Vil gjøre det lettere for unge forskere å få fast jobb

Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen er bekymret for at unge talentfulle forskere rømmer til utlandet. Nå vil han innføre 300 åremålsstillinger med fast jobb i den andre enden.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får skryt fra forskere når han nå vil innføre såkalte innstegsstillinger for unge forskere.

Blant forskere er det nesten dobbelt så mange midlertidig ansette som i resten av arbeidslivet.

Såkalte innstegsstillinger, eller «tenure track», er vanlig i akademia over store deler av verden. Nå vil Regjeringen innføre dem i Norge også. Det innebærer at forskeren ansettes for et visst antall år, ofte 6–8. Hvis forskeren etter dette har oppnådd noen forhåndsbestemte kompetansemål, gir det automatisk rett til fast stilling.

— Dette er et viktig bidrag for å få gode unge forskere fra utlandet og beholde talenter i Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I dag rømmer norske talenter til utlandet fordi det er vanskelig å få fast jobb, ifølge kunnskapsministeren.

— Flere institusjoner sier at det er et problem at vi har en talentlekkasje, sier han.

Regjeringen vil innføre en forsøksordning med 300 innstegsstillinger, der universiteter og høyskoler kan søke om å få benytte ordningen. Saken blir behandlet i statsråd fredag.

Ros fra rektor

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), er positiv.

— Jeg synes departementet gjør et godt grep. Det er absolutt behov for nytenkning når det gjelder karriereveier i akademia. Denne ordningen bidrar til økt forutsigbarhet og at karriereveiene blir mer attraktive for dem som utdannes i Norge og for utenlandske forskere, sier han.

Han viser til Regjeringens ambisjoner om å utvikle flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge

— Da må vi ha attraktive karriereveier å tilby – karriereveier som kan konkurrere med de man ser i ledende forskningsnasjoner ellers i verden, sier han.

Nesten en av fem som jobber med forskning og undervisning i akademia, er midlertidig ansatt. Det er dobbelt så mye som arbeidslivet for øvrig.

Liv-Elisif Kalland, som representerer de midlertidig ansatte i UiOs styre, er positiv til et mer definert karriereløp. Men hun tror ikke innstegsstillinger alene vil løse problemet med midlertidighet.

Ikke flere stillinger

— Det blir ikke flere faste stillinger i den andre enden av dette, sier Kalland.

Hun sier at noen frykter A- og B-lag og spør videre:

— Hva med dem som ikke får innstegsstillinger? Kan de bare gi opp å bli professor?

Hun minner også om at midlertidige postdoktorstillinger, som ble innført på 90-tallet, også skulle være en vei mot fast jobb.

— Du får ikke fast stilling etter en postdoc. De fleste går videre til flere midlertidige forskerstillinger.

- Det blir ikke flere stillinger av dette, Røe Isaksen?

— Det blir ikke flere i seg selv, men det kan bli lettere for institusjonene å opprette flere. Det kan for eksempel være at de oppretter to innstegsstillinger i stedet for en fast stilling. Men dette erstatter ikke arbeidet mot midlertidighet, som vi kommer til å fortsette.

Kommer til kort

Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet sier følgende:

— Hvis dette fører til mindre bruk av midlertidighet, er det positivt. Kanskje det er et virkemiddel for å komme bort fra uforpliktende postdoc.-løp.

Økonomisk institutt ved UiO rekrutterer fra hele verden. Men de taper ofte konkurransen om de beste hodene, forteller leder Nils-Henrik von der Fehr.

— Folk tenker «jøss, her er det bare fire år og ikke noe løfte om å få bli, uansett hvor bra jeg gjør det». Ofte anbefaler veilederen deres dem å velge noe sikrere.