Muslim vs. muslim

Rana: – Mediene putter alt i muslimbåsen Mubashir: – Mange muslimer er så sårbare og kaster seg i skyttergraven Mohammad Usman Rana (24) mener mediene islamifiserer sosial kontroll. Noman Mubashir (35) mener muslimer må tåle debatten.

9. januar skrev Aftenposten om moralpolitiet på Grønland for første gang. Det har ført til en stor debatt.Mohammad Usman Rana (t.v.) og Noman Mubashir tilhører ulike norskpakistanske miljøer og har ulikt syn på debatten om moralpolitiet. Dessuten har de skjegg av ulike årsaker: Mubashir fordi han ville endre image og se eldre ut. Rana av religiøse årsaker.

Les også:

Snøslaps, khattyggere, mødre med handleposer og unge med skolevesker passerer utenfor restaurantvinduet vi sitter ved. På Grønland.

NRK-journalist Noman Mubashir og Aftenposten-spaltist Mohammad Usman Rana er kommet hit, til Oslos flerkulturelle område som har vært i søkelyset på grunn av moralpolitiet i gatene.

Da debatten braket løs reagerte de to ulikt: Mubashir var glad for at fenomenet endelig kom på bordet. Rana spurte hvorfor vi ikke skrev mer om rasisme, hets mot muslimer og jenter som går med hijab.

Aftenposten arrangerte et dialogmøte mellom de to.

Rana:– Det er veldig viktig å anerkjenne og bidra til å bekjempe det som er kommet frem i Aftenposten. Moralkontrollen er alvorlig og skal ikke bortforklares. Det er uakseptabelt på alle måter fordi den griper inn i mange liberale rettigheter. Man må ha like lite aksept for moralkontroll mot homofile og korte skjørt som mot sikher med turban, muslimske menn med skjegg eller jenter med hijab. Dette går begge veier.

Men du sendte e-post der du mente vi heller burde skrive om andre ting?

Rana:– Jeg skrev vel ikke at dere ikke bør skrive om dette, jeg mener begge debatter bør tas. Det jeg synes er synd, er at man ofte ser en tendens i mediene til at man fokuserer mest på den ene siden av saken. Jeg er født og oppvokst i lille Tønsberg, der ble sikher med turban mobbet og kalt «kluthoder» av etniske nordmenn.

Mubashir:– Jeg satt i Beirut da jeg leste om dette på nettet, og tenkte: Endelig er det noen som tar det opp. Jeg vet at det eksisterer. Jeg hører stadig vekk om mennesker som opplever det, jeg har selv opplevd det mange ganger. Sosial kontroll pågår i alle kulturer og minoritetsgrupper, men nå debatterer vi problemer på Grønland. Vi må tørre å ta debatten. Jeg føler det er visse deler av samfunnet som bagatelliserer og avfeier denne diskusjonen. Det er en hån mot dem som faktisk opplever denne trakasseringen.

Rana:– Jeg har selv opplevd kommentarer om at jeg ikke drikker alkohol, ikke spiser svin og blitt kalt «terrorist». Som 20-åring anmeldte seg voldstrusler mot meg. Jeg kjenner jenter som opplever moralpolitiet over hele byen. Når dere bruker så mye spalteplass på dette, hvor graver ikke journalister i at gutter med turban og jenter med hijab blir trakassert?

– Det er ikke lenge siden den store hijabdebatten raste.

Rana:– Jo, men det har aldri vært fokusert på dette fra journalisters side. Jeg har venner med skjegg som av professorer på universitetet er blitt fortalt at skjegget deres er ekkelt. Nivået på hetsen er enorm.

Mubashir:– Med all respekt for alle ting du har opplevd, men det er jo dessverre slik at når man stikker frem hodet, uansett hvor man er i verden, så må man tåle steken når man er med på leken. Uansett religion og hudfarge, når man stikker frem hodet i en kontroversiell sak, så får man mye hets og hat-mail. Jeg synes media ofte får skylden for å blåse opp saken, sette muslimer i et dårlig lys. Jeg synes ikke det stemmer. For er det noen som tar opp levekår for jenter som går med hijab så er det faktisk media. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg synes mange muslimer er sårbare, kaster seg ned i skyttergraven og skyter.

Rana:– Jeg prøver ikke å bagatellisere det som skjer her. Det er viktig å høre på dem som sier at de har opplevd dette.

Mubashir:– Hvorfor har ikke du skrevet en kronikk om det, da? Du skriver jo ganske mye, du har jo en viss gjennomslagskraft blant muslimer i Norge. Hvis du hadde skrevet at dette er feil, dette burde vi slå ned på...

Rana:– Jeg sier det her nå.

Mubashir:– Greit, men debatten har pågått i to uker, du pleier å være ganske rask. Jeg tror flere hadde hørt på deg hvis du hadde skrevet og fokusert mest mulig på problemet her og ikke på hvorfor man ikke skriver om jenter som blir diskriminert fordi de går med hijab.

Rana: – Jeg er jo veldig tydelig på hvor jeg står. De liberale rettighetene må gjelde for alle. Mitt håp er at religiøse og ikke-religiøse, minoriteter og storsamfunnet, at alle skal bli såpass liberale at man respekterer annerledeshet, rett og slett. Jeg kritiserer dekningen til Aftenposten som putter alt i muslimbåsen slik at det blir en islamisering av moralkontrollen.

Mubashir:– Muslimer hadde tjent på ikke å stakkarsliggjøre seg selv, synes synd på seg selv. Prøv å ta debatten, den kan foregå mange steder.

Rana: – Journalistikken er veldig negativ i forhold til muslimer, det er du sikkert enig i? Generelt, man er opptatt av de negative sakene, ikke sant?

Mubashir:– Du, det synes jeg også er en generalisering. Det er jo også mye positivt som kommer frem.

Rana forteller at han blir oppfattet som ulv i fåreklær, en mann som snakker med to tunger. Selv ønsker han å være en politisk liberal mann. Og synes ikke det skal være krav om at man må skjule sin religiøsitet for å være nordmann.

Mubashir: – Usman, du trenger en PR-rådgiver. Jeg tuller ikke. Hva slags muslim ønsker du å være? Tenk på da Abid Raja kom i media første gang, han ble av mange oppfattet som mørkemann, nå er han helt annen type muslim.

Rana: – Tar du mye betaling eller?

Begge ler når en blid, eldre etnisk norsk kvinne stopper ved bordet vårt.

– Har dere løst problemene om den sosiale kontrollen nå da? Jeg kunne ikke unngå å høre hva dere snakket om.

Noman Mubashir og Mohammad Usman Rana konkluderer med en felles resept mot moralpolitiet:

Mubashir:– Vi må gå ut og ta fighten, konfrontere dem som sender blikk og kommentarer. Det er vi unge som selv må ta oppgjøret.

Rana:– Ja, vi må slå tilbake, og snakke om det. Det er det som hjelper.