afp000776041.jpg

Et beskjedent antall nordmenn valgte Australia som endestopp for utvandring sammenlignet med Nord-Amerika, anslagsvis rundt 15.000 sjeler frem til våre dager, mens ikke mindre enn 800.000 utvandret til Amerika. Men også sjøfolk og studenter har bodd der i perioder før de reiste hjem igjen. Boken Nedenunder og hjem av Fredrik Larsen Lund forteller den lite kjente historien om norsk utvandring til Australia fra midten av 1800-tallet til etter annen verdenskrig. Opp gjennom årtiene har Larsen anslått den norskfødte delen av Australias befolkning til å ha svingt mellom 2000 og litt over 4000 mennesker.

Deportert som fanger

Første nordmann som steg i land kan ha vært et besetningsmedlem på en nederlandsk eller britisk skute på 1600— eller 1700-tallet. Anslagsvis 17.000 nordmenn var ansatt i Det nederlandske ostindiske kompani mellom 1602 og 1794. Mange av dem kan ha fått australsk jord under føttene.

For britene var Australia særlig endestasjon for deporterte fanger. Gjennom en periode på rundt 80 år på 1800-tallet ble i alt 162.000 fanger sendt til den nye verdensdelen. Blant disse var også noen norske, hvorav de to første var Knud Geelmuyden Bull og Peter Schmitt. Begge ble deportert i 1846, dømt for falskmyntneri.

Den kunstneriske straffangen Knut Geelmuyden Bull (1811-89) fra Bergen, fotografert som fri mann i Australia på sine eldre dager.
MUSEET LYSØEN

Året etter nådde Knud Bull Port Arthur på Tasmania, der han overlevde blant annet takket være sine evner som portrett— og landskapsmaler. Bull malte seg til frihet, giftet seg og fikk fem sønner før han døde i 1889. Han var forøvrig bror til fiolinisten Ole Bull.

Norsk-romantisk oppkalling

Noen skotsk-norske brødre grunnla stedet Eidsvold i Queensland, 400 kilometer nordvest for Brisbane. Charles og Thomas Archer, som hadde bodd flere år i Larvik, anla i 1848 en sauefarm ved Burnett-elven.

Her er deler av Archer-familien samlet på trappen foran hovedbygningen på Gracemere, ca. 1872.
JOHN OXLEY LIBRARY, STATE LIBRARY OF QUEENSLAND

En annen bror, Colin Archer, vendte hjem etter noen år og ble mer kjent som båtbygger. Senere skulle flere norske navn komme til i kjølvannet av Archer-brødrenes virksomhet: Telemark, Mount Sleipner, Mount Berserker og File-Fjeld, alle i Fitzroy-regionen rundt dagens Rockhampton.

Eidsvold-idyll; kyr, blide familier, sitrusfrukter, tømmer, grønne skoger og vann.
FREDRIK LARSEN LUND

I dag er Eidsvold en hovedstad for storfe i området. Og huset som Archer-brødrene bygget i 1850, er i dag museum.

Gullrush

Gullrushet i delstaten Victoria på midten av 1800-tallet skulle dra langt flere nordmenn til den sørlige halvkule. På ti år, fra 1851 til 1861, ble befolkningen i Victoria syvdoblet. Da en svensk skribent besøkte delstaten i 1850-årene, anslo han antall nordmenn på gullfeltene til nær 300. I 1861 ble antall nordmenn antatt å være rundt 700.

Blant eventyrerne var brødrene Carl August og Adolf Olsen fra Mandal. I 1859 fant de 14 gram gull ved elven Back Creek. Få dager senere hadde rundt 2000 mann innfunnet seg på stedet etter å ha hørt ryktene. Gullrushet som fulgte fikk snart tilnavnet Scandinavian Lead etter oppdagernes herkomst. En bred gullåre ventet i dypet, den gjorde Back Creek til et gullmekka og nesten over natten til en by. Hovedgaten ble kalt Scandinavian Crescent. På det meste var 40.000 mennesker samlet i området ved Back Creek – hvorav 5000 grov, 5000 drev ulike forretninger og 30.000 passet på jordflekkene sine i håp om at gullfunnene skulle svinge i deres retning.

Det historiske gatemiljøet i Scandinavian Crescent i Talbot. Stedet vokste frem etter at brødrene Carl og Adolf Olsen, og deres kompanjonger, fant gull her i 1859.
FREDRIK LARSEN LUND

De norske gullgraverne levde av brød fra mel og vann eltet i et tinnfat, fårekjøtt, te og kaffe. De bodde i seildukstelt med spisst tak, lå i senger av melsekker og oppbevarte eiendelene i små kister. Men ulykker, urent vann og dehydrering tok mange liv. I tillegg florerte lovløsheten. De fleste graverne bar skytevåpen. I 1858 ble gullgraveren Ole Haugerud fra Ringerike ranet to ganger. Han skrev siden hjem om et umoralsk land fullt av «menneskelige ulver, ravner og ørner».

Scandinavian Crescent er i dag hovedgaten i landsbyen Talbot på landsbygda i Victoria.
FREDRIK LARSEN LUND

Tilbake til brødrene Olsen. På 16 måneder fant de totalt 3,5 kilo gull ved Scandinavian Lead. Men nesten alt gikk med til å betale for letingen og livsopphold. De returnerte til Mandal i 1861, ikke stort rikere enn da de dro ut.

Rømte fra skip

Mellom gullrushet og slutten av annen verdenskrig slo mange norske sjøfolk seg ned i Australia, særlig i og rundt havnebyer. Men disse byene var også kjent for syndens buler, bordeller, opiumshuler, spillehaller og vertshus som ledet nordmenn ut i ulykke. Melbourne ble et viktig mål for mange nordmenn, deriblant forretningsfolk som startet hoteller og firmaer. Men det var like mange ran og overfall i en by som Melbourne som ute på gullfeltene.

Fredrik Larsen Lund har funnet spor etter nordmenn mange steder i Australia.

Bare i løpet av 35 år fra rundt 1880 rømte 2000 norske sjøfolk i land i Melbourne fra skip de tilhørte. I alt må mange tusener ha veltet i land på denne måten kysten rundt. Selv om mange siden mønstret på igjen, ble også mange værende og fikk etterkommere. Helt inn på 1970-tallet hendte det at nordmenn rømte fra skip i Australia.

Ble henrettet

Mange norske ble ofre for løsgjengeri, kriminalitet og fyll. De overlevde på kanten av loven. Én skjebne er verdt å nevne: Charles Hagen, eneste nordmann dømt og henrettet i Australia. Dommen fikk han etter drapet på en jødisk handelsreisende i Broome på den australske vestkysten i 1905.

Hagen, opprinnelig døpt Karl Alfred Peter Ekrehagen, kom fra Ålesund. I 1895 stakk han på land i Freemantle. Han endte som veiarbeider, men henga seg snart til fyll og spill, før han slo ned og drepte sitt offer sammen med to filippinere. Alle tre ble tatt og dømt til henrettelse ved henging. Hagen ble bare 30 år gammel.Mange andre endte i fengsel. Fra 1864 til 1915 sonet rundt 150 nordmenn fengselsstraffer bare i Queensland i den nordøstlige delen av Australia. Fyllebråk, tyveri og rømming fra skip var de vanligste overtredelsene.

Én nordmann ble i 1889 straffet for å ha stukket av fra kona. En annen, Halvor Olsen, var inne til soning 59 ganger mellom 1896 og 1915.

Et lite stykke Telemark i Perisher-dalen i New South Wales. Hyttene ble bygget av norske skientusiaster på 1950- og 60-tallet, og er fremdeles i bruk av folk med forbindelser til Norge.
FREDRIK LARSEN LUND

Krigsinnsats og kraftutbyggingNordmenn havnet også i de australske væpnede styrker. I 1915 kjempet flere på alliert side mot tyrkerne under slaget ved halvøya Gallipoli sørvest for Istanbul. En av dem var løytnant Nikolai Theodor Svensen fra Larvik, som her ledet et australsk kompani. Han ble såret to ganger, men overlevde slaget og returnerte til kone og barn i Australia. Han tjenestegjorde også under annen verdenskrig som leder for en kartavdeling.

Sykepleierne Hilda Samsing (t.v.) fra Norge og Alice Kitchen sammen med australske soldater i sykehusklær under første verdenskrig.
ALICE KITCHENS ARKIV, STATE LIBRARY OF VICTORIA

Anslagsvis 200 nordmenn kjempet for Australia under annen verdenskrig. En av dem, Bastian Leo Riis fra Fredrikstad, havnet i japansk fangenskap før han sammen med 60.000 andre fanger deltok i byggingen av en jernbanelinje fra Burma til Thailand, kjent fra blant annet filmen Broen over Kwai . Riis overlevde.

Sverre Kaaten (t.v.), opprinnelig fra Kongsvinger, gjorde en stor innsats for skisporten i Snowy Mountains. Her sammen med Syvert Ravnevand, en av de yngre norske utøverne, under et hopprenn som Selmer-arbeiderne arrangerte i 1953.
W. PEDERSEN/NATIONAL ARCHIVES OF AUSTRALIA, A1200, L15954

Andre, som ikke ville slåss, risikerte å bli internert. Det skjedde med nærmere 70 nordmenn i årene 1940–1943, både i Australia og New Zealand.

Bygget kraftanlegg

Etter annen verdenskrig fikk Norge en sentral rolle i utbyggingen av et kraft— og damanlegg i fjellene sørvest for Sydney. Ingeniør Fredrik Selmer sikret seg en storkontrakt og dro i 1951 av sted med 400-500 norske arbeidere. I 1600 meters høyde i Snowy Mountain-fjellene i New South Wales bygget man en demning, rørgate, tunnel og kraftstasjon med det mål å lede vannet i Snowy-elven i motsatt retning. Det skulle gi både vann til tørre jordbruksområder og elektrisk kraft. Ideen sto en nordmann bak allerede i 1944, ingeniøren Olaf Trygve Olsen fra Søgne.

Det ble det største byggeprosjektet i Australias historie til da. På det meste var 950 mann fra 28 land ansatt under norsk ledelse. Prosjektet sto ferdig i 1955, da de fleste norske reiste hjem. Men åtte norske døde under anleggstiden.

Se video: Australsk dokumentarfilm fra 50-årene om immigrasjonen

Les også:

20 mødre. 20 døtre. 40 drømmer.