Norge

- Jeg brukte «doula» fordi jeg var livredd for å føde

Stadig flere gjør som Ingrid Nordby og kjøper seg jordmortjenester for flere tusen kroner.

I tiden før fødselen kunne Ingrid Nordby få angstanfall av nervøsitet for den forekommende fødselen. Da kunne hun ringte doula Madeleine Gran (til venstre) som beroliget henne. Sammen øvde de på fødselen. Foto: Privat

  • Synne Hellum Marschhäuser

Emil, som nå er to og et halvt år gammel, ble storebror til Ronja for ti uker siden. Da trengte ikke Nordby fødselshjelp. Foto: Dan P. Neegaard

Da tobarnsmor Ingrid Nordby skulle føde første for gang to og et halvt år siden, var hun livredd. Derfor hadde hun med seg en såkalt doula under fødselen. En doula er en fødselshjelper/fødselscoach, som man kan leie inn privat.

— Jeg hadde ikke tenkt at fødselen var noe jeg skulle grue meg til, for jeg så på fødsel som noe naturlig. Men da jeg ble gravid kunne ikke skjønne hvordan det skulle gå bra å føde. Jeg var dritredd, sier Nordby.

— Jeg var i tillegg alene, barnefaren og jeg bodde ikke sammen på det tidspunktet, sier Nordby.

Ingrid Nordby er for mange kjent fra TV-serien «Hotel Cæsar» og rollen Benedicte Brubak.

Ingrid Nordby var veldig redd før hun fødte Emil. Derfor brukte hun mellom 6000-8000 kroner på fødselshjelp. Foto: Audun Magnæs

Hun hadde på forhånd hørt at jordmødrene går ut og inn, og forsvinner hvis det skjer noe et annet sted. Nordby ville ha med seg noen som kunne alt, og kunne være tilstede hele tiden under fødselen. Derfor leide hun inn doula Madeleine Gran for mellom 6000-8000 kroner.

Fødselen varte i 40 timer, Nordby hadde med seg doula Gran, mannen og moren sin.

— At hun var der, var helt fantastisk. Hun var med overalt, til og med på do. Jeg ble massert når jeg hadde vondt, og fikk hjelp med pusteteknikk. Fødselen var forferdelig lang og tung, men jeg hadde en god opplevelse, sier Nordby.

Madeleine Gran sier hun ser en liten økning i gravide som kontakter henne, men forteller at å bruke doula er ganske nytt i Norge.

— Jeg har vært doula i New York i fire-fem år, der var det mange som brukte fødselshjelp. Jeg tror ikke alle fødende som har fødselshjelp er redde, men jeg tror de ønsker seg en fødsel som føles tryggere. Jordmødre er ofte frem og tilbake, og bytter vakt. Det samme med sykepleierne og legene, sier Gran.

En kvinne som støtter en annen kvinne og hennes partner i forbindelse med fødsel er en doula, ifølge Norsk Doulaforening. Du trenger ikke ha noen utdanning for å være en doula, men Gran har vært gjennom flere kurs.

- Fortvilte gravide ringer

Marit Heiberg, leder av Den Norske Jordmorforening, sier ganske få bruker doula under fødsel. Samtidig er det ikke uvanlig å gå til privat jordmor for svangerskapskontroll, flere private tilbydere har kommet til de siste årene.

- Spesielt i de store byene er ikke kapasiteten til jordmødrene god nok, vi får telefoner fra mange fortvilede gravide som ikke får time offentlig fordi kapasiteten er for dårlig, sier Heiberg.

Marit Heiberg mener det trengs flere jordmorstillinger i kommunene. Gravide får rett og slett ikke et godt nok tilbud i den offentlige svangerskapskontrollen, mener Heiberg. Foto: Den Norske Jordmorforening

I går fortalte vi om indiske Daksha Vats, som syntes det var en skuffelse å føde i Norge. Hjemme i India var hun blitt fulgt opp av en gynekolog de første månedene av svangerskapet. Da hun kom hit hadde hun problemer med å finne en jordmor i bydelen sin, derfor gikk hun til en privat jordmor.

Å føde i Norge ble ingen god opplevelse, forteller Vats.

Som gravid i Norge får man tilbud om åtte kontroller gjennom svangerskapet, en med ultralyd.

— Ifølge retningslinjer fra Helsedirektoratet skal man kunne velge å kunne gå til jordmor eller lege gjennom hele svangerskapet, eller en kombinasjon, hvis man ønsker det. Mange har ikke den valgmuligheten, fordi det er for få ansatte jordmødre i kommunen. Man skal kunne velge å følges opp av én person gjennom hele prosessen, sier Heiberg.

Kjøper man svangerskapskontroll privat, kan man gå til kontroll så tidlig som man ønsker, ifølge Heiberg.

— Er du for eksempel gravid i Bergen, og ikke har noen spesielle komplikasjoner, får du ikke time hos jordmor før i uke 24. Da har over halve svangerskapet gått, og det er lang tid, spesielt for nygravide som har mange spørsmål. Det man finner på nettet kan være direkte feil eller skadelig, sier Heiberg.

Gravide får rett og slett ikke et godt nok tilbud i den offentlige svangerskapskontrollen, mener Heiberg.

— Det er 269 jordmorstillinger totalt i kommunene i Norge, det betyr at det ikke en gang er én hel stilling per kommune. Vi må ha flere jordmorstillinger. At vordende mødre ønsker å møte færre personer i løpet av svangerskapet, det skjønner jeg, sier Heiberg.

Har du en opplevelse vi bør høre om? Send oss en epost!

- La seg ikke i hva jordmødrene gjorde

I tiden før fødselen kunne Ingrid Nordby få angstanfall av nervøsitet for den forekommende fødselen. Da ringte hun doula Gran som beroliget. Sammen øvde de på fødselen.

— Hun er som en trener, både på forhånd og underveis i fødselen, sier Nordby, som vil legge til at hun samtidig syntes de ansatte på Bærum sykehus var veldig flinke og greie.

— De lot meg snakke med en psykiatrisk sykepleier på forhånd, og jeg fikk være på sykehuset selv om jeg hadde for lite åpning, fordi jeg var redd. Et sykehus er et sykehus, de har ikke kapasitet til å være med deg hele tiden, sier Nordby.

De ansatte reagerte litt da hun spurte om hun kunne ha med seg fødselshjelp, forteller Nordby.

- Det er ikke normalt, men de var fleksible og lot meg ha henne med. Underveis skjønte de at det var bra, og hun la seg ikke i hva jordmødrene gjorde, sier Nordby.

Emil, som nå er to og et halvt år gammel, ble storebror til Ronja for ti uker siden. Da trengte ikke Nordby fødselshjelp.

— Jeg var ikke lenger redd, og Ronja skjøt ut som en rakett, sier Nordby.

- Vanskelig å oppdage feil

Cathrine Trulsvik er jordmor for private Jordmorteamet og www.jordmor1.no. Hun forteller at bedriften vokser, og at det viser at behovet for et tilrettelagt og individuelt tilpasset omsorgstilbud gjennom svangerskap og fødsel er stort.

— I Norge som i andre land er det sånn at det hjelper å ha penger. Vi har heldigvis en grunnholdning som sier at vi skal behandle alle likt, og at alle skal få samme tilbud. Når det går utover individualitet og derfor kvalitet, må man si i fra, sier Trulsvik.

Mange trenger kontinuitet, mener jordmor Cathrine Trulsvik. Det er enklere å oppdage avvik hvis man går til samme person hver gang, mener hun. Foto: Privat

Hun mener det offentlige tilbudet er for dårlig.

— Gravide kommer til oss fordi de har innsett at hvis de skal ha et godt svangerskap, føle seg trygge, være forberedte til fødsel og få en best mulig start, må de gjøre noe selv. Det er sterke kvinner som kommer til oss, ikke alle har de samme ressursene og det er leit, sier Trulsvik.

- Sannsynligvis er det sånn at de aller fleste som føder i Norge er fornøyde med oppfølgingen, og føler seg trygge av andre grunner. De tilegner seg kunnskapen selv. Men det er nok flere enn vi aner som trenger en kontinuitet, sier Trulsvik.

Blir man ikke fulgt opp av samme jordmor eller lege gjennom svangerskapet, kan man falle mellom to stoler, ifølge Trulsvik.

— Mange tror at en ultralyd holder. At blodtrykket stiger, at barnet ikke er så aktivt i magen, det er enklere å oppdage hvis man er hos samme person hver gang. Med kontinuitet tør gravide å spørre om det de lurer på, og de trenger ikke fortelle hele historien på nytt flere ganger, sier Trulsvik.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Jordmødre advarer mot lav bemanning: Kvinne måtte føde alene

  2. KRONIKK

    Lytt til jordmødrenes advarsler

  3. NORGE

    Over hele landet demonstrerer kvinner mot dårligere fødetilbud. I Oslo kuttes det nå i tilbudet til de mest sårbare gravide.

  4. FORELDRELIV

    – Jeg skulle ønske samfunnet så på fødselen som en normal hendelse

  5. NORGE

    Hun sluttet med snus da hun ble gravid. Men hvor mange som fortsetter, har helsemyndighetene ingen oversikt over.

  6. MENINGER

    Færre føder, så hvorfor har kvinneavdelingene fått for mye å gjøre?