Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten
I dag gjennomgår ikke sakkyndigrapporter i foreldretvist-saker en uavhengig vurdering. Det bør de, mener leder for Barnesakkyndig kommisjon, Katrin Koch.
Hvert år bringes 2600 saker inn for tingretten fordi foreldre ikke blir enige om hvem som skal ha hovedomsorgen for barn og hvordan samværet skal være.
I mange av disse sakene blir foreldrenes omsorgskompetanse utredet av en sakkyndig som skriver rapport. Retten følger oftest den sakkyndiges vurdering.
– I dag er det ingen uavhengig, faglig vurdering av de sakkyndiges arbeid i foreldretvistsakene, påpeker Koch.
– En slik kvalitetsvurdering vil være et sikkerhetsnett både for de sakkyndige, for foreldre og barn og for domstolene når beslutninger i slike saker tas.
Hun leder Barnesakkyndig kommisjon som vurderer alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker før de kan brukes som grunnlag for beslutninger etter barnevernsloven.
Det er de samme barnefaglig sakkyndige - som oftest psykologer - som brukes både i saker etter barneloven (foreldretvister) og etter barnevernsloven (barnevernssaker).
Men det er bare rapportene som avgis i barnevernssakene som får en ekstern og uavhengig vurdering.
Lørdag skrev Aftenposten om en far, «Lars», som opplevde at han ble skjevt og usant fremstilt av en sakkyndig i en foreldretvistsak. Aftenposten har fått mange henvendelser fra andre foreldre som har samme erfaring fra foreldretvistsaker i retten.
Både dommer Hanne Signe Nymoen ved Oslo tingrett og advokat Thea Totland advarer om at enkelte psykologer som står på listen over godkjente sakkyndige ikke holder god nok faglig kvalitet.
- Les hva dommeren i Oslo tingrett mener: «Ofte er de mest anerkjente sakkyndige opptatt. Da må vi finne andre på listen.»
Kan ha store konsekvenser for barna det gjelder
– Det er svært viktig at både utredningsarbeidet og sakkyndigrapportene i foreldretvistsakene holder en høy faglig standard, sier Koch.
– Sakkyndigrapportene i barnevernssakene blir i tillegg også vurdert av nemndsmedlemmene i fylkesnemndene og meddommerne i domstolene som har tilsvarende faglig kompetanse, påpeker hun.
- Slik er det ikke i foreldretvistsaker, som også kan ha store konsekvenser for de barna det gjelder.
Kommisjonen vurderer 700–800 sakkyndigrapporter i barnevernssaker i året.
Å utvide ordningen til sakkyndig-rapporter i foreldretvistsakene vil antagelig innebære en fordobling av saksmengden for kommisjonen.
Evalueringsrapport: Behov for kvalitetssikring
Barnesakyndig kommisjon har bidratt til økt rettssikkerhet i barnevernssaker, i tråd med intensjonene, fastslo en evalueringsrapport fra konsulentformaet Agenda Kaupang i 2015.
I evalueringsrapporten ble sakkyndige, advokater, barnevernsledere og tingrettsdommere intervjuet. Gjennomgående mente de at det er god kvalitet på sakkyndigrapportene i foreldretvist-sakene og at rettssikkerheten er godt ivaretatt. Likevel mente de fleste at det var behov for bedre kvalitetssikring av sakkyndigarbeidet i disse sakene.
De som ble intervjuet ga uttrykk for at det er større forskjeller i kvalitet på sakkyndigrapporter etter barneloven enn etter barnevernsloven, og at barneperspektivet var svakere ivaretatt i barnelovsaker enn i barnevernssaker.
- Advokatens «nei-liste»: «Det er ikke alle barnefaglig sakkyndig jeg vil ha i en rettssak»
Til behandling i departementet
Særdomstolsutvalget, som avga sin innnstilling i fjor, foreslår at Barnesakkyndig kommisjon også bør vurdere sakkyndigrapportene i foreldretvistsaker (tidligere kalt barnefordelingssaker). Det går også kommisjonen selv inn for i sitt høringssvar.
Også Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP) støtter dette forslaget.
Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet sier evalueringen viste at kommisjonen har bidratt til å styrke tilliten til de sakkyndige, og at denne generelt er ganske høy.
– Men det er fortsatt rom for å styrke den, sier han.
Departementet er i ferd med å oppsummere høringsuttalelsene til NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder? i samarbeid med Justisdepartementet.
– Det er for tidlig å ta stilling til hvordan de ulike forslagene i utredningen skal følges opp, sier Skaug.
