I 1974 gjorde Sverre Simonsen sitt første funn: En flintklump som hadde blitt brukt som råmateriale til pilspisser. Den pirret nysgjerrigheten hans. De neste årene kunne han knapt snu et jordstykke eller grave en grøft uten at han kikket litt ekstra etter. Pilspisser, økseemner, keramikkskår og andre gjenstander av flint har dukket opp med ujevne mellomrom helt frem til i dag.

– Hver gang jeg var ute i hagen eller i potetåkeren, passet jeg på å kikke etter. Jo mer jeg fant, desto mer interessert ble jeg, forteller snekkeren og småbrukeren på Tromøya utenfor Arendal.

Sverre Simonsen med ett av de sjeldne funnene fra tomten sin; et emne til en firesidig flintøks. Han husker fortsatt nøyaktig hvor han plukket opp denne gjenstanden: På ca. 40 cm dybde inntil husveggen da dreneringen til huset skulle utvides.
Svein Vatsvåg Nielsen

Funnet 400 gjenstander – trigget forsker

Til slutt hadde Sverre Simonsen en samling av rundt 400 gjenstander. Etter hvert erkjente han at han ikke kunne sitte på samlingen og troppet opp hos fylkeskommunen med gjenstandene. Det tok ikke lang tid før historien om funnene nådde Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Svein Vatsvåg Nielsen. forsker ved Kulturhistorisk Museum.
Mårten Teigen

– Det er ikke ofte vi får høre om slike funn. Det var en kjempemulighet til å få dokumentert nøyaktig hvor gjenstandene er blitt funnet. Som arkeolog var det mye som trigget meg ved dette funnet, forteller stipendiat Svein Vatsvåg Nielsen.

Nielsen forsker på økonomiske strategier i yngre steinalder i Sør-Norge, og han mener dette funnet vil få stor betydning for forskningen på feltet. Nylig besøkte han gården til Sverre Simonsen og fikk en omvisning til de forskjellige funnstedene. Han har ikke problemer med å se for seg hvilke liv som en gang må ha vært der.

– De som bodde der, må ha livnært seg hovedsakelig av fangst og jakt. De jaktet nok på havpattedyr som sel, og jeg tror nok de var ganske bofast. Kanskje dreide det seg om totalt rundt 25 personer.

Et utvalg av funnene fra Tromøya som nylig ble levert inn. Totalt ble det levert inn rundt 400 gjenstander. Her ser vi økseemnet øverst. Fra venstre en steinøks, en flekkekjerne av flint, en flekke av flint, deretter tre pilspisser av flint og en av skifer. Til høyre er to av keramikkskårene, som også er fra yngre steinalder.
Svein Vatsvåg Nielsen

Bosetningsplass fra yngre steinalder

Arkeologene kunne nemlig raskt fastslå tidsperioden vi befinner oss i. Gjenstandene er fra yngre steinalder, det vil si rundt 4200 år gamle. Alt tyder på at det har vært en bosetningsplass omtrent der huset til Sverre Simonsen står i dag.

– Det var mine besteforeldre som bygde huset, og i dag kan vi vel si at det ble bygd på historisk grunn.

Sverre Simonsen har bodd hele sitt liv på gården på Tromøya. Siden 1970-tallet har han vært bevisst på at det må ha bodd noen der flere tusen år før hans bestefar bygde huset.
Svein Vatsvåg Nielsen

Det er nemlig ikke mange slike bosetningsplasser fra steinalderen som er kjent fra Sør- eller Østlandet. Derfor gir funnene ny kunnskap til arkeologene og historikerne.

– Plassen og funnene gir oss en god del kunnskap om hva som skjer langs kysten på den tiden. Det er på denne tiden de gamle fangsttradisjonene forsvinner og det oppstår gårder hvor jorden blir dyrket, forteller Nielsen.

Simonsen har opp gjennom årene forsøkt å oppbevare gjenstandene noenlunde systematisk. Men forskriftsmessig har det ikke vært, må han innrømme.

– Jeg måtte smile litt da arkeologene kom og skulle kikke på dem. De tok på seg hvite hansker og håndterte dem med andakt og følelse.

Kanskje blir det utstilling

I høst overleverte han alle funnene til Aust-Agder fylkeskommune, i tråd med kulturminneloven. Den fastslår at alle arkeologiske kulturminner fra før 1537 tilhører staten.

– Det er jo litt artig å tenke på at det jeg har holdt på med kan gi ny kunnskap, sier Sverre Simonsen.

Dette er noen av pilspissene som er funnet. De er velkjente typer fra yngre steinalder og ble brukt i Sør-Norge fra ca. 4000 til 2350 før vår tidsregning. Funnene fra Tromøya kan dateres til ca. 2400–2100 før vår tidsregning (før Kr.). Disse er dermed blant de yngste vi vet om av denne typen pilspisser.
Svein Vatsvåg Nielsen

Arkeolog Ingvild Paulsen hos fylkeskommunen forteller at hun har kjent til funnene en stund. Simonsen leverte også inn noen gjenstander på 1970- og 80-tallet. Men nå er hele samlingen i arkeologenes varetekt. Forhåpentlig kan offentligheten også kunne studere dem snart. Det er allerede opprettet kontakt med Aust-Agder museum.

– Vi ønsker å stille ut de innleverte gjenstandene lokalt før de sendes til Kulturhistorisk Museum, som er vårt forvaltningsmuseum, opplyser Paulsen.

Inntil det skjer, kan det godt hende at samlingen blir supplert. Sverre Simonsen rusler fortsatt rundt på den 50 mål store eiendommen og kikker ned i jorden for å se om noe spennende dukker opp i synsfeltet.

– Jeg har ikke sluttet å lete, forsikrer han.