«Alle gutta sloss for livet og hverandre»

Bagen jeg hadde rett bak hodet mitt, med ammunisjon og granater, fikk kulehull. Splinthåndgranaten jeg hadde i bagen fikk skutt av toppen. To av magasinene til automatvåpenet mitt hadde kulehull. Vi snakker om flere én-centimeters bom på hodene våre.

Marit Rye Ramberg kom fra sivil utdannelse via rolle som pressemedarbeider til oppdrag i Tsjad og Afghanistan. Hun var selv redd for å bli "syk" når hun kom hjem. I stedet føler hun seg sterkere.

Kamp på liv og død. Dag etter dag. Slik skildrer veteraner som Jørgen Bull og Christian Slinning virkeligheten på bakken i Afghanistan.

Aftenposten har intervjuet dem fordi stadig flere nordmenn forbinder det å være veteran, med å være psykisk syk.

Aller flest tenker på dem som helter, men andelen som tenker på dem som syke øker kraftig, viser en meningsmåling Forsvarsdepartementet har fått utført gjennom Ipsos MMI.

Det bekymrer forsvarsministeren. Og det skaper fortvilelse blant veteranene selv.

Hjemme i Norge lar Jørgen Bull være å fortelle at han er veteran. Han som har vært i Kosovo og i Afghanistan flere ganger, sier det blir "noe halvkleint" over det. Noe "huff", sier han. Men egentlig er han stolt. Veldig stolt. Det er også Marit Rye Ramberg og Christian Slinning.

Les veteranenes historier:

Jørgen Bull:

Marit Rye Ramberg:

Christian Slinning:

Leter etter miner langs E16

I februar bragte Aftenposten historien om Terje Sæterbø og Paul Smines. Når de kjører mellom Oslo og Bergen sjekker de kantene langs E16 for veibomber.

De har gjort det før, som soldater for Norge på oppdrag i krigssoner. Siden har de bare ikke klart å slutte.

Omtrent samtidig fortalte VG Helg om Lasse Bolle. Han holder til i et lite hus i skogen i Vestby i Akershus. I likhet med broren og krigshelten Trond Bolle, som etter å ha blitt drept i Afghanistan fikk tildelt Krigskorset med sverd for sin flerårige helteinnsats, er Lasse Bolle veteran.

"En daglig kamp for å beholde vettet"

Før var han en fryktløs soldat. Nå, i huset i skogen, våkner han om natten med mareritt om krigen. Hver dag frykter han at noen skal komme gjennom skogen og drepe ham. "Det er en daglig kamp for å beholde vettet,", sa Lasse Bolle til VG.

Det er gjerne slik avislesere møter veteraner. Soldater som har vært på utenlandsoppdrag for Norge. For FN og NATO. For å skape og trygge fred. Med fare for eget liv. Og som senere står frem med sine psykiske lidelser, og en fortvilet kamp med norske myndigheter for å få den hjelp og erstatning de mener de har krav på.

Er først og fremst helter

Jevnlig sjekker Ipsos MMI for Forsvaret hvordan nordmenn ser på veteraner. Det er både hyggelig og mindre hyggelig lesning.

I løpet av et halvt år, fra juni 2012 til januar 2013, øket prosentandelen som mener beskrivelsen "helter" passer for veteraner, fra 58 til 60.

Enda flere, 73 prosent, opplevde dem i januar som "kompetente", 74 mente de "utviste mot", og 83 prosent at "de gjør en innsats for Norge". Bare 1 prosent mener de ikke utviser mot.

Men fra juni 2012 til januar 2013 økte prosentandelen som forbinder betegnelsen "pyskisk syk" fra 18 til 32 prosent.

Andelen som mener veteraner "krever mye av samfunnet" økte fra 8 til 15 prosent, at de er "personer med problemer" fra 14 til 31 prosent.

«Ingen diagnose»

— «Veteran» er ingen diagnose. Det er en hedersbetegnelse, har forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttalt flere ganger de siste månedene.

Men det er nettopp hennes eget engasjement for psykisk skadede veteraner, undersøkelser om veteraner hun har fått utført, og ikke minst skadede Libanon-veteraners kamp for rettferdighet, som forklarer nordmenns oppfatning våren 2013.

Christian Slinning i skuddveksling med Taliban i Nord-Afghanistan 2010. Kulen som får sanden til å sprute opp foran Slinning gikk i bakken rett foran ham.

Til sommeren kommer også en egen levekårsundersøkelse for et stort antall veteraner, som Forsvarsdepartementet har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å lage.

Samtidig kommer det jevnlig skremmende tall fra USA om selvmord blant veteraner.

— Soldat, ikke veteran

— Jeg pleier ikke fortelle at jeg er veteran. Jeg pleier å si at jeg er soldat, sier Jørgen Bull, offiser med adskillig krigserfaring.

- Hvorfor?

— Det er en ubevisst handling, i den forstand at jeg er usikker på hvordan folk vil reagere. De gangene jeg forteller det, er min opplevelse at det blir noe halvkleint. Noe huff. Folk vet ikke helt hva de skal si. Da blir det litt sånn at jeg ikke vil presse det på dem.

- Er det mange som gjør som deg?

— Jeg oppfatter at det er en del som har slike opplevelser. Som ikke nødvendigvis snakker om sin veteranbakgrunn. Det synes jeg egentlig er litt merkelig, sier Bull.

40 prosent føler seg sterkere

Afghanistan-undersøkelsen, som ble lagt frem midt i februar, viste at 6,2 prosent av veteranene fire år etter tjenesten har betydelige stressplager.

Det gir et omfang på gjennomsnittet for den norske, mannlige befolkningen.

40 prosent sier de føler seg psykisk sterkere etter å ha vært med på utenlandsoppdraget. De aller, aller fleste klarer seg bra. Veldig bra.

Omfanget av veteranens lidelser ligger ifølge undersøkelsen generelt rundt gjennomsnittet i befolkningen, til tross for at soldatene og offiserene er utsatt for til dels ekstreme opplevelser i et krigsherjet land.

Jon G. Reichelt, sjef ved Forsvarets Kontor for psykiatri og stressmestring, tror forklaringen er at påkjenningene utlignes av at det handler om den friskeste delen av befolkningen, håndplukkede soldater.

Tviler på senskadene

Men er fire år er for kort tid? Vil psykiske skader melde seg senere hos mange fler av veteranene.

Det tviler Reichelts kollega i Saniteten, Sverre Hougsnæs på. Det var ham som la frem Afghanistan-undersøkelsen.

- Statistisk sett vil flere komme til å slite med årene. Men det gjelder i samfunnet generelt. Personlig tror jeg ikke at en psykisk lidelse skyldes en gitt episode, fra år tilbake. Hvis den bryter ut et visst antall år senere, ligger det andre årsaker bak, eller de har i alle fall vært medvirkende, sier Hougsnæs.

— Opplever du et traume blir du der og da preget. Men det er ikke nødvendigvis innholdet i dette traumet som senere bryter ut som lidelse. Virkeligheten er mer kompleks enn dette, sier han.

Historiene har vært nødvendig

Thor Lysenstøen er generalsekretær i NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner).

Han synes det både er bekymringsfullt og veldig beklagelig at "veteran" for mange oppleves synonymt med "sykelig".

- Men dette er et resultat av hva det har vært fokus på i pressen. Som Afghanistan-undersøkelsen. Og det har vært helt nødvendig å ta igjen etterslepet, det å finne ut av hvordan det står til med i alt 100 000 norske veteraner fra en lang rekke internasjonale oppdrag. Det har vært et helt nødvendig fokus på psykiske skader. Vi må vite hva vi prater om, om det er 5 eller 30 prosent som sliter.

— Hverken departementet eller vi ønsker at konklusjonen skal bli at veteraner er syke. Veteraner er tvert i mot en ressurs for samfunnet. Jeg antar at 95 prosent har ikke problemer over tid, eller ikke overholdet.

Lysenstøen gir Strøm-Erichsen og generalmajor Robert Mood, dagens veteraninspektør, mye anerkjennelse for det som har skjedd de siste årene.

— Handlingsplanen for veteraner var et langt skritt i riktig retning. Og Mood har stor autoritet. Vi møter opp i hundretall når han holder foredrag, sier Lysenstøen.

Veteransjefen skyter ikke på media

Generalmajor Robert Mood har vært observatør i Midtøsten og FN-utsending til det krigsherjede Syria.

Han har vært sentral i forberedelsene til handlingsplanen, og er i dag Forsvarets generalinspektør for veteranene.

Norge må bli mye flinkee til å se veteranene, sier generalmajor Robert Mood, selv veteran fra bl.a. oppdrag som FN-utsending til Syria.

Slik kommenterer han folks oppfatning av veteranene som "syke":

— Det er flere grunner. En er at vi har for mange personer som opplever at de ikke har fått den oppfølgingen og anerkjennelsen som de fortjener. En annen at Forsvaret må bli flinkere til å fortelle åpent om de gode historiene. Jeg tror det er et sug i befolkningen etter å skjønne og vite hva soldatene har vært med på. Det vil øke anerkjennelsen, sier Mood

— En tredje ting er at så lenge vi deltar i krevende operasjoner utenlands, så vil de ha sin pris. Hvert bidrag til å redusere tallet på veteraner som ikke får den oppfølging og anerkjennelse de har behov for og fortjener, som lavterskeltilbud i alle landsdeler gir færre å skrive om.

- Samtidig er det ingen grunn til å skyte på media. De skriver om dette fordi vi ikke er flinke nok på oppfølging og anerkjennelse. Det må starte hos oss, sier Mood.

Frir til ordførere

Onsdag markeres det som både er blitt en frigjørings- og en veterandag. I den forbindelse har Mood henvendt seg til samtlige av landets ordførere.

— Jeg har per mail og brev oppfordret dem til å holde en mottakelse for veteranene i kommunene den 8. mai. Det er blitt positivt mottatt, sier han.

- Hva skal til for å snu dette?

— Det desidert viktigste er å jobbe videre med lavterskeltilbudet, der soldatene som har vært ute får hjelp til å ta de vanskelige samtalene, oppsøke stressmestring, før de får en diagnose. Det andre er at vi som nasjon, jeg bruker så store ord bevisst, må bli mye flinkere til å se disse menneskene. Lokalsamfunn må gi uttrykk for at de er stolte av Per og Kari som har vært ute, som er blitt skutt på, på for meg og deg, som det heter i Forsvaret, på våre vegne, sier Mood.