Norge

Kongekampen om Norge

Natten mellom den 14. og den 15. januar 1814 ble et av de viktigste dokumenter i historien om Norge undertegnet. For vår selvstendighet var det kanskje viktigere enn Grunnloven.

Danske kong Frederik VIs undersåtter fikk like etter den 14. januar 1814 et synlig bevis på at Norge var avstått: Plutselig var kongeriket Norge ute av kongens omstendelige tittel. Helt siden senmiddelalderen hadde de danske kongenes tittel vært «konge av Danmark og Norge» sinar

  • Halvor Tjønn

En beseiret, nedbrutt og pengelens Frederik VI fra det ærverdige danske kongehus tapte Norge til ...

For nøyaktig 200 år siden i dag undertegnet danske og svenske forhandlere traktaten som satte punktum for 433 års norsk-dansk riksfellesskap.

... oppkomlingen Karl Johan. Nærmest i siste øyeblikk gjorde Sveriges konge en endring av uhyre viktighet for Norge i traktatteksten. Begge foto: Wikimedia Wikimedia

Dokumentet dannet det folkerettslige grunnlaget for at Norge ikke lenger skulle styres av en eneveldig monark i København.I tillegg skjedde det noe helt avgjørende i siste øyeblikk.

Men først: Klokken var 10 om formiddagen den 11. januar 1814. I Buchwaldscher Hof, det største adelsslottet i Kiel i det danske Schleswig-Holstein, møtte Danmarks toppdiplomat Edmund Bourke sin svenske motpart, grev Gustaf af Wetterstedt.

Den danske hæren var slått. Danmarks eneste allierte, Napoleon Bonaparte, befant seg på fullt tilbaketog til Frankrike. Om den svenske regenten og øverstkommanderende kronprins Karl Johan ga signal til det, kunne svenske og russiske soldater velte inn over hele Jylland og utplyndre denne viktigste danske landsdelen.

Karl Johan gjorde det klart overfor Danmarks kong Frederik VI at alt nå var avhengig av én ting: Norge måtte avstås til Sverige.

Sammenbrudd og lysglimt

Før han ble tvunget til å ta de endelige, skjebnesvangre beslutninger, hadde kong Frederik VI befunnet seg i en tilstand av begynnende mentalt sammenbrudd, ispedd enkelte små lysglimt av håp. Østerrike og dets mektige utenriksminister, fyrst Metternich, hadde i flere omganger blandet seg inn i den dansk-svenske konflikten og forsøkt å komme Danmark til unnsetning. Men ved juletider var alle disse håp gjort til skamme. England og Russland avviste et østerriksk meglingsforslag, og Karl Johan fraba seg på sin side meget bestemt enhver innblanding i de videre forhandlingene.

Utfallet var gitt

Allerede den 7. januar var derfor utfallet gitt. Edmund Bourke hadde sitt siste og avgjørende møte med sin konge, Frederik VI, som hadde gitt ham denne fullmakten:

«Umiddelbar afstaaelse av Kongeriget Norge til Sveriges krone ved denne Fredstraktat, der skal ske gjennom en Kundgjørelse ved hvilken Kongen (dvs. Frederik VI) afstaar, uden Forbehold og i al Evighed Kongeriget Norge med alle de Suverenitetsrettigheder, som Kongen har arvet fra sine Forfædre, og løser Indbyggerne i dette Kongerige fra den Lydighet, de skylder ham.»

Kong Frederik befant seg i en tilstand av begynnende mentalt sammenbrudd.

Til sin fetter og stattholder i Norge, prins Christian Frederik, begrunnet kongen hvorfor han kapitulerte:

«..Frankrig kunde ikke hjælpe, følgelig sto Jeg ene med ødelagte finanser, ja ofte i den forlegenhed at Jeg ej vidste fra en lønningsdag til den anden, hvor pengene var at erholde. Freden ble altså det eneste middel, der ble til overs for ej aldeles at oppløses.»

Følgelig måtte «Norge, vort kjære Norge» avstås.

Et tapt spill

Forhandleren Edmund Bourke visste at han ikke hadde noen kort igjen på hånden da han innledet dette aller siste sluttspillet om den dansk-norske helstaten. Men det betydde ikke at forhandlingene i Kiel ikke ble intense. Fra det øyeblikk de danske og svenske delegatene kom sammen tirsdag den 11. januar, satt de fra den tidlige morgen til den sene kveld. Etter hvert som nye bestemmelser i fredstraktaten ble utformet, fikk Karl Johan lese dem. Han foretok den endelige godkjennelsen.

Klokken tre om natten mellom den 14. og 15. januar satte de to lands forhandlere sine navn under det som er gått inn i historien som Kiel-traktaten.

Sannsynligvis var det nå, helt i sluttføringen av fredsavtalen at det skjedde en betydningsfull endring av teksten, som skulle få betydning for hele den påfølgende unionstiden mellom Norge og Sverige. Den opprinnelige avtaleteksten lød slik, omsatt til moderne norsk:

— Hans Majestet Kongen av Danmark frasier seg på vegne av seg selv og sine etterkommere ugjenkallelig til fordel for Hans Majestet Kongen av Sverige alle sine rettigheter til kongeriket Norge, nemlig fylkene Kristiansand, Bergenhus, Akershus, Trondheim, Nordland og Finnmark til grensen av Keiserdømmet Russland. Disse fylker, som omfatter hele kongeriket Norge, skal for fremtiden med full eiendomsrett og suverenitet tilhøre kongeriket Sverige og forbli innlemmet (fransk original: encorporé) i det.

Bestemmelsen ble godkjent av Bourke. Like etterpå ser det ut til at Karl Johan personlig grep inn og endret denne aller viktigste artikkelen i fredstraktaten. Formuleringen om

Det ser ut til at Karl Johan personlig grep inn og endret den aller viktigste artikkelen i fredstraktaten.

at de norske fylkene skulle tilhøre Sverige og være «innlemmet» i det, ble strøket over. Med Wetterstedts håndskrift ble det i stedet skrevet inn:

«Disse (dvs. de norske fylker) skal med full eiendomsrett og suverenitet tilhøre Hans Majestet Kongen av Sverige og utgjøre et kongerike, forent med Sverige.»

Kieltraktaten ble fremforhandlet og undertegnet i Kiels største adelsslott. Slottet ble ødelagt under annen verdenskrig, men dette minnesmerket er reist på stedet.

Ble et kongerikeDermed var Norge, ved et pennestrøk, omgjort fra å være en samling provinser som skulle «innlemmes» i Sverige, til å bli et eget kongerike, forent med Sverige. Høsten 1536 hadde den danske kongen, Christian III, formelt avskaffet Norge som et eget kongerike. Etter 278 år som en provins, var Norge gjenopprettet og folkerettslig anerkjent som et eget kongerike.

Den egentlige grunnen til denne omredigeringen av Kiel-traktaten er aldri blitt klarlagt. Det er blitt gjettet på at Karl Johan på denne måten ønsket å gjøre foreningen med Sverige mer spiselig for norske patrioter. Som enhver annen i Europa visste Karl Johan at den nordmann som ønsket Norge « encorporé » i Sverige, han fantes ikke.

En annen årsak kunne være Karl Johans usikre fremtidsutsikter. Han var svensk kronprins, men helst ville han bli ny fransk konge etter Napoleon. Vinteren 1814 var fortsatt en turbulent tid i Europa, og ingen kunne vite hvordan kontinentet ville bli seende ut. Hvis alt gikk galt både i Sverige og i Frankrike, kunne Karl Johan falle tilbake på den aller minst prestisjefylte kongetronen i Europa, nemlig den i Norge som han akkurat hadde opprettet.

Island og Grønland

Kiel-traktaten hadde en annen viktig implikasjon, som få så klart natten mellom den 14. og 15. januar 1814. Da traktaten endelig skulle sluttføres, slo Bourke fast overfor Wetterstedt at Grønland, Island og Færøyene «som bekjent» alltid hadde tilhørt Danmark. Likevel kunne det ikke skade, sa han, at en slik formulering ettertrykkelig ble innført i fredsavtalen. Dette ble også gjort. Wetterstedt forsto ikke at han ble ført bak lyset.

På den annen side ville neppe Karl Johan ha satt mye inn på å skaffe seg de nordatlantiske besittelsene, om saken var blitt satt på spissen i Kiel i januar 1814. Karl Johan ønsket seg Norge, ikke Island eller Grønland. Dels ønsket han å sikre sin svenske kongetrone ved å skaffe Sverige en kompensasjon for tapet av Finland i 1809. Dels ville han forene de to kongerikene på den skandinaviske halvøya slik at det skulle skapes om ikke en stormakt i Norden, så i hvert fall en mellomstor makt. Den skandinaviske halvøya kunne da ligge i fred, i krysningspunktet mellom Englands sjømakt og Russlands landmakt, uten å være avhengig av noen av dem.

Utviklingen ga Karl Johan i hvert fall delvis rett. Noen nye kriger skulle ikke hjemsøke den skandinaviske halvøya de neste 125 år.

Les også

200 ting du kan imponere med i jubileumsåret

Les også

1814: Datoene som betyr noe

Les også

Å ta jubileet på alvor

Are Kalvø:

  1. Les også

    Les dette. Så slepp du å følgje med på resten av grunnlovsjubileet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Grunnloven
  2. Historie

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Natten mellom 14. og 15. januar i Kiel 1814 var en katastrofe for Danmark, men ble en ny begynnelse for Norge

  2. MENINGER

    Kong Harald står i spissen for en tusenårig statsform | Trond Norén Isaksen

  3. KULTUR

    Dansk-norsk samliv i 600 år

  4. KARRIERE

    Fire enkle grep som trener hjernen

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. mai

  6. A-MAGASINET

    – Straks vi sees, så er vi fullkomment på bølgelengde