått kreftdiagnosen var Malin på skolen. Dagen etter kom en sykepleier til klassen og fortalte hva kreft var, og hva som kom til å skje med henne.
- Da fikk klassen vite hva det var med meg, og det var lettere.
Til tross for at hun var så kvalm i perioder at hun kastet opp hele tiden, og til tross for sår i munnen og væskeopphopninger, synes Malin det verste med å være syk var at hun var så mye borte fra vennene.
Noen få trofaste stilte opp hele tiden, en av venninnene lå til og med over på sykehuset.
Blitt moden
I løpet av de to årene hun var ut og inn på Ahus fikk Malin to gode venner på avdelingen. Begge de to er døde.
- Så jeg er nok litt mer moden enn mange andre på min alder, sier fjortenåringen, og legger til at hun setter mer pris på andre ting enn tidligere.
Malin var en habil danser før hun ble syk. Hun var kommet langt i freestyle og discojazz. Nå har hun gått over til magedans og zumba.
Og hun tenker fremover.
- Jeg går til presten, og skal konfirmeres 13. mai.
Familien fikk raskt kontakt med Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB), som har en samarbeidsavtale med Kreftforeningen.
- Hadde det ikke vært for SKB, hadde livet vært tyngre. Det er en frivillig organisasjon som har et unikt miljø der alle blir tatt vare på, sier faren.
Startet på 70-tallet
Da professor og overlege Finn Wesenberg ved barnemedisinsk avdeling på Rikshospitalet var student på 60-tallet, kom barna inn på sykehus og døde. Det var først på 70-tallet norske leger begynte å helbrede barn med leukemi.
På 40 år har overlevelsesprosenten gått fra nærmest null til 80 prosent.
De siste internasjonale store oversiktene viser at Norge og Norden er på topp når det gjelder overlevelse hos barn, og Wesenberg mener dette skyldes to ting:
- Vi har et offentlig helsevesen. Alle barn i Norge har tilgang til samme behandling, i for eksempel USA faller ca. 1/3 barn utenom den beste behandling, og derfor har de mindre sjanse for å overleve. Dessuten har vi et veldig godt nordisk samarbeid på barnekreft. Alle de nordiske landene deler sin kunnskap og blir bedre. Sykehusene har oppegående laboratorieservice, og skreddersyr behandling til barn.
Flere får kreft
Mens det i dag er 75 nordmenn daglig som får påvist kreft, ventes tallet å øke til 84 i år 2020. Den økte kreftforekomsten henger sammen med at vi får en eldre befolkning.
Takket være nye metoder for å oppdage og behandle kreft, overlever nå 2 av 3 kreftrammede. For 50 år siden var det kun 1 av 3 som overlevde, opplyser Kreftforeningen.
tine.dommerud@aftenposten.no
