Regjeringen stopper høyskoler som vil bli universiteter
Nesten halvparten av dagens studenter ved de statlige høyskolene kan bli universitetsstudenter, hvis høyskolene får det som de vil. - Vi er bekymret for kvaliteten, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H).
Etter kvalitetsreformen i 2003 kunne høyskoler, hvis de oppfylte visse kriterier, bli universiteter. Men etter at Norge på ti år har fått fire nye universiteter, sier den nye regjeringen foreløpig stopp «inntil nye universitetsopprettelser er evaluert», som det heter i regjeringsplattformen.
— Vi synes vi ser at veldig mange høyskoler har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier, og vi er bekymret for om det bidrar til økt kvalitet. Inntil vi har fått svar på den bekymringen, vil vi ikke tillatte nye universiteter, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H).
Samtidig ønsker eller vurderer flere å søke om å bli universitet:
*Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ønsker å sende universitetssøknad i 2015.
*Høgskolen i Bergen har ambisjon om å bli universitet innen 2020.
*Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som slår seg sammen fra nyttår, har ambisjoner om å bli universitet.
*Høgskolen i Telemark vurderer å slå seg sammen med Universitetet i Agder.
Frp vil ha kun 12 universiteter - ingen høyskoler
I 2012 hadde disse nesten 38 000 studenter. Det er 44 prosent av studentene ved de statlige høyskolene. Studentene ved det som kalles «statlig vitenskapelige høyskoler», for eksempel Norges Handelshøyskole, er ikke medregnet.
Studentene protesterer
Ved HiOA kjører de på som før, selv om studentene også har protestert mot universitetsplanene. De frykter at grunnutdanningene blir skadelidende.
— Regjeringsplattformen er ikke til hinder for oss i vårt arbeid. Vi fortsetter som planlagt for å sende søknad innen utgangen av 2015, sier direktør Ann Elisabeth Wedø, som ikke tror studentene i det daglige vil merke noe til at de blir universitet.
Hvis de blir universitet, får de får lov til å opprette master- og doktorgradsprogrammer som de vil. Og de får høyere status.
— Vi vil bli universitet for å tiltrekke oss dyktige fagfolk og studenter og for å være en attraktiv samarbeidspartner på den internasjonale arena. Det vil øke statusen til yrkene vi utdanner til, og vi vil konkurrere på like vilkår når det gjelder utlysninger og tildelinger av stipendiatstillinger, sier hun.
Må ha mer forskning
For å bli akkreditert som universitet må du ha minst fem mastergradstudier og rett til å tildele doktorgrader på fire fagområder. HiOA jobber nå blant annet med å få opp forskningsaktiviteten.
- Kan ikke dere konsentrere dere om undervisning, og universitetene om forskning?
— Det er en skummel vei å gå inn på. Det er viktig at undervisningen er tett koblet til problemstillinger det forskes på.
Vil stige i gradene
I en rapport beskriver NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) en dynamikk der mange institusjoner ønsker å stige i gradene: Fagskoler vil bli høyskoler. Høyskoler vil bli universiteter, ofte ved å fusjonere med et universitet eller andre høyskoler.
Har ikke ressurser til å kvalitetssikre universitetene
Ulike evalueringer har hevdet grunnutdanningene, ved enkelte høyskoler som har jobbet for å bli universitet, har blitt skadelidende.NOKUT skriver:
— Det er vanskelig å påvise en eventuell undergraving av kompetanse og utarming av grunnutdanningene. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at satsing på et eller flere områder nødvendigvis må gå ut over andre områder. Institusjonene har begrensede midler, og må i mange tilfeller prioritere.
