The Coca-Cola Company, etablert i 1892, er et av verdens største selskaper. Det er kanskje ikke miljøvennlighet man umiddelbart assosierer med drikkevaregiganten. Likevel har selskapet tilsynelatende forstått nødvendigheten av å tenke nytt når det gjelder både

Over 20 prosent plantebasert, med 50 prosent resirkulert plast. Coca Colas «plantbottle» (planteflaske) er et eksempel på det som kalles bioøkonomi – produksjon av varer på er mer miljøvennlig måte enn i dag.
COCA-COLA

industriproduksjon og miljø. Deres såkalte «plantbottle», eller planteflaske, blir fort dratt frem som eksempel når eksperter skal snakke om bioøkonomi.

Coca-Colas planteflaske ble innført i Norge i oktober 2012. Halvlitersflaskene består nå av opptil 22,5 prosent plantebasert materiale fra sukkerrør og melasse, et biprodukt fra sukkerproduksjonen. I tillegg består flaskene av opp til 50 prosent resirkulert plast.

Bærende innen 40 år

En trestokk er mer enn plankebord og peisved. I bioøkonomiens verden kan den brukes til alt fra kosmetikk til medisiner.

«Alt som kan lages av olje, kan lages av tre» het det i emnefeltet i en e-post Aftenposten fikk fra Norges forskningsråd. Forskningsrådet og Innovasjon Norge arrangerer onsdag konferansen «Den bioøkonomiske våren er her!».

– Om fremtiden skal bli bærekraftig, må vi utnytte de fornybare råstoffene bedre og smartere. Forutsetningen er at næringsliv og investorer griper sjansen, skriver Forskningsrådet.

2209tWEBBENommerstokk-_qMA6mb8yt.jpg
Dette kan tømmerstokken bli.

Og slik tenker nå mange politikere, forskere og næringslivstopper i alle verdens største markeder – i USA, Kina og EU. Når vi i ingressen omtalte bioøkonomi som det neste industrieventyret, er det bare den ene siden av utfordringen. Bioøkonomi handler om å etablere miljøvennlig produksjon og miljøvennlige produkter.Både miljøpolitikere og forbrukere forventer at det tenkes nytt. Og det begynner i stadig sterkere grad å gå opp for ikke bare Coca-Cola, men for næringslivet generelt. OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år.

Bioøkonomi blir av EU definert som bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til matvarer, helse— og fiberprodukter, industrielle produkter og energi.

– Norge er i en særstilling med store mengder biologiske ressurser både i havet og i landbruket, inkludert skog. Havbruk er et godt eksempel på en ny næring innen bioøkonomien, skriver professor Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Store forventninger

Det er ikke små forventninger som stilles til fremtidens bioøkonomi. Den skal overta som produksjonsmessig drivkraft i en verden som i en ikke altfor fjern fremtid har uttømt ressursene av petroleumsprodukter som olje og gass, og som i 2030 har en befolkning på godt over åtte milliarder mennesker. Institutt for internasjonale miljø— og utviklingsstudier ved NMBU har formulert følgende utfordringer:

  • Bioøkonomien må trygge produksjonen slik at det til enhver tid er nok mat i verden.
  • Bioøkonomien må fungere slik at alle har tilgang til mat.
  • Bioøkonomien må holde produksjonen oppe uten å tære på ressursbasen (jord, biologisk mangfold).
  • Bioøkonomien må være dynamisk og tilpasningsdyktig slik at den leverer det som kreves også i en fremtid med endringer i behov og klima.

EU satser stort

EU har iverksatt et prosjekt de kaller Horizon 2020. Det er det største forsknings- og innovasjonsprogrammet EU noen gang har satt i gang, med et budsjett på nesten 650 milliarder kroner over en syvårsperiode frem til 2020. Målene for prosjektet er på mange områder sammenfallende med punktene utarbeidet av NMBU.

Det er nesten blitt en konkurranse om å være god i bioøkonomi, og det er veldig positivt

Norge har levd godt på rike oljeforekomster i flere tiår, og norske myndigheter har ikke stått i spissen for å pushe frem utvikling av ny teknologi for såkalt bærekraftig produksjon. Likevel har flere norske selskaper begynt å tenke bærekraftig produksjon.

Pilotanlegg for algeproduksjon

I sommer bevilget Stortinget seks millioner kroner til et pilotanlegg for produksjon av alger ved hjelp av CO2 og varme fra Mongstad. Algene er tenkt brukt i fiskefôr for å få en ny kilde til omega-3. Byggingen av det 300 kvadratmeter store testanlegget på Mongstad skal etter planen gjøres ferdig tidlig neste år. Deretter starter fem år med forskning før det eventuelt kan etableres et kommersielt anlegg for produksjon av marine alger. Universitetet i Bergen skal være eier av algepiloten, mens CO2Bio, et innovasjonsnettverk bestående av aktører fra næringslivet og forskningsmiljøer, vil være ansvarlig for driften.

Fra tre til veldig mye annet

Så var det det med «Alt som kan lages av olje, kan lages av tre», da. Når Forskningsrådet bruker uttrykket, er det blant annet med tanke på Borregaards bioraffineri. Borregaard har merket seg EUs mål om å bytte ut en betydelig andel kjemikalier basert på olje med produkter laget av fornybare råvarer innen 2020. Borregaards svar er det de selv omtaler som verdens mest avanserte bioraffineri. Med tømmer som råstoff, fremstilles biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff som erstatter oljebaserte produkter. Produktene kan brukes i produksjonen av matvarer, tabletter, kosmetikk, maling, tekstiler, bygningsmaterialer og mye annet.

– Det er nesten blitt en konkurranse om å være god i bioøkonomi, og det er veldig positivt. Det er mange hoder som jobber med bioøkonomi, og det gjør at vi kan finne løsninger på de utfordringer vi møter i fremtiden, sier forskningsleder Ragnhild Whitaker i forskningsinstituttet Nofima før Forskningsrådets konferanse onsdag.

Les også:

Se Aftenpostens matskribent spise kraftfôr

Soya til husdyr ble hjelp til 20.000 småbønder

Dette huset kan mye mer enn huset ditt